Debatt:

I enkelte land som her fra Sør-Sudan har FN-personell blitt beskyldt for å spre virussmitte, skriver Cedric de Coning.
I enkelte land som her fra Sør-Sudan har FN-personell blitt beskyldt for å spre virussmitte, skriver Cedric de Coning.

Viruset endrer FNs operasjoner

COVID-19-pandemien har påvirket FNs fredsbevarende operasjoner betydelig. På kort tid er aktivitetsnivået redusert til kun det mest kritiske.

Publisert Sist oppdatert

Rotasjoner av styrker har blitt stoppet, og de fleste ansatte jobber hjemmefra. De fleste operasjonene har tilpasset seg godt, men på lengre sikt vil det sannsynligvis komme større endringer, spesielt fordi den globale økonomiske resesjonen som vil følge i kjølvannet av viruset kan tvinge FN til å gjøre drastiske reduksjoner i operasjonenes omfang.

Koronaviruset har vært en katalysator for at FNs fredsbevarende oppdrag har utviklet nye tilpassede beredskapsplaner. Blant annet synliggjør planene hvilke aktiviteter som må utføres til tross for COVID-19 for at operasjonene fortsatt skal kunne oppfylle mandatene sine. Dette er aktiviteter som støtte til fredsprosesser, patruljer og aktiviteter knyttet til beskyttelse av sivile, konvoieskorte og andre former for støtte til humanitær hjelp, beskyttelse av FN-styrker, beskyttelse av viktig infrastruktur, og støtte til institusjoner og lokale myndigheter i vertslandet. Disse kjerneaktivitetene har blitt tilpasset for å minimere risikoen for å spre viruset både til de FN har i oppgave å beskytte og til de fredsbevarende styrkene selv.

Mer fjernarbeid

Det er viktig å ikke kun se på essensielle oppgaver som militære aktiviteter, for eksempel væpnede eskorter. Mange av aktivitetene som skiller flerdimensjonale fredsbevarende FN-styrker fra andre internasjonale militære operasjoner, er den sivile evnen til å støtte politiske prosesser, skape gunstige forhold for beskyttelse, støtte forhandlinger om lokale fredsavtaler, observere og fremme menneskerettigheter, og for å støtte nasjonale, regionale og lokale myndigheters kapasitet. Noen av de sivile funksjonene utføres fortsatt, men det meste gjøres nå som fjernarbeid. Alle disse aktivitetene må planlegges, finansieres, forvaltes, koordineres, støttes og vurderes, og disse funksjonene fortsetter også.

I noen sammenhenger har motoriserte patruljer uten sosial interaksjon ikke samme effekt som fotpatruljer.

De fleste sivile og uniformerte ansatte i hovedkvarteret arbeider hjemmefra eller fra innkvarteringene sine, og omtrent 10 prosent av internasjonale sivilt ansatte fjernarbeider. Dette betyr at nesten alt planleggings- og støttearbeidet nå gjøres digitalt, blant annet via video- og telekonferanser, og dette har tvunget FN til å vedta, eller fremskynde gjennomføringen av digital godkjenning og relaterte prosesser.

Har du lyst til å delta i debatten om Forsvaret? Send oss en epost på [email protected]

En av de utilsiktede konsekvensene er tap av nasjonale personalinnspill, noe som er kritisk på flere områder fordi mange ikke har internett-tilkobling hjemme. Oppdragene adresserer denne utfordringen ved å øke mobiltilkoblingen til systemene sine. Denne utviklingen vil modernisere måten FN utnytter teknologi på og endre hovedkvarter-funksjoner i fremtiden.

Ikke samme effekt

Likevel er det ikke alt som kan gjøres eksternt. Forhandlinger over telefon kan bare ta deg så langt. En av fordelene til feltpersonell har vært at de kan sette seg i en bil, kjøre til et sted, spore opp en viktig samtalepartner og innhente viktig informasjon, dele FNs posisjon eller komme til enighet med dem om hvilke tiltak som for eksempel vil bli tatt for å beskytte sivile. I noen sammenhenger har motoriserte patruljer uten sosial interaksjon ikke samme effekt som fotpatruljer. Det er derfor umulig for FNs fredsbevarende operasjoner å ha like stor innvirkning i dag som de hadde før COVID-19-krisen.

På kort sikt må fredsbevarende operasjoner i tillegg håndtere en rekke andre utfordringer. I noen land er det frykt, rykter og til og med aktive desinformasjonskampanjer om at utenlandske fredsbevarere er ansvarlige for å spre viruset. I Sør-Sudan har for eksempel regjeringsstyrker satt opp kontrollposter utenfor FNs områder flere steder for å stoppe eller redusere FNs aktivitet. Disse handlingene har også påvirket de rundt 150 000 menneskene som bor i FNs beskyttelsesleirer. FN må håndtere lignende frykt- og ryktespredning i CAR, DRC og Mali. Operasjonene må håndtere vurderinger som for eksempel om tropper skal bruke ansiktsmasker for å berolige befolkningen, eller om bruk av masker i situasjoner der det ikke er normalt blant befolkningen, kun vil øke frykt og skape flere rykter.

Operasjonene må håndtere vurderinger som for eksempel om tropper skal bruke ansiktsmasker for å berolige befolkningen...

FNs radiostasjoner som Radio Guira i CAR, Radio Okapi i DRC, Radio Mikado i Mali og Radio Miraya i Sør-Sudan bidrar til å dele nøyaktig informasjon om koronarviruset på lokale språk. Fredsbevarende operasjoner øker rekkevidden til disse radiostasjonene ved å dele ut sol- og vinddrevne radioer til fjerntliggende lokalsamfunn som ikke har tilgang til elektrisitet eller internett.

