Sivil interesse for hjerneskade-funn i Afghanistan-undersøkelsen

– Nå er det utrolig viktig å bruke det man har funnet ut i undersøkelsen for å komme til bunns i problematikken og se på hva som kan være nødvendige tiltak videre, sier Alexander Olsen til Forsvarets forum.

Han er klinisk nevropsykolog ved St. Olavs hospital i Trondheim der han jobber med å undersøke og følge opp personer med ervervet hjerneskade. I tillegg er han førsteamanuensis ved NTNU der de siden 2013 har holdt på med flere forskningsprosjekt om lette hodeskader.

77 med symptomer på mTBI

I Afghanistan-undersøkelsen som ble lagt frem 5. oktober, oppga 672 personer én eller flere hendelser med såkalte skademekanismer. Disse kan forårsake lette hodeskader (mild traumatisk hjerneskade, mTBI). Dette kan for eksempel være slag mot hodet, fall eller trykkbølge fra en eksplosjon.

174 svarte at de hadde endringer i bevissthetstilstand rett etter hendelsen. Av dem hadde 77 fortsatt symptomer som kan være knyttet til mTBI, som for eksempel hodepine, svimmelhet eller hukommelsesvansker da de svarte på undersøkelsen.

– Selv om dette er usikre data fordi undersøkelsen innebærer selvrapportering, har det likevel stor verdi som en første oversikt, sier Olsen.

Psykolog og forsker Hans Jakob Bøe i Forsvarets sanitet (FSAN) ledet arbeidet med den store Afghanistan-undersøkelsen. Han sier til Forsvarets forum at FSAN har vært i kontakt med NTNU og Alexander Olsen om et mulig felles forskningsprosjekt om traumatiske hjerneskader.

– Men vi kan foreløpig ikke love noe, det gjelder først å sikre finansieringen av et slikt prosjekt, sier Bøe og legger til at FSAN må sende en prosjektsøknad til ulike instanser. De som kan være aktuelle for å gi finansiering er departement, Forskningsrådet, FFI og ulike stiftelser.

Les også: Rødt-lederen: – Skandale at skadevirkninger på hjernen i krig ikke er bedre undersøkt

Vil samarbeide

Olsen ønsker et mulig forskningsprosjekt i samarbeid med Forsvaret velkommen.

– Vi har bygget opp en stor kompetanse i sivile fagmiljøer på hodeskader og vil selvsagt gjerne at den også kommer Forsvaret til gode på en enda mer systematisk måte.

– Samtidig bør det vurderes om Forsvaret fremover også bør styrke sin egen kompetanse på å kunne undersøke og følge opp personer i den mer akutte fasen.

Les også: Rødt-lederen: – Skandale at skadevirkninger på hjernen i krig ikke er bedre undersøkt

Alexander Olsen har tidligere jobbet halvannet år ved University of California, Los Angeles. USA har generelt hatt et mye større fokus på lette hodeskader, både innenfor idretten og hos krigsveteraner. Men Olsen sier amerikanske forskningsfunn ikke automatisk kan overføres til norske forhold. Blant annet fordi militære i USA som gruppe på flere måter er ulik norske militære.

– Derfor et det viktig at vi her i Norge gjennomfører vår egen forskning, sier han.

Militære er utsatt

– Vi vet også fra militære i andre land og befolkningen generelt at lette hodeskader er relativt vanlig. Eksempelvis forbundet med fysisk aktivitet, håndtering av kjøretøy og tungt utstyr, annen militær trening, og at rundt 20 prosent opplever langvarige plager. Forsvaret som en stor arbeidsgiver kan derfor ha nytte av økt kompetanse på kartlegging og behandling av mTBI, sier Olsen.

Les også: Tybring-Gjedde: – Beklagelig at det har vært for lite fokus på mulige hjerneskader hos veteraner

– Forsvaret som arbeidsplass har en del særtrekk, og det er viktig at det sivile hjelpeapparatet er kjent med spesifikke faktorer som kan være relevante for å bedre forstå veteraner og andre som søker hjelp, sier Olsen.

Han mener den forskningsbaserte kunnskapen fra sivile studier i Norge i stor grad kan være overførbar. Han sier at han har snakket med flere veteraner der spørsmålet om hodeskader har kommet opp.

– Dette bør absolutt få et større fokus og man bør øke bevisstheten i samfunnet om at pasientgruppen med langvarige plager etter lette hodeskader er av betydelig størrelse. Blant annet bør fastlegene få større kunnskap om temaet.

Gir økt sårbarhet

Nevropsykologen sier at plager som stammer fra lette hodeskader også kan overlappe og opptre sammen med symptomene på flere andre diagnoser, derfor må pasienten undersøkes på rett måte.

– Andre samtidige fysiske og psykiske plager gir økt sårbarhet for å utvikle langvarige plager etter lette hodeskader. Samtidig kan lette hodeskader gi økt sårbarhet for utvikling av andre plager.

Han sier at det også er vanskelig å dokumentere og vurdere skadens alvorlighet akutt når det gjelder de lette hodeskadene. Særlig er dette krevende i situasjoner der man ikke kan stoppe opp og gjøre en vurdering, men må fortsette det man holder på med, som for eksempel i enkelte former for operativ tjeneste.

– I Afghanistan-undersøkelsen brukes begrepet Mild Traumatic Brain Injury (mTBI). Men det er dessverre slik at «mild» traumatisk hjerneskade for noen kan ha omfattende konsekvenser, i verste fall kan man falle ut av jobb, skole og sosialt liv, så lette hodeskader må ikke undervurderes hvis de fører til langvarige plager.

Interesse fra veteranforbundet

Veteranforbundet Skadde i internasjonale operasjoner (SIOPS) har lenge ønsket et større fokus på traumatiske hjerneskader, sier rådgiver Arne Ørum til Forsvarets forum.

– Flere av våre medlemmer har vært interessert i temaet. Derfor inviterte vi for noen år siden Alexander Olsen til å holde foredrag for oss, sier Ørum og slutter seg til nevropsykologens budskap om at Forsvaret bør øke kompetansen sin på traumatiske hjerneskader, blant annet gjennom forskningssamarbeid med sivile eksperter på fagfeltet.