Camp Odin

​– Disse engene var grønne da vi kom. Sånn er det ikke lenger, sier kaptein Joseph Koffman og ser utover den amerikanske leiren ved Voll i Rennebu kommune.

Bakken er forvandlet til et gjørmehav fullt av spor etter tunge militærkjøretøy. Soldater fra det amerikanske marinekorpset skritter over de dype furene og prøver å holde støvlene unna den klebrige jorda.

– Vi må kunne operere under alle tenkelige forhold. Når vi kom til Norge skjønte vi at været kom til å bli en utfordring. Siden leiren ble etablert har vi hatt snø, regn, sludd og vind. Sånn sett har vi fått fullt utbytte av øvelsen. I dag er det faktisk ganske behagelig, sier han selv om gradestokken viser knappe fem grader.

– Vi tar den varmen vi får, smiler kaptein Joseph Koffman som er «camp commander».

Leatherneck. Leiren har fått navnet «Camp Leatherneck», som er et slanguttrykk for en soldat fra United States Marine Corps (USMC). Hit kommer lastebiler for hente drivstoff, mat og vann som kjøres ut til de amerikanske soldatene som deltar i øvelsen.

– Vi har et renseanlegg som filtrerer vann fra elva og et feltsykehus. Her borte har vi drivstoffdepotet. Det rommer nesten 200 000 liter med diesel, sier Koffman og peker på det som ser ut som et oppblåsbart basseng.

Inni ligger en gigantisk blære hvor lastebiler fyller drivstoff som trengs for å utkjempe «krigen» som foregår i Midt-Norge. Et av kjøretøyene kommer rullende gjennom gjørma.

– Når disse kjører ut til fronten fungerer lastebilene som en mobil bensinstasjon. Uten disse kommer ikke stridsvognene og beltekjøretøyene våre langt, sier Koffman.

Camp Odin. Hele leiren er omringet av piggtrådsperringer. De amerikanske marineinfanteristene trenger ikke bekymre seg for vaktholdet. Den jobben tar soldater fra Oppdal og Rennebu Heimevernsområde seg av. Ved porten som leder inn til leiren står Egon Løset som er troppsjef i HV-12.

– De første dagene ble det observert droner som fløy over området. Det ble varslet til politiet. Det er også satt opp skilt om at det er flyforbud. Ellers har det vært en del nysgjerrige forbipasserende. I starten filmet nesten alle som kom kjørende forbi leiren, forteller Løset.

Noen HV-soldater tok ansvaret med å omdøpe leiren og satte opp et skilt hvor det sto «Camp Odin».

– Det likte de amerikanske soldatene. Men nå kan det se ut som skiltet enten har blitt kjørt ned eller forsvunnet i gjørma, sier Løset.

Tilværelsen ute på et jorde i Rennebu kan nok bli ensformig i lengden. Men driftige lokale har satt opp en hamburger-utsalg rett utenfor innkjøringen til leiren.

– Det er tydelig at det tilbudet har falt i smak. Om kvelden er det alltid god stemning i burgersjappa.

Marinekorpset. – Vi prøver så godt vi kan å støtte det lokale næringslivet. Det er et kjærkomment avbrekk fra feltrasjoner og maten fra messa. Burgerne er minst like gode som de vi får hjemme, sier «Camp commander» Koffman.

På det meste var det over 2000 soldater i leiren og tettpakket med kjøretøy. Om noen dager skal området være tømt. Noe av materiellet skal tilbake til fjellagrene i Norge, mens noe har blitt fraktet på skip fra USA.

– Vi håper å etterlate stedet slik som vi fant det, selv om det ikke alltid er mulig. Noe av det siste vi gjør er å danne en lang linje med soldater. Så går de over området og plukker opp ting som har blitt liggende igjen, sier Koffman.

For ham er ikke øvelsen over, selv når leiren på Voll er tømt.

– Lenger du hjem etter en lang øvelse i Norge?

– Jeg tenker ikke så mye på det. Jeg har vært stasjonert på Okinawa og flere steder i Stillehavet. Etter øvelsen skal jeg tilbake til Camp Lejune i Nord-Carolina. Sånn jeg ser det, er «hjemme» der hvor marinekorpset sender meg.