Viktig jentetropp

​Prøveprosjektet med jentetropp i Forsvarets spesialkommando har ikke ført til noen kvinnelige spesialjegere. FFI kaller likevel tiltaket vellykket.

Publisert Sist oppdatert

Prøveprosjektet ble etablert i 2014 på bakgrunn av et operativt behov for kvinner med militær kjernekompetanse til operasjoner hvor soldatens kjønn spiller en rolle. Som for eksempel husransaking, kroppsvisitering og avhør i kjønnssegregerte samfunn. Underveis er prosjektperioden utvidet til fem år. Det banebrytende prosjektet fikk stor medieoppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt.

Et par hundre jenter har søkt jegertroppen hvert år. 12-15 av dem har passert nåløyet og startet på den tøffe førstegangstjenesten ved utdanningsavdelingen i FSK. Bare noen få har falt fra underveis. Fordi kravene til opptak som spesialjegere er svært tøffe, har ingen av jentene prøvd seg på dette opptaket ennå. De som kan tenkes å kunne klare det, har fått tips om å trene et par år først, noe også enkelte gutter får beskjed om. Men over 80 prosent av jentene har fortsatt i Forsvaret, mange av dem i operative stillinger.

Over 80 prosent av jentene har fortsatt i Forsvaret, mange av dem i operative stillinger

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har fulgte jentene i FSK og intervjuet og observert dem underveis. Og funnet at troppen har vært et svært godt tiltak for å rekruttere kvinner som ellers ikke ville valgt Forsvaret, blant annet fordi mange jenter ikke så for seg at de ville trives i et mannsdominert miljø. Ordningen med egen seleksjon på kvinners fysiske premisser til utdanning, har sammen med guttas seleksjon, skapt en følelse av å være to A-lag.

– Jentene har ikke fått kontrakter som spesialjegere, fordi det krever spesialjegerutdanning etter året i førstegangstjeneste. Så i dag blir jentetroppen mer et springbrett til Forsvaret enn til FSK, sier FFI-forsker Nina Rones til F.

Sammen med Frank Brundtland Steder ved FFI står hun bak en rapport om jentetroppen. Rones påpeker at det er de ekstremt spreke jentene som ender opp i jentetroppen, og de er mer motiverte enn det man finner i andre militære avdelinger. Flere av dem som har gjennomført sier de ville takket nei til ordinær førstegangstjeneste fordi de ikke fant den interessant nok. De ville ha større utfordringer, og gjerne uten lederutdanning. Det framheves i rapporten at deling i enkjønnede grupper kan være et godt pedagogisk grep for å introdusere et kjønn til oppgaver hvor det motsatte kjønn regjerer og har definisjonsmakten. Dette har gitt kvinnene i jegertroppen tilgang til ferdighetsutvikling i militære kjerneoppgaver uten at de har blitt overkjørt av menn. Tilsvarende har menn i Fallskjermjegertroppen fått utvikle kompetanse i tradisjonelle kvinneroller (indre tjeneste) uten å bli kontrollert av kvinner. 

Det er de ekstremt spreke jentene som ender opp i jentetroppen, og de er mer motiverte enn det man finner i andre militære avdelinger
Nina Rones, FFI-<SPAN style=&#34;COLOR: &#34;>f</SPAN><SPAN style=&#34;COLOR: &#34;>orsker</SPAN>
Nina Rones, FFI-forsker

Det var tidligere FSK-sjef Erik Kristoffersen – mottaker av likestillingsprisen 2014 - som initierte jentetroppen for å få et større mangfold. Dagens sjef for Forsvarets spesialstyrker, generalmajor Torgeir Gråtrud, sier de vil foreta en grundig evaluering av prosjektet når det nærmer seg avslutning. Foreløpig siste innrykk er til sommeren.