Nyheter:

I store deler av USA har det de siste dagene vært store demonstrasjoner.
I store deler av USA har det de siste dagene vært store demonstrasjoner.

USA-ekspert tror Trump vil sette inn hærstyrker hvis han får sjansen

Forsker Svein Melby er derimot i tvil om hæren vil stille seg fullt og helt bak en slik avgjørelse.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg tviler ikke på at Trump kan være villig til å gjøre alvor av å true med å bruke hæren, hvis han har mulighet til det, sier Svein Melby, forsker ved Institutt for forsvarsstudier.

Han er derimot i tvil om dette er noe hæren vil stille seg fullt og helt bak.

– Å benytte nasjonalgarden er én ting, men det er alvorlig at han i tillegg vil mobilisere enheter fra den amerikanske hæren. I det amerikanske forsvaret er det tradisjonelt sterke bånd til den jevne amerikaner, så det spørs om dette er så populært blant de militære.

Ifølge en opprørslov fra 1800-tallet kan den amerikanske presidenten mobilisere forsvaret hvis guvernørene i de ulike delstatene ber om det.

– Trump ønsker å ta avgjørelsen utenom guvernørene, det er oppsiktsvekkende.

Selv om nasjonalgarden ifølge en føderal lov kan bidra til å håndheve lov og orden i de enkelte delstatene, er øvrige militære styrker generelt unntatt fra innenlands politioppgaver, ifølge militærnettstedet Stars and Stripes.

Lang historie med demonstrasjoner

Like etter at Trump mandag hadde truet med å sette inn militære styrker mot voldelige opptøyer, besøkte han og flere andre høytstående medlemmer av administrasjonen St. John's Church, som er en kirke like ved Det Hvite Hus. Militær rådgiver og firestjerners general Mark A. Milley var synlig tilstede ved presidentens side ved det kontroversielle kirkebesøket. Han var tidligere sjef for den amerikanske hæren, men er ikke per i dag del av kommandokjeden.

– Det er underlig av Milley å stille opp i full kampuniform på denne måten, han kommer nok til å få mye kritikk for dette i ettertid, mener Melby.

USA har en lang historie med demonstrasjoner i ulike sammenhenger, men han mener at dagens situasjon ennå ikke har eskalert til hva man har sett før på amerikansk jord.

– Demonstrasjonene mot Vietnamkrigen var ganske heftige, og da saken om Rodney King ble kjent i 1992 (King ble utsatt for politivold, jour.anm, flere titalls personer døde i opptøyer) satte president George Bush inn føderale enheter mot demonstrantene. Foreløpig har det nå vært en del vandalisme, men også en rekke fredelige demonstrasjoner og ingen er drept, sier Melby som mener Trump overreagerer.

– Hvis han mobiliserer hærsoldater, kan situasjonen utvikle seg i flere retninger: Enten at alt roer seg raskt, eller volden kan eskalere - hvem vet hva som skje i et land med så mange skytevåpen i befolkningen.

– Har ikke kontroll

USA-forskeren mener at Trump i lang tid har brukt splittelse som taktikk, men at han denne gangen kan han ha gått for langt.

– Jeg tror ikke han har kontroll over situasjonen, selv om han ønsker å fremstå slik. Det er oppsiktsvekkende og uten sammenlikning i historien blant amerikanske presidenter å angripe motstanderne sine på den måten han gjør.

Svein Melby sier det er for tidlig å mene noe om hvordan opptøyene i USA kan påvirke valget i november. Men han tror Trump som leder for USAs posisjon internasjonalt kan svekkes av det som nå utspiller seg.

– Presidenten viser seg rett og slett ikke som en tillitsvekkende leder opp mot internasjonale samarbeidspartnere. Dette kommer på toppen av at han fra før har svekket USAs rolle, ved å uttale seg negativt om Nato og EU, mens han gir ros til diverse autoritære statsledere.

