Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_1720_tyrkiaernatosstørsteforum_1720_tyrkiaernatosstørstehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=8992Natos største hodepineTyrkias støtte til Nato må ikke tas for gitt, sier utenriksjournalist Nilas Johnsen. /forum-media/PubImages/Tyrkia og Nato 2.jpgTyrkias støtte til Nato må ikke tas for gitt, sier utenriksjournalist Nilas Johnsen.

–  Russland er helt klart et stort problem og Trumps uforutsigbare politikk skaper også utfordringer. Likevel er det Tyrkia som er den største hodepinen for Nato og generalsekretær Jens Stoltenberg.

Trygt tilbake i Akersgata, forteller VGs Nilas Johnsen om tiden i Tyrkia. Fra 2016-18 skrev han blant annet om utviklingen i landet som ble en del av forsvarsalliansen i 1952. I biografien om Tyrkias president Recep Tayip Erdogan, skriver Johnsen at han ble trist over retningen landet tok.

– Jeg kom til et demokrati og reiste fra et enmannsstyre. I tiden jeg var det utviklet landet seg til et paranoid samfunn der folk er redde for å si det de mener.

– Erdogan har kneblet pressen og det juridiske systemet er fullstendig under kontroll av presidenten, sier Johnsen.

Etter kuppforsøket i 2016 har Erdogan blitt stadig mer egenrådig, og ført en politikk som er på kollisjonskurs med Nato, forteller VG-journalisten. Han har skapt sin egen sikkerhetsstyrke, fengslet tusenvis og styrket sin egen makt over militæret.

– Han ønsker at Tyrkia skal bli en regional stormakt som fører en selvstendig politikk.

Fryktet avhør

Etter at boken «Erdogan – Tyrkias nye sultan» ble utgitt, har Nilas Johnsen ilagt seg selv en karantetid før han vender tilbake til middelhavslandet. Han frykter at den Erdogan-kritiske biografien, kan føre til at han blir møtt med ubehagelige sanksjoner i Tyrkia. Han ble også advart om å være i landet da boka ble utgitt, noe som kunne ført til at VG-journalisten kunne blitt tatt inn til avhør eller mistet pressekortet. 

– Erdogan har kneblet pressen og det juridiske systemet er fullstendig under kontroll av presidenten (Nilas Johnsen).

 

 

forum_1720_tyrkiaernatosstørsteforum_1720_tyrkiaernatosstørstehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=8989Fryktet avhør: Utenriksjournalist i VG Nilas Johnsen skrev bok om Tyrkias president Erdogan. Han ble advart om å oppholde seg i Tyrkia etter at boka ble utgitt (Foto: Ingeborg Huse Amundsen). /forum-media/PubImages/Nilas Johnsen i Tyrkia 1.jpgFryktet avhør: Utenriksjournalist i VG Nilas Johnsen skrev bok om Tyrkias president Erdogan. Han ble advart om å oppholde seg i Tyrkia etter at boka ble utgitt (Foto: Ingeborg Huse Amundsen).


Frykten er heller ikke ubegrunnet siden tyrkiske myndigheter anholdt og fengslet rundt 160 000  i kjølvannet av kuppforsøket, ifølge FN.

Heller ikke journalister har gått fri fra utrenskningene. 

– Tyrkia er et av landene Stoltenberg har reist oftest til som generalsekretær i Nato. Det er en forventning om at landet skal etterleve prinsippene alliansen er tuftet på. Det er imidlertid lite som tyder på at Stoltenberg blir hørt, sier Johnsen

– Et enmannsvelde

I henhold til Nato-traktaten som ble underskrevet i 1949, og senere undertegnet av kommende medlemsland blir det understreket at medlemslandene forplikter seg til et verdifellesskap. De skal blant annet styrke frie demokratiske institusjoner. På forsvarsalliansens hjemmeside heter det blant annet at:

«NATO fremmer demokratiske verdier og gjør det mulig for medlemmer å rådføre seg og samarbeide om forsvars- og sikkerhetsrelaterte temaer for å løse problemer, bygge tillit, og i det lange løp, forhindre konflikter.»  

