Tar grep mot macho-kulturen

I Panserbataljonen jobber de målbevisst mot all type trakassering.

Publisert Sist oppdatert

Forsvarets forum har satt søkelyset på seksuell trakassering, maktmisbruk og overgrep i Forsvaret

I Setermoen leir 
finner du Panserbataljonen, Artilleribataljonen, Sanitetsbataljonen og Etterretningsbataljonen lokalisert innenfor samme gjerdet.  

Mange soldater av begge kjønn samlet på et lite tettsted i nord 
setter sine spor, på godt og vondt. Leiren har lenge hatt rykte på seg for å være blant plassene i Forsvaret hvor macho-kulturen har fått et sterkt fotfeste.  

Endrer holdningene 

Panserbataljonen har ikke alltid scoret godt på undersøkelser om trakassering og mobbing. Manøverbataljonene har historisk sett vært et veldig mannsdominert miljø og kulturen blir preget av det. For å få bukt med dette har Panserbataljonen jobbet en stund med å endre holdningene og kulturen innen egen organisasjon. I spissen for dette arbeidet har sjefssersjant Mats Randers stått. 

Kultur og holdninger er noe vi må jobbe daglig med

– Det er ikke bare å male veggen i ny farge og så er alt i orden. Kultur og holdninger er noe vi må jobbe daglig med, sier Randers, som har lite til overs for macho-kulturen 

– Macho-kultur mener jeg er negativt. Macho er en stereotyp som ikke er utpreget positiv og ikke har mange gode egenskaper. Jeg ønsker heller at man snakker om krigerkultur fordi man er kriger uansett kjønn. Det handler om å gjøre jobben sin profesjonelt. Profesjonell blir du når du gjør de rette tingene. Dersom du ser gjennom fingrene og ikke bryr deg om at noen mobbes eller trakasseres, så er du ikke profesjonell i mine øyne. Jeg forventer at det blir sagt ifra om slikt. Først da er du en profesjonell soldat som tør stå for dine meninger. 


Må trives 

Randers, som har 20 år bak seg i Panserbataljonen, mener det er flere grunner til å jobbe mot mobbing og trakassering.  

– 
Som sjefssersjant mener jeg dette er noe vi skal jobbe med fordi det handler om våre ansatte. Min jobb er blant annet å skape økt operativ evne i Panserbataljonen ved å øke ståtidenMen da må tjenesten være bra og folk må trives. Trives man ikke på jobben, så ønsker man ikke å fortsette.  

Trives man ikke på jobben, så ønsker man ikke å fortsette

– Arbeidet hos oss startet med at vi etablerte et organ vi kaller Verdirådet. Det er et verktøy sjef for Panserbataljonen og jeg kan bruke for å hente informasjon fra det laveste nivået, slik at vi inkluderer hele avdelingen i veien videre når det gjelder kultur og holdninger for Panserbataljonen. Vi ønsker å bygge en avdeling med god kultur, sier Randers. 

Verdirådet 

Arbeidet startet for rundt tre år siden. Målet var å revidere Panserbataljonens verdigrunnlag og sikre at alle lever opp til disse

– Hver høst har vi et møte med nyansatte hvor våre verdier 
blir nevnt. For tre år siden slo det meg at ingen egentlig har noen forhold til verdiene. Det virket som noe som måtte sies, sjelden ble fulgt opp. Dermed traff det ikke de ansatte og ble fort glemt. I tillegg var det sjefsstyrt. Sjefene skal selvsagt forvalte det, men alle i avdelingen må være med på å følge disse verdiene. 

Dette ville Randers gjøre noe med. 
Alle ansatte i bataljonen ble involvert i arbeidet og man etablerte det som etter hvert er blitt kalt Verdirådet. Der sitter blant annet presten, sjefssersjanten og alle eskadronsersjantene. Hensikten er holdninger og verdier som er forankret hos alle i bataljonen. 

Jeg er opptatt av at man ikke skal peke på folk og fortelle dem hva de skal gjøre

– Jeg er opptatt av at man ikke skal peke på folk og fortelle dem hva de skal gjøre. Alt er basert på frivillighet og mange hadde lyst å være med på dette arbeidetEtter hvert ble hele bataljonen samlet til en slags kick-off hvor vi hadde hentet inn eksterne foredragsholdere som snakket om mobbing, trakassering og gode militære holdninger. Det ble også utarbeidet en brosjyre som beskriver våre holdninger. 

Ikke i mål  

Randers er opptatt av å understreke at de ikke er i mål med å endre kulturen, og personlig er han ikke helt fornøyd med jobben som er gjort. Ofte er det utskiftning av personell. Disse må også få kjennskap til Panserbataljonens verdigrunnlag og ta del i dem.  

– Jeg synes vi er blitt bedre.
 Men vi merker når det er stor utskiftning av personell. Da rykker vi litt tilbake til start. Spesielt når det kommer til det som skjer på befalsmessa. Da kan det komme unge personer som tror det er fritt frem og gjerne blir overstadig beruset der – som på en hvilken som helst uteplass. Disse må vi korrigere med at de blir bortvist fra messa. Følges ikke dette, så blir personen anmeldt. I tillegg blir det gitt alkoholforbud og ikke tillatelse til å være i messa. På disse punktene er vi knallharde, sier Randers. 

Da kan det komme unge personer som tror det er fritt frem og gjerne blir overstadig beruset

Selv om mye av trakasseringen foregår på fester på befalsmessa, mener Randers at løsningen ikke er å stenge messa for alltid. 

– Lokaliseringen her på Setermoen «tvinger» folk til å være sammen også utenfor arbeid. Da blir du bedre kjent med folk og jobben blir mer enn noe du møter på for så å dra hjem hver til sittAt vi er mye sammen på flere andre arenaer enn jobben gjør at miljøet i Panserbataljonen blir bedre. Trakasseringen kan du oppleve uansett – om det er på messa i leiren eller på uteplassen på Setermoen eller i Tromsø. Derfor mener jeg det viktigste er at vi klarer å skape noen holdninger i bunn som hindrer trakasseringen hvor enn den måtte foregå. 

Bruk utdanningen 

Randers viser til at det alltid vil være noen som ikke klarer å oppføre seg i en såpass stor organisasjon som Panserbataljonen med flere hundre ansatte.  

Fokus på militær holdning, slik vi hadde mer av før på de militære utdanningene, vil skape en bedre kulturforståelse blant alle som jobber i Forsvaret

– Da handler det mest om hvordan vi i ledelsen håndterer slike situasjoner. Og ikke minst hvordan det blir håndtert av de rundt personen som trakasserer og den som blir trakassert. Der har vi fremdeles en vei å gå, men vi jobber med å bli bedre rustet til å ta problemet med roten. 

– Jeg håper 
de nye utdanningene, som for eksempel grunnleggende og videregående grenaderkurs, kan ha trakassering og mobbing på agendaen. Fokus på militær holdning, slik vi hadde mer av før på de militære utdanningene, vil skape en bedre kulturforståelse blant alle som jobber i Forsvaret, fastslår Randers.