Julekalender dag 8: Veterandykket

Denne saken ble opprinnelig publisert i papirutgaven av Forsvarets forum (nr. 7-8 i 2014). Nå publiseres den for første gang på nett, i anledning Forsvaret forums Julekalender 2019. 

Robert Sandbugt sitter på en benk og ser ut mot havet. Ikledd en tørrdrakt har han nettopp tent en sigarett, den siste i en lang rekke. Han er fordypt i sine egne tanker ved strandkanten på Oscarsborg festning.

– Det er vanskelig å beskrive, det er noen mentale sperrer som kommer, sier veteranen som har tre kontingenter bak seg fra Libanon.

– Jeg må psyke meg ekstra opp for å gjøre dette. Jeg får angst.

Robert Sandbugt er én av tre veteraner som har satt seg som mål å ta dykkerlappen. De er i forskjellig alder og har ulik fysiske og psykiske forutsetninger for å gjennomføre øvelsen. Men de deler likevel et fellesskap i opplevelsene de har tatt med seg hjem fra utenlandstjenesten for Norge.

– Det er selvsagt litt andre utfordringer vi står overfor her enn når vi gjennomfører vanlige kurs, sier Arne Hansen fra Drammen dykkeskole.

– Mange har jo med seg opplevelser som kan gjøre dykkingen ekstra utfordrende.

Mestring ved dykk

Opp av sofaen, og ut i vannet. Det var tanken da veteranforbundet SIOPS (Skadde i internasjonale operasjoner) inviterte veteraner til å ta den grunnleggende dykkerlappen. At flest mulig består kurset er en bonus. Det viktigste er likevel fellesskapet og mestringen i det kalde og mørke vannet, forteller Tom Erik Løkken med tjeneste fra Afghanistan.

– I stedet for å bli sittende hjemme er aktivisering og det å møte likesinnede viktig. På kurset deler både instruktører og deltakere felles erfaringer, sier Løkke.

– Vi har et stammespråk og har opplevd mye av det samme, legger dykkerveteran og instruktør Kjell Jorvik (67) til.

Med 1880 dykk, og med kyndig instruksjon, leder han en av veteranene ut i vannet som knapt har bikket 10 dykk.

– Ska' vi gjøre noen spesielle øvelser no', spør Jan Nicolaisen fra Kvæfjord i Troms.

– Nei, nå skal vi bare kose oss, sier den pen- sjonerte oberstløytnanten og Libanon- veteranen Kjell Jorvik.

– Dykkerleder!

– Uansett ka dokker seier no' så har eg svømt nok, konstaterer Nicolaisen.

Han har fått nok av det våte element etter å svømt 200 meter og dykket ned til 20 meter under vannflaten.

Kvæfjordingen har bestått alle de praktiske øvelsene, men han må opp til teoriprøve igjen.

– Faen steike!

Et lite dykk

– Pizza!

Det er ikke en høylytt ytring om mat som lyder når Robert Sandbugt bryter vannskorpen med en av instruktørene.

– Istedenfor «Hjelp» så roper vi «Pizza» for ikke å sette hele øya i beredskap, gliser Arne Hansen fra Drammen dykkeskole.

Robert Sandbugt har brutt en personlig sperre og kommet seg ut i og deretter under vann- skorpen. Det blir ikke noen dykkerlapp med det første, han har ikke kommet gjennom alle øvelsene som kreves.

Likevel oppleves det som en liten seier.

– Det er klart jeg kommer til å fortsette med å dykke.

– Jeg har kommet mye lenger enn jeg har gjort tidligere. Uten hjelpen fra instruktørene hadde jeg ikke klart det, sier Sandbugt.