CRU-soldater flyktet fra Kabul – starter et nytt liv i Norge

– Først og fremst er de ekstremt takknemlige for å ha kommet til Norge. De innser at de har fått en unik mulighet til å skape et bedre liv for seg og sin familie. De fleste har vokst opp i et land som har vært i krig siden de ble født. Dette er kanskje første gang de ikke trenger å se seg over skulderen, sier oberst Brage Larssen fra Forsvarets spesialstyrker.

Gjennom flere år har han jobbet tett med personellet fra den afghanske spesialpolitiavdelingen Crisis Response Unit 222 (CRU). Han var med å opprette avdelingen i 2007 og har senere sittet som styrkesjef for de norske spesialstyrkene i Kabul.

I midten av August evakuerte Norge rundt 1100 personer fra Afghanistan. Om lag halvparten av disse hadde tilknytning til CRU eller var i familie med de afghanske operatørene.

Nylig gjennomførte personell fra Forsvaret en såkalt mellomlanding for CRU-personellet. Denne er basert på erfaringene med hvordan man tar imot norske soldater som har tjenestegjort i utlandet.

– Vi følte det var viktig at det var et kjent ansikt fra Forsvarets side som sto for den formelle mottagelsen, sier Larssen.

Sammen med nestkommanderende for Forsvarets spesialstyrker, Christian Harstad, ønsket han det afghanske personellet velkommen til Norge. På mellomlandingen deltok også operatører fra Forsvarets spesialkommando og Marinejegerkommandoen - de to avdelingene som har jobbet tettest med CRU siden oppstarten.

– Vi var med fordi vi kjenner de best og vet hva de har vært med på. Jeg har jobbet med veldig mange av de før, og det var mange kjente ansikter i lokalet. Det var et hjertelig gjensyn på alle måter, sier han.

Venter på bosetting

CRU-personellet kom til Norge i August, som overføringsflyktninger. De har blitt plassert på tre ulike mottak hvor man sikrer identitet og avklarer beskyttelsesbehovet. Deretter blir afghanerene plassert i kommunene hvor de skal bosettes.

Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) som har hovedansvaret for at de blir integrert i det norske samfunnet.

– Vi var veldig tydelig på at dette ikke er vårt ansvar. Men vi fikk veldig gode tilbakemeldinger på at Forsvaret bidrar med den kompetansen vi har som er unik på veteranivaretagelse, forteller Larssen.

Forsvarets forum har fått innsyn i et dokument hvor Justisdepartementet ber Forsvaret om å støtte UDI i oppfølgingen av det afghanske personellet. I mellomlandingen deltok blant annet personell fra Forsvarets veterantjeneste, Forsvarets institutt for militær psykiatri og stressmesting samt personell fra spesialstyrkene.

Gruppen ble ledet av oberst Brage Larssen.

– Psykiateren snakker om normale reaksjoner på krevende hendelser. Flere kunne fortelle at de sov litt dårlige om natten, hadde mareritt og tunge tanker. Men vi opplevde at de allerede var godt ivaretatt av helsepersonell på mottakene, forteller Larssen.

– Da handlet det om forsterke budskapet om at det ikke er flaut å be om hjelp og at det er lov å prate om følelser. De har tilgang til et proft apparat som har som oppgave å integrere dem i det norske samfunnet så raskt som mulig.

Bekymret for kollegaer i Afghanistan

Norge klarte å evakuere om lag halvparten av CRU-personellet fra Kabul når Taliban tok makten i august. I samtalene uttrykte afghanerene bekymring for sikkerheten til kollegaene som ble igjen.

– Mange av dem har daglig kontakt med CRU-personell i hjemlandet som sier at de er i fare. Situasjonen i Afghanistan er kaotisk, men vi har ingen bevis på at de konkret forfølges eller at de er i større fare enn andre afghanere. Men det kan endre seg fra dag til dag, sier Larssen.

CRU-personellet lurte også hva Forsvaret kunne gjøre for å hjelpe de som er igjen i Afghanistan. Svaret var at Norge ikke lenger driver med assistert utreise fra Afghanistan og at dette er en avgjørelse som norske myndigheter har tatt og ikke Forsvaret selv.

– Kriteriet som ligger til grunn nå er det samme som for alle andre som søker asyl i Norge - nemlig at det må ta seg til den norske grensen selv. Det var ikke hyggelig å stå der og gi den beskjeden, men de satte pris på at vi var ærlige med dem.

Les mer: FD har mottatt 466 søknader fra afghanere som ønsker opphold i Norge

– Oppdraget deres er over

Mellomlandingen skjedde i tett samarbeid med UDI, de ansatte på mottakene, personell fra kommunalt helsevesen og politiet. Programmet for mellomlandingen besto av to deler. Den første delen var satt av til å informere personell som jobber på mottaket.

