Sjekket bro etter en klunk konjakk

– En norsk soldat døde i armene mine. Det siste han sa var «hils til kona mi».

Publisert Sist oppdatert

– Tyskerne hadde sprengt en bro da de trakk seg tilbake. De norske ingeniørsoldatene hadde laget en ny, men ingen turte å kjøre over elva først for å sjekke at den holdt. Da sa jeg «gi meg en konjakk så skal jeg gjøre det». Jeg satte meg bak rattet på en lastebil og kom meg helskinnet over på den andre siden, forteller Gerd Semb.

I september feiret hun 100-årsdagen. Semb kommer fra Namsos og utdannet seg til sykepleier i Trondheim. Under krigen måtte hun flykte til Sverige med hjelp av en onkel som drev med trelast og bodde like ved grensen.

– Jeg lå bak på lasteplanet sammen med ei venninne og var selvsagt nervøse for å bli oppdaget. Men vaktene kjente igjen bilen og bare vinket oss videre. Vi hoppet av når vi kom over på svensk side.

Nå tenker Semb tilbake til Finnmark hvor hun tilbrakte de ni siste månedene av krigen. Hun kom til en landsdel hvor det meste lå i aske og ruiner.

– Det var mye elendighet. Jeg husker en norsk soldat som skulle uskadeliggjøre en mine da den plutselig eksploderte. Han døde i armene mine. Det siste han sa før jeg satte bedøvelse var «hils til kona mi», forteller Semb.

Hun jobbet som sykepleier på et feltsykehuset i tettstedet Handelsbukt. Oppe i all elendigheten var det også gode stunder. Som da hun spilte gitar til for pasientene. Eller den gangen det kom en same til feltsykehuset. Hans kone skulle føde og trengte kyndig hjelp.

– Han spurte om det var en jordmor på feltsykehuset. Det var det ikke. Så jeg pakket en sekk noen kirurgiske instrumenter i sekken. Etter å ha gått i flere timer kom vi til en lita hytte hvor kona lå og ventet. Hun var mager og utslitt, men fødte et velskapt barn.

Rammet begge sider

Men hun fikk også se at krigens grusomheter rammet begge sider. Tidligere hadde hun måtte behandle  tyske soldater. En av dem hadde blitt såret på østfronten. Han hadde mistet en arm og var blind.

– To høyere offiserer kom og festet en medalje på sykeskjorta. I det de var i ferd med å gå rev han av seg medaljen og spurte: «Er dette betalingen for å miste en arm og synet».

Noen dager etter døde soldaten.