– Det viktigste som kommer ut fra konferansen er en erkjennelse av og enighet om hva som er sikkerhetssituasjonen, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.
I helgen møter han over 500 høytstående politikere, businessfolk, akademikere og internasjonale beslutningstagere på en av
verdens største sikkerhetskonferanser i München for å diskutere dagens kriser og fremtidens sikkerhetsutfordringer.
I fjor ble konferansen vurdert som en arena for motpoler vel så mye som for venner. The New York Times kalte konferansen for ”et rekviem for Vesten”, og på talerstolen tok Angela Merkel og Mike Pence til orde for vidt forskjellige løsninger på Vestens felles utfordringer.
Derfor er det kanskje ikke så overraskende at årets sikkerhetsrapport, som utgis i dagene før konferansen, fokuserer på nettopp det som splitter det vestlige samarbeidet. Temaet ”Westlessness” antyder at et samlet Vesten, med Europa og Nord-Amerika i spissen, er i ferd med å forvitre.
– Det antyder også at Vesten er nødt til å anstrenge seg for å samles, sier forsvarsministeren til Forsvarets forum.
– Vi ser et mer fraksjonert Vesten, med andre diskusjoner i EU, Brexit, og flere nasjoner som tenker: «mer oss, mindre dem», sier Bakke-Jensen.
Her er noen av temaene som trekkes frem i München-rapporten – og som vil diskuteres i München 14. og 15. februar:
Det vestlige fellesskapet kjennetegnes av liberalt demokrati, menneskerettigheter, markedsbasert økonomi og internasjonalt samarbeid i institusjoner som for eksempel FN og WTO. Men disse verdiene under press, står det i München-rapporten, og på fremvekst er den ”illiberale” og nasjonalistiske leiren.
Denne leiren, representert ved politiske skikkelser som for eksempel Javier Ortega Smith, lederen for det høyrepopulistiske partiet Vox i Spania, og statsminister Victor Orban i Ungarn, ser derimot på Vesten som knyttet sammen av etniske, kulturelle og religiøse kriterier.
Mange i denne leiren oppfatter også globalisering som et skjevt prosjekt, hvis økonomiske, politiske og kulturelle endringer har kommet eliten til gode – på bekostning av arbeiderklassen og middelklassen.
På sitt moderate tar disse stemmene til orde for murer og grenser, avvisning av flyktninger, eller motstand mot politisk korrekthet. På sitt mest ekstreme kan stemmene stå i spissen for høyreekstremisme, angrep på moskeer og synagoger, eller drap på meningsmotstandere. Dette er også en utfordring i Norge, og PST mener nå det er like sannsynlig at et terrorangrep i landet vil bli gjennomført av høyreekstreme, som av ekstreme islamister.
Tilhengerne av et åpent, liberalt og samlet Vesten ser på denne leiren som en stor utfordring for demokratiet. Men de har hittil ikke funnet noen gode svar og løsninger. De har sett på sine motstandere som ”bakvendt” – og da samtidig oversett at liberalismen og dagens system ikke har vært like gunstig for alle.
«Fredsnasjoner» og blodige kriger
Det er ikke bare internt at Vesten sliter med troverdigheten, ifølge München-rapporten.
De siste tiårene har vestlige aktører tatt del i en rekke kriger og konflikter, for eksempel i Afghanistan, Irak og Libya. Det har kostet dyrt, og mange ser på disse intervensjonene som nokså mislykket – i hvert fall hvis målet var å oppnå langvarig fred. Samtidig har for eksempel borgerkrigen i Syria herjet i snart et tiår, mens vestlige land har vært svært tilbakeholdne med å skulle blande seg. Det skaper et dilemma. Mens stadig flere er enige i at man må stanse såkalte ”endeløse kriger”, kan Vestens manglende vilje til å involveres i dagens voldelige konflikter få blodige konsekvenser.
Og mens vestlige politikere sitter på gjerdet og argumenterer mot militære løsninger på politiske konflikter, kommer andre på banen, ifølge rapporten. For eksempel har Russland ikke bare involvert seg tungt i borgerkrigene i Libya og Syria, men landet har også slått seg sammen med Kina og Iran for felles marineøvelser i Indiahavet og Omanbukten. Russland og Kinas stadig mer avanserte militære teknologi og kapasitet utfordrer dessuten Natos tidligere militære overlegenhet, og Kina får mer makt og innflytelse i internasjonale institusjoner.
SKEpsis mot kina
Hvordan skal vestlige land og institusjoner skape en samlet strategi, og bli enige om veien videre? De pågående utfordringene i møte med Russland, Kina eller Iran viser at det kan bli vanskelig.
Samtidig som Nato-medlemmer har investert betydelig mer i felles forsvar siden annekteringen av Krim, er mange europeere skeptiske til hvorvidt en intensivert konfrontasjon med Russland er i Europas interesse. Det er en relativt bred enighet om at Russland ikke er en stabil politisk partner, men økonomisk samarbeid er ønskelig blant flere – så lenge det ikke fremmer en avhengighet som kan overføres til politisk makt.
Skepsisen mot Kina har vokst i både i Nord-Amerika og Europa. Men hvordan utfordringen med et sterkere Kina skal takles, er det uenighet rundt. Delvis fordi det er ulike ting på spill i USA og Europa, illustrert blant annet av 5G-debatten, der Europa blir satt i en skvis mellom lojalitet til USA og økonomisk partnerskap med Kina.
Også uenigheten om hvordan Iran skal håndteres har økt. President Donald Trump trakk seg fra Iran-avtalen (JCPOA) til tross for at Europa ville holde den vedlike. Det anspente forholdet mellom USA og Iran har den siste tiden nådd nye høyder. Men det foreligger ingen felles vestlig strategi mot Iran i dag, og en militær opptrapping i regionen vil koste mange liv og svekke Vesten, heter det i rapporten.
--------------
Har du fått med deg podcasten «Krig & Sånn» fra Forsvarets forum?
Hør episoden om Kina her:
