Vi må ikke glemme

​– Målet mitt med denne filmen har vært å gjenskape et bilde som ungdommen kunne kjenne seg igjen i. 

Erik Poppe (57) har nylig lagt siste hånd på den omdiskuterte og kritikerroste filmen «Utøya 22. juli». Det handler blant annet om å sette filmen inn i en kontekst og inn i et politisk landskap som er i fremvekst, forteller Poppe.

– Selv om Breivik med sitt «klipp-og-lim» manifest ikke passer helt inn, deler likevel mange hans fiendebilder på ytterste høyre. Vi ser jo fremveksten av slike politiske bevegelser i deler av Europa.

Les vår anmeldelse av filmen her. 

Ungdommen. Regissøren som blant annet står bak «Kongens nei» (2016), sier at han ikke har lagd en politisk film – selv om han er tydelig på at Breiviks handlinger var politisk motiverte. 

 Jeg var tydelig overfor de pårørende og overlevende at jeg ikke ønsket å lage denne filmen hvis de synes det var en dårlig idé.

Han viser til bombeanslaget var rettet mot regjeringskvartalet.

– Så gikk han for å ta den neste generasjon av politisk engasjerte mennesker på Utøya, sier Poppe. 

For Erik Poppe har det aller viktigste vært å gjenskape, så nært virkeligheten som mulig, det ungdommen på Utøya ble utsatt for 22. juli.

– Jeg kunne jo lagd enn enda mer voldelig film. Den er ikke voldsom, den er tung, sier Poppe.

– Det var mange som opplevde og ble utsatt for langt verre ting enn det som kommer fram i filmen – mange av historiene er helt hårreisende.

Traumer. Ideen bak «Utøya 22. juli» har modnet en stund hos Poppe. Han begynte å jobbe med filmen allerede under produksjonen av krigsfilmen «Kongens nei». Han mener historien om den verste voldshandlingen i nyere norsk historie, måtte bli fortalt. 

 22. juli er vår generasjons 9. april.

Det var enda mer presserende da diskusjonen rundt 22. juli i større grad har dreiet rundt rettsak, soningsforhold og merkelige utsagn fra gjerningsmannen.

– Mange sliter enda mer i dag enn det de gjorde i etterkant av 22. juli. Det gjelder både de overlevende og pårørende, sier Poppe som forteller at han ønsker å bringe oppmerksomheten tilbake til de som var målet for volden.

Den tidligere fotojournalisten har jobbet i krigs- og konfliktområder i blant annet Afghanistan, Kongo og Pakistan. Han mener det ungdommen ble utsatt for, kan sammenlignes med opplevelser fra krig. De inntrykkene setter seg også for all ettertid.

– Jeg var tydelig overfor de pårørende og overlevende at jeg ikke ønsket å lage denne filmen hvis de synes det var en dårlig idé. Det var det ingen av de jeg var i kontakt med som mente.

Realistisk. Erik Poppe forteller at han godt kan forstå tilbakemeldinger fra enkelte overlevende som mener at filmen ikke går langt nok i å beskrive det som skjedde på Utøya. Likevel understreker han at det er lagt ned mye arbeid for å undersøke hva som virkelig hendte den dagen. Poppe viser til at overlevende har vært konsulenter i filmen. De har intervjuet ungdommen som var der og blitt fortalt hva de opplevde. Han sier de har kartlagt bevegelsesmønsteret til Breivik på øya den dagen. 

Skuddene som høres er trolig også samme antall som gjerningsmannen avfyrte 22. juli. Realisme som et virkemiddel for å forstå, har vært viktig.

 – Likevel er historien fortalt gjennom fiktive personer?

– Ved å bruke reelle personer ville de bragt flere juridiske og etiske dilemmaer.

– Da kunne vi også bare fortalt noen enkelte sin historie. Nå har vi – tror jeg – klart å gjenskape det som skjedde med flere på Utøya den dagen ved å følge «Kaja», sier Poppe og viser til hovedpersonen i filmen.  

Lærdommer. Den erfarne filmregissøren fra Oslo, håper Utøya-filmen blir et historisk dokument vi kan ta lærdom av. Stortingspolitikere og deler av politiet har allerede fått se filmen på lukkede visninger før premieren. Hendelsene 22. juli er for alvorlige til at vi kan glemme eller unnskylde oss med at det er en for å tøff påkjenning å se konsekvensene ved terroren. Vi skylder de som ble rammet å prøve å forstå det som skjedde sommerdagen for snart syv år siden, mener Poppe.

– Reaksjoner fra en i politiledelsen da han så filmen var: «Faen, tok det så lang tid?», sier Poppe og viser til de 72 minuttene fra Breivik avfyrte første skudd til han ble anholdt av politiets beredskapstropp.

...vi må ikke tro at vi er stand til å lage et samfunn der vi kan eliminere all risiko.

Han mener det er mange følelsesmessige sår og skyldfølelse som fortsatt sitter i blant de som var direkte berørt av 22. juli.

– Det er klart det tok for lang tid, noe som Gjørv-kommisjonen også påpekte, sier Poppe.

– Likevel var det mange som heltemodig satte livene sine på spill den dagen. Og overfor ungdommen på øya den dagen må vi være tydelige på at det ikke er noe skamfullt ved å løpe for livet – og å redde seg selv. 

– Tror du beredskapen for å håndtere terror er bedre i dag enn 22. juli?

– Noe er nok bedre. Men vi må ikke tro at vi er stand til å lage et samfunn der vi kan eliminere all risiko.

– Det er i så fall et samfunn vi ikke ønsker å leve i. 

PS. «Utøya 22. juli» har premiere fredag 9. mars.