Brigadesjefen: – Tbilisi viste bredden i å være soldat

Kaos herjet i Afghanistan. Gjennom sommeren hadde provinshovedstad etter provinshovedstad falt til Taliban. 15. august flyktet president Ashraf Ghani, og Taliban-krigere inntok presidentpalasset.

På flyplassen i hovedstaden Kabul forsøkte desperate mennesker å komme seg ut av landet. Andre land var i gang med å evakuere egne borgere, diplomater og flyktninger. Norge var intet unntak, og kvelden 19. august lettet det første flyet med evakuerte norske borgere fra Kabul.

Samme kveld får sjefen for Brigade Nord, brigader Pål Berglund, en telefon. Oppdraget var å etablere et mottakssenter for de evakuerte i nabolandet Georgias hovedstad Tbilisi. Valget falt på Hærens hurtige reaksjonsstyrke på Rena leir i Østerdalen.

Mindre enn ett døgn senere var det norske styrkebidraget på 56 personer fremme og mottakssenteret i drift.

– Oppdraget var veldig annerledes enn mange andre vi har hatt, sier Berglund til Forsvarets forum to uker senere.

– Vi fikk jo oppdrag om å etablere et mottakssenter for alt fra norske diplomater til folk som flykter og foreldreløse barn, føyer han til.

Bli bedre kjent med Berglund: Han har svart på spalten «Morgendrillen»

– Viser bredden i det å være soldat

Natt til tirsdag 31. august sto Berglund på Gardermoen og ventet. Etter ti dager i Georgia var oppdraget utført, og soldatene var på vei hjem. De fikk følge av Brigade Nords personell i Kabul.

Berglund sier det var krevende oppgaver og sterke inntrykk i Tbilisi.

– Det viser bredden i det å være soldat, der den humanitære dimensjonen og omsorgsdelen kan strekke seg forbi det man vanligvis forbinder med å være soldat. Mens når vi forbereder oss på krig, så stiller det helt andre krav, sier han.

– Så vi er nødt til å favne hele det spekteret og utdanne soldater med god menneskelig ballast og etikk, understreker han.

Han forteller at de ennå ikke har evaluert den tekniske gjennomføringen av operasjonen. Men inntrykket så langt er at det har gått bra. Foreløpig er brigadesjefen mest opptatt av opplevelsene til de norske soldatene og de evakuerte.

– Det som går igjen hos alle jeg har snakket med, er at dette har vært et av de mest meningsfulle oppdragene de har hatt, sier Berglund.

Avgjørende med god ledelse

Likevel påpeker han at oppdraget viste styrken av å ha en brigade som kan koordinere mellom forskjellige bataljoner, samt en hurtig reaksjonsstyrke som kan rykke til ulike situasjoner på kort varsel.

Det var de hurtige reaksjonsstyrkene som også ble satt inn etter det voldsomme leirskredet i Gjerdrum i vinter.

Les også:

Styrkesjef i Tbilisi: – Jeg måtte google «hva er et mottak?»

I Tbilisi var Norge tilstede med personell fra totalt tre bataljoner:

• Telemark bataljon, som stilte med ledelseselementet.
• Sanitetsbataljonen for å gi helsehjelp.
• Militærpolitikompaniet for å drive myndighetsutøvelse.

Styrkesjefen var major Lars Kristian Sandvik, som også koordinerte med Forsvarets sanitet, Cyberforsvaret og Forsvarets logistikkorganisasjon.

– Den kanskje viktigste egenskapen vi bringer til bordet er ikke bare at vi har leger og militærpoliti, men at vi har et ledelsesnivå som evner å sette sammen ressursene, sier Berglund.

– Det vi har lært, og som vi også fikk bevist på Gjerdrum, er at vi må ha god og robust ledelse. Og grunnen til at vi er forberedt på denne typen hendelser, er at vi har en brigade her hjemme som jobber på nivå med komplekse prosesser, understreker han.

En større kontekst

Berglund mener denne typen oppdrag også er viktig i det større sikkerhetspolitiske bildet. En kompetent brigade og hurtige reaksjonsstyrker gjør Norge til en troverdig og synlig partner for allierte.

– Det er ikke bare en masse militære. Det er en brigade som driver integrering med allierte, operasjoner på egen hånd og gir støtte til sivile. Men det må være et tydelig bilde, og vi må være tilgjengelige hele tiden, sier han.

Brigadesjefen minner også om at det ikke kun handler om signalene Norge sender sine allierte:

– Vi skal være en brigade som også potensielle motstandere ser og anerkjenner. Målet med Det norske forsvaret er å forhindre krig. Og hvis du har tenkt å drive avskrekking og beroligelse må man ha synlige brikker på bordet som det skal spilles på.