Et av de prioriterte områdene for FNs fredsbevarende operasjoner er å støtte vertslandets myndigheter og lokalsamfunn. Quick Impact Projects og programfinansiering har blitt omplassert for å hjelpe lokale institusjoner og lokalsamfunn til å forberede seg på og takle viruset. I Den sentralafrikanske republikk skalerer FN-operasjonen gjennom sine feltkontorer opp støtte til lokal maskeproduksjon av kvinnegrupper i Bangui.

Må redusere risikoen

For å redusere risikoen for både vertslandets befolkning og fredsbevarende styrker, har FN frosset alle rotasjoner frem til 30. juni. Blant de ca. 80 000 soldater og politifolk som for tiden er utplassert, skal ca. 40 prosent roteres hjem og erstattes i løpet av de neste månedene. Det vil dermed være betydelig etterspørsel i juli og august for tilgjengelig lufttransportkapasitet og logistisk personell. Alle nye tropper som roteres inn må i 14 dagers karantene, noe som utgjør en annen logistisk utfordring. Det betyr også at de ikke er operasjonelle i denne perioden, noe som øker arbeidsmengden på resterende tropper.

Denne utfordringen har også resultert i tettere samarbeid og planlegging mellom fredsbevarende oppdrag og resten av FN-systemet. FN-byråene er avhengige av fredsoperasjonene for medisinsk behandling, beskyttelse og evakuering, og oppdragene og byråene samarbeider derfor om innkjøp og distribusjon av personlig beskyttelsesutstyr og annet COVID-19-relatert utstyr.

Det mest alvorlige bruddet på FNs fredsbevarende virksomhet vil sannsynligvis skyldes en annen konsekvens av COVID-19-krisen, en global økonomisk resesjon. IMF har endret sin prognose for 2019 fra en vekst på 3,3 prosent til en nedgang på 3 prosent i den globale økonomien. Den globale finanskrisen i 2008 har allerede redusert FNs fredsbevarende styrker med ca. 20 prosent og COVID-19-krisen kan muligvis redusere den med ytterligere 30 til 50 prosent.

Mindre kapasitet enn før

USA, som er et av landene som er mest berørt av viruset, er også den største økonomiske bidragsyteren til budsjettet for FNs fredsbevarende styrker. Flere av de mer enn 120 landene som har bidratt med fredsbevarende styrker tidligere, inkludert store bidragsytere som Etiopia, Rwanda, Bangladesh, India og Pakistan, kan også komme under nasjonalt press for å redusere troppeantall på grunn av risiko knyttet til koronarviruset eller økonomiske årsaker.

På mellomlang sikt, om 12 til 18 måneder, kan FN dermed bli møtt med en situasjon der fredsbevarende operasjoner har betydelig mindre kapasitet enn det de har i dag. Det er usannsynlig at sikkerheten for sivile i disse situasjonene vil endre seg til det bedre på kort til mellomlang sikt. Det mer sannsynlige scenarioet er at effekten av koronaviruset, kombinert med andre faktorer som klimaendringer, vil øke ustabilitet og usikkerhet. Den mest kritiske risikoen er fastlåste politiske prosesser. Responsen på Generalsekretærens oppfordring om en global våpenhvile er blandet, og i noen tilfeller har kamphandlingene økt. I andre tilfeller har COVID-19 blitt den nye felles fienden som skaper nye allianser. Byrden på FNs fredsbevarende operasjoner vil kun øke. På den ene siden er oppdragene under økt press for å forbedre effektiviteten av oppdragene, mens de på den andre siden samtidig må takle reduserte budsjetter og mer komplekse operasjonelle miljøer, som er ytterligere begrenset av koronaviruset og klimaendringer.

Så langt har Afrika, der hoveddelen av FNs fredsbevarende styrker er utplassert, blitt spart for krisen...

I løpet av de neste månedene vil FNs 5.-komité vurdere budsjettet for FNs fredsbevarende operasjoner for neste regnskapsår. Forhåpentligvis vil FNs medlemsland vise den samme smidigheten som FN-oppdragene har demonstrert de siste 50 dagene, da oppdragene vil trenge fleksibilitet når de skal fortsette med å tilpasse seg de raskt skiftende omstendighetene i de kommende månedene.

Så langt har Afrika, der hoveddelen av FNs fredsbevarende styrker er utplassert, blitt spart for krisen, men dette vil trolig endre seg på mellomlang sikt.

Stor motstandskraft

FNs hovedkvarter og FNs fredsbevarende operasjoner har vist bemerkelsesverdig stor motstandskraft i måten de har taklet og tilpasset seg krisen. Noen av de nye praksisene som har dukket opp i denne prosessen er spesifikt tilknyttet håndtering av viruset og vil endres over tid som svar på alvorlighetsgraden av virusets risiko. Andre nye praksiser vil sannsynligvis være mer varige, inkludert en mer strukturert tilnærming til mandatgjennomføring og en mer adaptiv tilnærming til planlegging og oppdragsstyring.

Den mest dramatiske endringen er imidlertid sannsynligvis en betydelig reduksjon i finansiering og tropper på mellomlang sikt ettersom kontraktene for FNs fredsbevarende operasjoner følger den globale økonomien.

Visste du at Forsvarets forum sender ut nyhetsbrev med de viktigste forsvarsnyhetene hver morgen? Du kan melde deg på her.