Tillitsvalgte etterlyser forsvarssjefen i Pride-paraden

– Vi skulle gjerne sett forsvarssjefen i Pride-paraden, sier Lise Veronica Huynh i Forsvarets tillitsvalgtordning.​

Støtte fra Forsvarets ledelse til Pride gir en uvurderlig signaleffekt, mener Huynh.

– Forsvaret har sikret seg den største standen i Pride Park i Spikersuppa på lørdag. Men det aller viktigste er deltakelsen i paraden, der er jo der signaleffekten først og fremst kommer, sier hun.

Paraden er det store høydepunktet under Oslo Pride og er ett av de mest synlige arrangementene i Oslo i løpet av året. I morgen, 22. juni, gjennomføres paraden fra Grønnlandsleiret til Spikersuppa. 

Sjef Luft stiller

Hun er glad for at Luftforsvarets sjef, Tonje Skinnarland, skal gå i Pride-paraden, men skulle gjerne ønske at enda flere av Forsvarets sjefer stilte opp for å vise sin støtte til arrangementet og generelt til homofile, lesbiske, bifile og transpersoner. Sjef for Hæren sa at han gjerne kunne tenke seg å bli med, men det kolliderte dessverre med en utenlandsreise.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har avslått å delta i Pride flere år på rad, senest i år.

– Jeg møtte nylig den svenske forsvarssjefen, Micael Bydén og han sa at det var en selvfølge at han deltar i Stockholm Pride. Det hadde vært flott om også vår egen forsvarssjef støttet Pride med sitt nærvær, sier Huynh.

På spørsmål fra Forsvarets forum, svarer oberstløytnant Frank Sølvsberg, talsmann i Forsvarsdepartementet, at forsvarssjefen ikke har anledning til å delta. Han legger til at flere andre fra forsvarsledelsen deltar, deriblant sjef for forsvarsstaben, generalløytnant Erik Gustavson.

– Et vakkert syn

Sverige står årlig bak Nordens største Pride-arrangement. Det vakte oppsikt langt utover Sveriges grenser da forsvarssjef Micael Bydén, ikke bare gikk i paraden, men i fjor - midt i Stockholms gater tok mikrofonen og sang med på Elvis Presley-låten «Suspicious Minds».

– Et vakkert syn, mener Lise Veronica Huynh.

Mens Pride er årets mest synlige markering for rettighetene til homofile, lesbiske, bifile og transpersoner, pågår holdningsskapende arbeid året rundt. Det norske Forsvaret har per i dag ikke et eget nettverk, i motsetning flere andre lands militære organisasjoner, blant annet Sverige.

– Jeg er selv skeiv og har personlig ikke behov for et nettverk. Egentlig håper jeg vi er kommet så langt i 2019 at man ikke blir trakassert for legningen sin og derfor ikke trenger å kjempe for å bli akseptert. Dessuten består identiteten min av mer enn bare hvem jeg velger å dele privatlivet med, påpeker Huynh. Hun tror ikke forsvarsledelsen prioriterer å danne et slikt nettverk.

– Da er det opp til individuelle ildsjeler – som med alt annet, noen må i tilfelle ta initiativet.

«Glad militær»

Forsvarets forum skrev i 2003 om opprettelsen av Glad Militær, et nettverk for homofile og bifile. Hovedformålet var å drive holdningsskapende arbeid.

– Nettverket døde på en måte ut av seg selv etter noen år, uttaler en av initiativtakerne bak Glad Militær til Forsvarets forum, oberst Tor Erik Drangsholt. 

Han sier det samme som Lise Veronica Huynh, at det er krevende å drive et nettverk ved siden av full jobb og at det fordrer ildsjeler som virkelig brenner for å drive slikt arbeid.

– Glad Militær var relativt uformelt. Siden det aldri ble gjennomført en formell opprettelse, ble det heller ingen nedleggelse, sier Drangsholt. Han kjenner ikke til at noe nytt nettverk etterfulgte Glad Militær.

– Har aksepten av homofile, lesbiske, bifile og transpersoner endret seg de siste 15 årene?

– Jeg tror mye har endret seg. Men viktigere enn lover og regler, er å fortsette holdningsskapende arbeid, det er det som betyr mest hvis vi skal komme helt i mål, konkluderer Drangsholt.