Under Erdogans tid som president har han i stor grad undergravd demokratiske verdier, og samlet større makt i sine hender, ifølge Johnsen. 

Utvikling etter kuppet

– Tyrkia har brutt med flere av verdiene i Nato, sier Johnsen og lister opp utviklingen etter kuppforsøket i 2016:

* Erdogan har satt inn bakkestyrker i Syria og kjempet mot kurdiske styrke som har vært sentrale i kampen mot IS, blant annet i «Operasjon Eufrats skjold» i 2016  og ved «Operasjon olivengren» i 2018 der titalls tyrkiske kampfly deltok i å bombe mål i Syria. 

* Han har gjennomført grunnlovsendringer i Tyrkia der Erdogan har fått større kontroll over den dømmende, lovgivende og utøvende makten. – Militæret har fortsatt en viss autonomi, men Erdogan har tilnærmet kontroll, tilføyer Johnsen.  

* Militæret er betydelig svekket etter kuppforsøket ved at mange offiserer er fjernet, og kilder i Nato er bekymret, særlig for situasjonen i flyvåpenet, ifølge Johnsen. Rundt 5000 militært tilsatte skal ha blitt fjernet fra tjenesten i etterkant av kuppforsøket, ifølge nettstedet Turkeypurge.com

* Sist, men kanskje ikke mindre urovekkende skal president Erdogan ha bygget opp sin egen sikkerhetsstyrke kalt «SADAT.

 Uten navn

 
– Det er en «skyggehær» under presidentens direkte kommando. Den har også vært aktiv i Syria, sier Johnsen. 

Ut av Nato?

Ifølge Nilas Johnsen er det lite som tyder på at Tyrkia ønsker å forlate Nato, eller at forsvarsalliansen for første gang kaster ut et medlemsland. Til det er de for gjensidig avhengig av hverandre, ifølge VGs utenriksjournalist: Nato, blant annet på grunn av landets strategiske beliggenhet nær Midtøsten, og Tyrkia fordi Nato-medlemskapet gir landet større utenrikspolitisk styrke overfor blant andre Iran og Saudi Arabia.

Det mener også forsker ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) Paal Sigurd Hilde. Han sier at det er problematisk at Tyrkia har blitt et mindre fritt land de senere årene, noe som også er påpekt av blant andre den ikke-statlige organisasjonen Freedom House som kategoriserer Tyrkia som ufritt. Nato har imidlertid hatt udemokratiske land som medlem tidligere.

–  Nato har hatt diktaturer i alliansen. Portugal under Salazar var ikke uproblematisk og det var ikke Hellas en periode heller.  Paal Sigurd Hilde ved IFS (Foto: Håvard Madsbakken). 

– Og selv om Nato ble grunnlagt som et verdifellesskap, er Nato først og fremst en militærallianse, sier Hilde.

Han mener det skal mye til før en eventuell beslutning om å stenge Tyrkia ute fra Nato ville bli tatt.

– Da må de gjøre noe drastisk; som å blokkere for en beslutning om å komme et alliert land under angrep til unnsetning – som ellers ville utløst artikkel fem.  

Da Forsvarets forum intervjuet tidligere Nato-ambassadør Knut Hauge i 2018, sa han at ikke alle medlemsland var opptatt av liberale verdier, og siktet da blant annet til Tyrkia. Samtidig understreket Hauge at verden er et tryggere sted fordi Tyrkia er medlem av Nato.

Våpenkjøp fra Russland

Forsker ved IFS og Tyrkia-ekspert Lars Haugom, mener det betente forholdet til USA er det mest bekymringsfulle ved Tyrkias forhold til Nato. Haugom sier det ikke finnes en eksklusjonsparagraf i Nato, men at Tyrkia i verste fall kan bli marginalisert innenfor alliansen som følge av en mer selvstendig og selvhevdende utenrikspolitikk. 