– Trump er presset

Også Dennis Goldford, professor ved Drake University i Des Moines i Iowa tror Trump er presset. Han mener at trusselen

– Han vet rett og slett ikke hva han skal gjøre, hans første instinkt er å være tøff, mener Dennis Goldford, professor i statsvitenskap ved Drake University i Des Moines i Iowa.

– Det er farlige og sørgelige tider i USA akkurat nå. Og vi har en nasjonal ledelse som mindre enn halvparten av befolkningen stoler på, sier han til nyhetsbyrået TT.

USAs president truet natt til tirsdag norsk tid med å sette inn militæret i de byene som den siste uken er rammet av demonstrasjoner og opptøyer i forbindelse med at afroamerikanske George Floyd døde rett etter en brutal politipågripelse mandag for en drøy uke siden.

Goldford tror at Trumps trussel er et resultat av et menneskesyn der man enten er den dominante eller den underdanige. Og hvem Trump vil være, er det ingen tvil om.

– Guvernørene må si ja

– Det er enklere å true enn å gjennomføre det, mener Chris Galdieri, statsviter ved Saint Anselm College i New Hampshire.

Han viser til at en lov fra 1878 – Posse Comitatus Act – forbyr at hæren og flyvåpenet blir satt inn for å bekjempe kriminalitet. Men en annen lov – Insurrection Act of 1807 – gir presidenten rett til å bruke soldater ved for eksempel sivil ulydighet.

– Jeg er ingen ekspert på denne loven, men min forståelse er at delstatenes guvernører må invitere militæret inn. Og jeg ser ikke at guvernørene i Minnesota, New York, California eller Illinois vil gjøre det, sier Galdieri.

Han peker på at Trumps håndtering av situasjonen er stikk i strid med hvordan ledere pleier å reagere under uro. Vanligvis forsøker ledere å kjøpe seg tid og roe ned situasjonen, mens Trumps reaksjon og trussel tvert imot kan fyre oppunder misnøyen.

– Aktiv forverring

– Mange er urolige for at noen kommer til å hente våpen og skyte mot demonstrantene. Det virker som om president Trump aktivt forsøker å forverre situasjonen, ikke forbedre den, sier Galdieri.

Et spørsmål er også hvordan amerikanere flest ser på Trumps trussel. Er det mange nok som mener det er en risiko for anarki og kaos i gatene, og som i så fall vil støtte «en sterk leder»?

– Det er dette Trumps valgkamp kommer til å satse på, at han ikke alltid er så fintfølende, men at man noen ganger må være tøff for å gjøre det rette for landet. Eller så kan folk begynne å se på ham som en som er ute på dypt vann, som ikke har peiling på hva han holder på med, sier Dennis Goldford.

Chris Galdieri konstaterer at det er lenge til valget i november, og at mye kan skje, men at situasjonen ser verre ut for Trump enn hva den gjorde i februar – før pandemi, økonomisk krise og uroligheter rammet USA.

– Svekket i utlandet

Goldford er usikker på hvorvidt Trump virkelig kommer til å sende soldater ut i gatene.

– Presidenten har alltid vært litt av en demagog. Han kan ønske å framstille dette som et angrep mot amerikanske institusjoner. Det er derfor han fortsetter å framstille demonstrasjonene som et komplott fra radikale på venstresiden. Men hvis vi snakker om soldater i gatene, blir det en veldig farlig situasjon, mener han.

Chris Galdieri ser også en risiko for at USAs regjering blir svekket i utlandet.

– For et rivaliserende land, som leter etter muligheter til å øke sin innflytelse, er dette en gave, fastslår Galdieri.

Han mener Trump risikerer å framstå som en narr som ikke greier å håndtere verken pandemien eller opptøyene.

– Hvis jeg var Russland, Kina eller for den saks skyld Australia, ville jeg fundert på hvordan jeg kunne brukt denne situasjonen til min fordel, sier han.