Nyheter:
Norge er opptatt av sikkerhet ved amerikansk reduksjon i Afghanistan
USA varsler at de vil hente hjem 2500 soldater i Afghanistan og 500 soldater i Irak. Norge er i tett dialog med Nato om Afghanistan-bidraget og allierte om Irak-bidraget, opplyser forsvarsministeren.
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Amerikanske myndigheter har annonsert ytterligere reduksjoner i sine styrkebidrag i Afghanistan og Irak i nær fremtid. Amerikanske styrker reduseres til 2500 i hvert av landene. Norge har i dag om lag 90 personell i Afghanistan og om lag 40 personell i Irak, skriver forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i en e-post til Forsvarets forum.
Tirsdag uttalte fungerende forsvarsminister i USA, Christopher C. Miller, at landet reduserer styrkebidragene i Afghanistan og Irak. I dag er det amerikanske bidraget i Afghanistan på 4500 personer og i Irak på 3000 personer.
Bakke-Jensen: Opptatt av sikkerheten
– Vi har tett dialog med våre allierte i Nato om Afghanistan. Vi følger prinsippet om at vi gikk inn i Afghanistan sammen og trekker oss ut sammen, sier Bakke-Jensen til Forsvarets forum om deres vurderinger i lys av den amerikanske kunngjøringen.
I Afghanistan har Norge et spesialstyrkebidrag til Resolute Support Mission på omtrent 60 personer og er ledende nasjon for det militære sykehuset i Kabul med rundt 35 personer.
Forsvarsministeren legger til at de også i Irak, der Norge bidrar i den amerikanskledede anti-ISIL-koalisjonen, tar stilling til bidraget i dialog med andre allierte og i lys av utviklingen på bakken. I Irak har Norge et vakt-og sikringslag ved Ain al-Assad-basen i Anbar-provinsen og rundt ti offiserer som inngår i et rådgivningsteam i Bagdad.
– Fra norsk side vil vi være opptatt av at sikkerheten fortsatt ivaretas på en forsvarlig måte selv om USA skulle gjennomføre nedtrekk i angitt størrelsesorden, skriver Bakke-Jensen, og fortsetter:
– Det foregår diskusjoner også i Nato angående fremtiden til alliansens innsats i Afghanistan, men det er for tidlig å si hvilke implikasjoner et eventuelt amerikansk nedtrekk vil ha for dette. Regjeringen vil opprettholde dialogen med USA og andre allierte, og følge den videre utviklingen nøye, avslutter Bakke-Jensen.
Fortsetter oppdragene
Miller sa tirsdag under pressekonferansen at de amerikanske styrkene i begge landene skal være i stand til å fortsette oppdragene uten at kapabilitetene reduseres. Uttrekningen skal skje frem mot 15. januar.
Fem dager etter, 20. januar, tar Joe Biden over som president.
Den fungerende forsvarsministeren er selv veteran fra begge konfliktene, ifølge TIME. Under pressekonferansen tirsdag viste han til at flere enn 6900 amerikanere har mistet livet i konfliktene i de to landene og at 52.000 har blitt skadet. Uttrekningen er i tråd med president PDonald Trumps lovnad om å få amerikanske styrker hjem fra de «evige krigene».
Flere aktører, deriblant amerikanske politikere og Nato, har advart mot en rask og ukoordinert uttrekning fra Afghanistan. Republikanernes flertallsleder i Senatet, Mitch McConnell, advarte nylig Trump mot en tilbaketrekning. Han mener det vil gi ekstremistgrupper en stor propagandaseier og ønsker ikke at USA vender ryggen til sine samarbeidspartnere.
– Vi står overfor en vanskelig avgjørelse. Vi har vært i Afghanistan i nesten 20 år, og ingen Nato-allierte ønsker å være der lenger enn nødvendig. Samtidig kan prisen for å trekke seg ut for tidlig eller uten samordning bli svært høy, sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg i en uttalelse.
