Debatt:
To prosent er ikke nok
Mange garvede offiserer og forsvarsanalytikere er i beste fall avventende. De «tror det ikke før de får se det».
Denne artikkelen er over seks år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
![](https://image.forsvaretsforum.no/152911.webp?imageId=152911&width=960&height=1492&format=jpg "Tor Eigil Stordahl, ansvarlig <SPAN style="COLOR: ">redaktør</SPAN>")
«Det er nesten litt overraskende at vi har denne enigheten», sa Arbeiderpartiets Espen Barth Eide da han møtte forsvarsminister Ine Eriksen Søreide fra Høyre til debatt under Arendalsuka. «Men dette er bra for Forsvaret, og bra for Norge», fortsatte han. Ja, det er overraskende – og nesten uvirkelig – at et stort stortingsflertall vil satse så mye mer på Forsvaret i årene som kommer. Mange garvede offiserer og forsvarsanalytikere er i nå beste fall avventende. De har inntatt en «Du tror det ikke før du får se det»-holdning.
Det er overraskende – og nesten uvirkelig – at et stort stortingsflertall vil satse så mye mer på Forsvaret i årene som kommer
Skiftende regjeringer og stortingsflertall har de siste 30 årene planlagt for et større forsvar enn de etterpå har villet betale for. Statsbudsjettene har vært mindre enn forsvarsplanene. Det har betydd færre øvingsdøgn, fartøy liggende ved kai og at lager er blitt tømt og ikke etterfylt.
Derfor er økningen av årets forsvarsbudsjett en god start, men bevilgningene de kommende årene må være så store at prosentmålet i 2024 er realistisk. Skal to prosent gi mer forsvarsevne, må opptrappingen skje så raskt at det er mulig å bruke økningen i 2024 på en meningsfull måte. Mer penger krever like fullt mange vanskelige prioriteringer.
Men er to prosent nok?
«Det er ikke et mål i seg selv å nå to prosent. Målet må være mest mulig forsvarsevne», sa statsminister Erna Solberg til Forsvarets forum i et intervju for et par år siden. Målet må være tilstrekkelig forsvarsevne. Natolandene ble enige om to prosent-målet i 2014 etter Russlands annektering av Krim. Det er ikke selvsagt at to prosent blir tilstrekkelig. De store investeringene i årene som kommer, vil ta mye av budsjettene. Det gjelder ikke bare forsvarsbudsjettene, men også det totale budsjettet, understreket forsvarsminister Eriksen Søreide i debatten med Barth Eide.
Men hvem skal få mindre penger? Skal det kuttes i samferdsel, helse eller skole? Eller hentes pengene fra Oljefondet?
Det blir krevende spørsmål for stortingspolitikerne, uansett hvem som får regjeringsmakten etter valget.
Det er ikke selvsagt at to prosent blir tilstrekkelig