– Hensikten var å gi de mest mulig informasjon om CRU, hva de har vært med på, samt hva vi tror og mener er viktig i oppfølgingen av disse. Men først og fremst var budskapet at de ikke bør endre rutinene, dette er noe de kan fra før, sier Larssen

Del to av programmet besto av samtaler med personellet fra CRU.

– Det var en formell velkommen til Norge også fra Forsvaret sin side. Også var vi brutalt ærlige om prosessen de skal gjennom. Det de kan er å være soldater, men oppdraget deres er over og avdelingen er lagt ned. Veien til å bli norsk statsborger er ganske lang. De har fått midlertidig opphold, og kan få fast opphold etter fem år, sier Larssen.

Han forteller at mange av dem ønsket seg en jobb enten i Forsvaret eller politiet. Men der ligger det noen hindre i veien. For å jobbe i Forsvaret kreves det at man er norsk statsborger. Det blir man først etter å ha oppholdt seg i Norge i til sammen syv år, ifølge UDI.

– Selv om de gir uttrykk for at de ønsker å jobbe i politiet eller Forsvaret så er kanskje ikke det mulig. Så må de heller bruke de evnene og handlekraften de har til å bli best mulig integrert i samfunnet, sier Larssen.

Veteranforening for CRU-personell

Han beskriver flere sterke inntrykk i møtet med afghanerene som har kjempet skulder ved skulder med norske spesialsoldater gjennom 14 år.

Med til Norge var også familiemedlemmer og et stort antall mindreårige som allerede har startet i barnehage og skole. Minst 11 barn har blitt født etter ankomsten.

– Det gjør inntrykk å møte folk som er røsket opp med roten og er plassert på et annet sted i verden. Likevel evner de fortsatt å bry seg om andre. Da de fikk vite at jeg hadde fødselsdag sang de bursdagssangen på afghansk og ga meg en blomst. Det var både sterkt og rørende. Dette er personer som kom til landet uten noen ting.

– De fleste hadde ikke engang med seg en plastpose med klær.

Larssen sier at han også at han ble imponert over kunnskapen og profesjonaliteten i det norske mottakssystemet. Og ikke minst dugnadsånden i miljøene rundt mottakene.

– Lokalbefolkningen bidro med innsamling av klær, språkopplæring og kurs i norsk matlaging. Det var godt å se måten de ble tatt vare på, sier han.

Nå venter CRU-personellet på å få et nytt bosted. De betyr at de kan bli plassert i kommuner over hele landet. Som et tiltak for at de skal kunne opprettholde kontakten er opprettelsen av en CRU-veteranforening en mulighet som vurderes.

– Vi kan ikke tvinge noen til å bli med i en forening, men hvis det kommer som en anbefaling fra vår side er det stor mulighet for at de kommer til å ta tak i det. Det vil også gjøre det enklere for spesialstyrkene å opprettholde en relasjon til dem, sier Brage Larssen.

Helter i Afghanistan - starter på bar bakke i Norge

Han var selv med å opprette avdelingen, sammen med blant annet nåværende sjef for Forsvarets spesialstyrker, Torgeir Gråtrud. Fra utsiden fulgte Larssen Talibans overtagelse i Kabul som medførte at at CRU 222 måtte legge ned våpnene.

– Det vi lykkes med i den perioden vi var der har vi all grunn til å være stolt av. Vi fikk til å bygge opp avdelingen til en av de mest erfarne kontraterror-enhetene i verden. Hadde det ikke kommet en politisk kollaps i August så hadde avdelingen klart å videreføre oppdraget.

Larssen velger å fokusere på hva Forsvarets spesialstyrker fikk til årene de deltok i Afghanistan.

– CRU har bidratt til å gjøre Kabul og provinsene rundt litt tryggere hver eneste dag. Vårt budskap var at de har all grunn til å være stolt av det de har fått til og det var ikke deres skyld at det kollapset i august

Når personellet kom til Norge så er sirkelen på mange måter sluttet for Afghanistan-oppdraget. Likevel er det knyttet tette bånd mellom CRU og spesialstyrkene som Larssen håper man klarer å ivareta også i fremtiden.

– Det er ingen tvil om at dette er en viktig del av norske spesialstyrkers historie.

– Hva tenker du om forutsetningen deres for å skaffe seg et nytt liv i Norge?

– CRU var helter i Afghanistan, det hang plakater med bilder av dem i Kabul og de ble veldig satt pris på. Nå begynner de på bar bakke i et fremmed land med en annen kultur og et språk de ennå ikke kan. De gikk på mange måter fra «hero to zero» når identiteten deres ble revet bort.

– Men hvis de bruker egenskapene som gjorde de til dyktige soldater på riktig måte tror jeg de har gode forutsetninger for å lykkes. De er veldig opptatt av å bli gode borgere av det norske samfunnet.