Sivilforsvaret stopper vann og gir lys og varme

– Å se dette rasområdet og vite at det har omkommet mennesker er rett og slett grufullt, sier distriktssjef i Sivilforsvaret.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Hvis sirenen går, må vi ut så fort som mulig, sier innsatsleder i Sivilforsvaret, Andreas Moe.

Forsvarets forum har blitt med Sivilforsvaret inn i den evakuerte sonen på Ask i Gjerdrum. Julepynten står fortsatt utenfor mørklagte hus.

Ei drøy uke har gått siden det fatale jordraset på Ask i Gjerdrum. Syv personer er funnet omkommet. Tre er fortsatt savnet. Politiet har konkludert med at det ikke lenger er mulig å finne overlevende.

Lena Paulsen og Marius Brynjulfsen kjører av veien i en ATV. De krysser et lite jorde og kommer ned mot Tistelbekken, som beveger seg langs rasområdet. Der har Sivilforsvaret satt opp en vannpumpe.

Paulsen og Brynjulfsen sjekker at pumpa går som den skal. Det er en av de viktigste oppgavene til Sivilforsvaret nå, å lense vann fra Tistelbekken. Sivilforsvaret har satt opp lag som følger den hele døgnet. Pumpa kan ta unna 2000 liter vann i minuttet – det har det heldigvis ikke vært behov for. De har to pumper til i beredskap.

Rasområdet i Gjerdrum.

– Man fryktet at bevegelse i bekken kunne påvirke selve rasområdet, sier Mo.

– Derfor ble det besluttet å sette inn vannpumper – for å ha kontroll på vannmengden.

Ei drone flyr over rasområdet. Den tilhører brannvesenet. Et helikopter er også i lufta. En fra Sivilforsvaret peker på en lyktestolpe som sto på toppen av raskanten. Den ligger nå flere hundre meter lenger sør.

Les også: Slik mobiliserte Ingeniørbataljonen til Gjerdrum - på nyttårsaften

Sivilforsvaret betjener en vannpumpe ved rasområdet.
Marius Brynjulfsen og Lena Paulsen fra Sivilforsvaret.

Alarmen gikk tirsdag

Det er ikke langt fra veien og ned til vannpumpa til Sivilforsvaret, men Paulsen og Brynjulfsen kjører ATV for å komme seg raskt ut hvis alarmen skulle gå.

Sivilforsvaret

* Sivilforsvaret har en styrke på 8 000 tjenestepliktige menn og kvinner og er organisert som en del av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

* Sivilforsvaret er delt inn i 20 distrikter. Alle tjenestepliktige blir fordelt basert på hvor de bor.

* Hvert distrikt har sitt distriktskontor, med til sammen 250 fast ansatte.

* Herfra ledes ressursene i distriktet operativt og administrativt.

* Mannskapene plasseres i operative avdelinger, de fleste av dem med 24 tjenestepliktige.

– Alarmen gikk på tirsdag, sier Andreas Moe.

– Da fikk vi 60 personer ut herfra på halvannet minutt.

Alarmen skyldtes et mindre ras. Det var etter dette raset at det ble konkludert med at det ikke lenger er mulig å finne overlevende.

Moe peker på flere oransje telt som står inne i selve leteområdet. De fungerte som varmetelt og oppholdsrom for redningsmannskapene. De har Sivilforsvaret satt opp og vil bli stående. Ingen har nemlig lov å gå inn der nå.

Resten av Forsvaret har reist hjem - men HV er fortsatt i Gjerdrum

10 varmetelt og 27 lystårn

Sivilforsvaret har satt opp ti slike varmetelt i den evakuerte sonen, forklarer distriktssjef Jon Berntsen.

– Vi har også bidratt med alt av lys inn i rasstedet. Vi har for øyeblikket 27 lystårn som vi har leid inn og som vi har utplassert. Vi har i tillegg områdebelysning rundt teltene og de områdene som hvor mannskapene oppholdt seg.

Christoffer Johnsen fra Sivilforsvaret sjekker at systemet fungerer.

I tillegg kommer altså vannpumpene.

– Vannpumpene sørger at vann som renner inn i bekken, ikke går videre. Vi bidrar til å stoppe det vannet, sier distriktssjef Jon Berntsen.

Han roser samspillet med Forsvaret og de andre nødetatene.

– Det har vært et særdeles godt samspill fra dag én, og det samspillet bare vedvarer. Så jeg tror at vi alle som bidrar inn i innsatsen samarbeider godt. Vi bruker de ressursene vi har til å gjøre det best mulig.

Innsatsleder Andreas Moe

Sivilforsvaret har omtrent 30 personer inne til en hver tid. Frem til nå har de bidratt med over 250 mannskaper. Flere har gått flere skift.

– Vi blir her så lenge nødetatene mener at de har behov for oss, enten det er politi, brann eller helse. Det er brann vi i første omgang har blitt spurt om å ha et nært samarbeid med. Så får vi se hva kommunen får av behov på sikt, sier han.

– Vi har også en tjenesteplikt, på samme måte som Forsvaret og Heimevernet og det er regler for hva vi kan bruke mannskapene til. Det må være en akutt oppstått situasjon, hvor nødetatene har sitt behov. Utover det må det være en solid juridisk vurdering. Vi kaller inn med loven i hånd, og dermed må det være klare retningslinjer.

– Hva er mest krevende med denne operasjonen?

– Det er den enorme katastrofen som dette er. Å se dette rasområdet og vite at det har omkommet mennesker er rett og slett grufullt. Følelsesmessig merker vi det hele tiden. Og flere av våre mannskaper bor i området.

Den evakuerte delen av området som Forsvarets forum kjørte gjennom på vei til rasområdet, er siden blitt åpnet opp for de som bor der.

Powered by Labrador CMS