Kronikk

Under krigen og senere frigjøringen av Finnmark ble enkelte sovjetiske soldater fedre til flere norske «russerbarn», skriver Marianne Neerland Soleim. Dette bildet er fra Vadsø Finnmark i 1944 og barna her er trolig heller ikke såkalte russerbarn.
Under krigen og senere frigjøringen av Finnmark ble enkelte sovjetiske soldater fedre til flere norske «russerbarn», skriver Marianne Neerland Soleim. Dette bildet er fra Vadsø Finnmark i 1944 og barna her er trolig heller ikke såkalte russerbarn.

–Anerkjennelse og oppreisning til russerbarn

Da Knut var voksen fikk han vite at faren var fra tidligere Sovjetunionen, skriver Marianne Neerland Soleim.

Publisert Sist oppdatert

En sovjetisk soldat møtte en ung norsk kvinne etter frigjøringen av Kirkenes i Øst-Finnmark høsten 1944. Kvinnen, Sara, var gravid da Aleksej Mikhalovich Saltimakov ble arrestert av det sovjetiske sikkerhetspolitiet og sendt tilbake til Sovjetunionen. De møttes aldri igjen. Aleksej prøvde desperat å komme i kontakt med Sara i Kirkenes.

Denne kronikken var først publisert i Nordnorsk Debatt.

Han kom så nært som han kunne til Norge, til Barentsburg på Svalbard, med håp å komme i kontakt med nordmenn som kunne hjelpe ham. Men ingen kunne hjelpe ham. Etterpå ble han gift i Sovjetunionen og hadde barn og barnebarn.

Før Aleksej døde i 1992, fortalte han familien sin at de hadde slektninger i Norge. Knut Johansen fra Kirkenes var kun sju dager gammel da han ble tatt fra moren og plassert hos ukjente. I voksen alder fikk han vise sannheten om sin sovjetiske far og norske mor og plutselig hadde han en ny familie, med to russiske søstre og en bror.

Sorg og lengsel

Historien om sovjetiske krigsfangers og soldaters barn i Norge er preget av personlig sorg, lengsel og ubesvarte spørsmål både for barna og deres foreldre.

Historien om sovjetiske krigsfangers og soldaters barn i Norge er preget av personlig sorg, lengsel og ubesvarte spørsmål både for barna og deres foreldre. Den er en glemt del av norsk okkupasjonshistorie og etterkrigsår på grunn av den kalde krigen, fordommer i norske lokalsamfunn og mangel på informasjon. Personlig skam både for de norske mødrene og deres barn har gjort det svært vanskelig for dem å snakke om deres forhold til sovjetiske krigsfanger og frigjøringssoldater.

Rundt 50 barn er registrert som russerbarn i Norge, men tallet må være høyere. Det er ingen offentlige journaler over barna som ble født med norske mødre og sovjetiske fedre. Tre av de kjente barna ble født i samme lille sogn i Nordland i Nord-Norge.

Les også: Ragnar Dahl var elleve år da russerne kom for å frigjøre Finnmark.

Et ukjent antall russerbarn ble født i Finnmark. Det er imidlertid umulig å avgjøre hvor mange av disse barna som hadde fedre som var tidligere sovjetiske krigsfanger eller sovjetiske soldater som deltok i frigjøringen av Øst-Finnmark høsten 1944. Disse soldatene ble værende i Øst-Finnmark fra oktober 1944 til september 1945 og ble kjent med folk i dette området.

Norske kjærester

Flere sovjetiske soldater fant norske kjærester under deres opphold der. Det ble registrert åtte barn i 1945 med norsk mor og sovjetfedre i Sør-Varanger i Finnmark.

Har du lyst til å delta i debatten?

Da har vi noen enkle retningslinjer du må følge:

  • Debattinnlegget bør være mellom 250-1000 ord
  • Kronikker og analyser fra fagpersoner kan være lengre
  • Det er forskjell på meninger og fakta: Påstander som hevdes å være sanne bør underbygges (bidra gjerne med lenker og tilleggsinformasjon)
  • Hold en saklig tone
  • Send bidraget til [email protected]

De fleste av disse barna ble adoptert eller plassert hos andre familier bare noen få dager etter at de ble født. Fire av barna ble adoptert av familier i Sør-Norge. To av barna vokste opp med en norsk far uten å vite at deres biologiske far var en sovjetisk soldat.

Forbundet med skam

Disse barna hadde en vanskelig barndom, spesielt på små steder.

Kort tid etter krigen var behandlingen av russerbarna forbundet med skam. De ble ikke behandlet på samme måte som andre barn i skolen og deres lokalsamfunn. Disse barna hadde en vanskelig barndom, spesielt på små steder.

Historier fra russerbarn viser hvordan disse barna ignorert av voksne i deres lokalsamfunn eller plaget av andre barn. Inntil 1990-tallet var det vanskelig for barn med sovjetiske fedre å snakke om deres bakgrunn på grunn den kalde krigen førte til en anti-sovjetisk stemning. Alle personlige forbindelser med Sovjetunionen var nesten umulige i disse årene og sovjetiske borgere ble behandlet med mistanke av nordmenn.

Betingelsene for disse barna forbedret seg først når de var voksne. Sovjetunionens kollaps i 1991 gjorde det enda lettere for disse barna å lete etter deres sovjetiske slektninger. I årene etter Sovjetunionens sammenbrudd, var det også lettere for slektninger i Russland å lete etter informasjon ved hjelp av aviser eller Røde Kors.

Må tilby hjelp

Den norske regjeringen har bistått tyskerbarn med økonomisk hjelp for deres tap av utdanning i barndommen og andre lidelser på grunn av deres tyske bakgrunn. Å tilby de samme mulighetene for kompensasjon til russerbarn burde absolutt vært utredet.