Denne artikkelen er over syv år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forfatter og historiker Cato Guhnfeldt har skrevet over 2400 sider om jager-skvadronene – Norges «spydspiss» under 2. verdenskrig. – Det har vært en krigshistorisk redningsaksjon. Mange av historiene ville gått tapt med tiden. Nå er det nesten ingen veteraner igjen som kan fortelle sin historie. Mange har falt fra i tiden jeg har skrevet bøkene, forteller Guhnfeldt (65).
Telefonen ringer. Mens Forsvarets forum stiller spørsmål om
jagerskvadronenes innsats under krigen, ringer
telefonen til historikeren flere ganger. Det er
«entusiaster» som Guhnfeldt kaller dem, men
aller mest pårørende til veteraner som finner
fram til fortellingene om fedrene og andre
familiemedlemmer under krigen i bøkene til
historikeren. – Mange veteraner ønsket ikke å snakke om det de opplevde under krigen. Kanskje de var så merket av den at de ikke ville overføre problemene sine til barna.
– Mange veteraner ønsket ikke å snakke om
det de opplevde under krigen. Kanskje de var så merket av den at de ikke ville overføre problemene sine til barna.
Flere har gjennom bøkene
for første gang lest om det fedrene var med på
under 2. verdenskrig. – Det har vært hyggelig å ha
bidratt til det, sier Guhnfeldt.
Gravearbeid. Historikeren forteller at bindene
ikke har som mål å være underholdning. Intensjonen har vært å dokumentere historiske hendelser så tett opp til virkeligheten det er mulig
å komme. – Jeg har besøkt 12–13 flybaser, gransket
skriftlige kilder og intervjuet flere veteraner om
samme hendelser. De tilfellene der det har vært
motstridene beretninger om hva som har hendt,
da har jeg bemerket det i bøkene. – Hvordan reagerte veteranene da de leste at det
de fortalte, kanskje ikke var riktig? – De tok det fint. Det er mange detaljer som
er blitt glemt med tiden.
–Det som har overrasket
meg mest i arbeidet med disse bindene, er hvor
omfattende den norske innsatsen i luftkrigen
var.
– Det som har overrasket meg mest i arbeidet med disse bindene, er hvor omfattende den norske innsatsen i luftkrigen var, sier Guhnfeldt.
Drøyt 3000 fra Luftforsvaret deltok under 2.
verdenskrig.
– De var den norske spydspissen i krigsårene,
mens sjøfolkene sto for bredden.