– Kjøpet av det russiske missilsystemet S-400 og USAs støtte til kurdiske grupper nord i Syria setter forholdet mellom de to landene på prøve, sier Haugom. 
Han viser til at våpenkjøpet fra Russland, som skal beløpe seg til rundt 2, 5 milliarder dollar (cirka 22 milliarder kroner), er resultatet av en avtale gjort direkte mellom president Erdogan og president Vladimir Putin. 

– Erdogan er ingen tradisjonell diktator, men han vil strekke seg langt for å beholde makten (Lars Haugom IFS). 

Alt tyder på at kjøpet vil bli gjennomført, sier Haugom. 


Hvordan ser du utviklingen i Tyrkia – kan det utvikle seg til et diktatur? 

– Erdogan er fortsatt opptatt av å ha støtte fra sine velgere. Selv om oppslutningen bare så vidt er over halvparten av de som stemmer, betyr det likevel mye for ham at han er valgt. Imidlertid så ser jeg få positive utviklingstrekk for demokratiet i Tyrkia. Tyrkia-ekspert Lars Haugom ved IFS (Foto: Håvard Madsbakken). 

– Erdogan er ingen tradisjonell diktator, men han vil strekke seg langt for å beholde makten, sier Haugom. 

Hard retorikk

Nilas Johnsen mener at Tyrkias president ikke ønsker et brudd med Nato. Det ville verken vært til fordel for Nato, vesten eller Tyrkia, skriver Johnsen i boken Erdogan – Tyrkias nye sultan:

«Dersom tyrkerne skulle bli like antivestlige som befolkningen i resten av Midtøsten, vil det medføre en betydelig sikkerhetsrisiko og et økonomisk, kulturelt og sosialt tap – både for tyrkere, europeere og amerikanere. Når Erdogan snakker om at «Tyrkia kan finne nye venner», bør Vesten krysse fingrene for at dette fortsatt er retorikk».

 
Ifølge Nilas Johnsen er Erdogan en balansekunster som har lært seg hvor langt han kan gå før det får alvorlige konsekvenser for Nato-samarbeidet.

– Erdogans AKP-parti har styrt Tyrkia siden 2002, og Erdogan har aldri ytret noe ønske om å bryte med Nato. Han er en islamist, samtidig som han er pragmatisk. Mitt inntrykk er at presidenten vil klare å balansere på den riktige siden av linjen. 

– Nato kan likevel ikke ta støtten fra Tyrkia for gitt under Erdogan.

Publisert 13. mars 2019 10:53.. Sist oppdatert 14. mars 2019 11:10.

 

 

forum_1720_tyrkiaernatosstørsteforum_1585_tyrkiassterkemann–re/tyrkias-sterke-mann-–-recep-tayyip-erdogan/forum-media/PubImages/ERDOGAN%20NETT.jpgTyrkias sterke mann – Recep Tayyip ErdoganDen tidlegare Midtusten-korrespondenten til VG har gjort ein god jobb med å skildre korleis Erdogan kom til makta og har styrka den, skriv vår bokmeldar. forum_1720_tyrkiaernatosstørstehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=5185
forum_1720_tyrkiaernatosstørsteforum_582_kyprosknuten/kypros-knuten/forum-media/PubImages/UNFICYP_0001.jpgLund til MidtøstenKristin Lund blir første kvinnelige FN-sjef i Midtøsten. Les reportasjen vi lagde, da hun var styrkesjef på Kypros. forum_1720_tyrkiaernatosstørstehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=5188
forum_1720_tyrkiaernatosstørsteforum_876_«russlanderåpneomatd/«russland-er-åpne-om-at-de-ønsker-å-svekke-nato»/forum-media/PubImages/Olsen_Hauge_005.jpg«Russland ønsker å svekke Nato»Nato-ambassadør Knut Hauge og viseadmiral Ketil Olsen om forholdet til Russland, samarbeidet med EU og hvorfor Nato fortsatt må være i Afghanistan. forum_1720_tyrkiaernatosstørstehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=5186