Nyheter

SYRIA: Valgplakater med bilder av Syrias president Bashar al-Assad henger overalt i Damaskus.
SYRIA: Valgplakater med bilder av Syrias president Bashar al-Assad henger overalt i Damaskus.

Syria holder valg på Assads premisser

FNs håp for Syria var en ny grunnlov og et fritt og demokratisk valg. Men valget denne uken blir noe helt annet. At Bashar al-Assad vinner, er ingen i tvil om.

Publisert Sist oppdatert

To andre kandidater stiller i onsdagens valg, men de representerer ikke noen reelt alternativ til mannen hvis familie har styrt Syria i over 50 år.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Valget kommer i stedet til å sementere bildet av at Assad er den eneste som kan sikre at landet reiser seg igjen etter ti år med krig, mener analytikere.

Presidentens slagord under valgkampen har vært «Håp gjennom arbeid».

For Assads motstandere framstår imidlertid både valget og slagordet som et slag i ansiktet. De mener det først og fremst er Assad som står i veien for at Syria kan gå en lysere framtid i møte. De gir ham hovedansvaret for at landet ligger i ruiner, at minst 388.000 mennesker er drept, og at halvparten av befolkningen er fordrevet siden krigen brøt ut i 2011.

Ingen reelle utfordrere

I Damaskus er det flust med Assad-portretter, langt flere enn av hans to ganske så ukjente utfordrere. Den regimekontrollerte komiteen som har godkjent kandidatene, har diskvalifisert over 50 andre som ønsket å stille til valg.

Valgloven krever blant annet at de må ha bodd i Syria uten opphold de ti siste årene, noe som utelukker alle opposisjonspolitikere som har levd i eksil under krigen.

De to som har kommet gjennom nåløyet, er Abdallah Salloum Abdallah og Mahmoud Merhi, begge personer som eksil-syrere mener er en forlengelse av regimet.

– Syrere vil stemme for å gi et løfte om at de vil være lydige overfor Assad og systemet, sier analytikeren Fabrice Balanche til nyhetsbyrået AFP.

Ved å avholde valg mener han at Assad forsøker å bevise at syriske institusjoner fungerer.

Vestlige land mener imidlertid at valget verken er fritt eller rettferdig. De viser til at valget kun blir avholdt i to tredeler av landet, det vil si i de områdene der regimet har kontroll. Syrere som bor i utlandet har kunnet forhåndsstemme, men kun de som har et gyldig pass med et utreisestempel, og det er det ingen regimekritiske flyktninger som har.

– En kompleks person

Assad, som er utdannet øyelege, ble først valgt til president i en folkeavstemning etter at faren Hafez døde etter 30 år ved makten. At 55-åringen har greid å holde på makten gjennom krigen, skyldes ikke minst den militære støtten fra Russland.

En journalist som har møtt ham flere ganger både før og etter at krigen begynte, beskriver ham som en «spesiell og kompleks» person.

– Hver gang jeg møtte ham, var han rolig, selv under de vanskeligste periodene i krigen, sier journalisten, som ikke ønsker å bli navngitt.

Han mener Assad har de samme egenskapene som sin far, som styrte Syria med jernhånd i nesten 30 år.

– I politikk er det viktig å vite hvordan man skal stokke kortene, ikke bare hvordan man skal ordne dem. Assad har vært en mester i å stokke kortene, sier han.

Startet med reformvilje

Da Assad ble tatt i ed som president første gang, var han kun 34 år. Maktovertakelsen ga mange syrere håp om demokratiske og økonomiske reformer. De første årene kom det signaler om nettopp dette, og Assad kunne også ses kjørende i sin egen privatbil og ute på restaurant sammen med sin kone.

Men bildet av at Assad ville styre med Syria på en mildere måte enn sin far, forsvant fort da regimet begynte å pågripe akademikere, intellektuelle og andre medlemmer av bevegelsen som da var kjent som Damaskus-våren.

I mars 2011 nådde den arabiske våren Syria, men de fredelige protestene med krav om regimeskifte ble ikke tolerert. Assad ga hæren ordre om å slå ned demonstrasjonene på brutalt vis. Innen kort tid var den fredelige protestbevegelsen endret til et væpnet opprør, godt hjulpet av våpen fra flere av regionens sunniarabiske regimer.

Assad fikk på sin side hjelp fra libanesiske Hizbollah og den iranske Revolusjonsgarden.

Under krigen har han framstått som steil og fast bestemt på å slå ned regimets motstandere, som han fort stemplet som terrorister.

Slapp fri fanger

Tidligere i mai utstedte Assad et generelt amnesti for tusenvis av fanger. Han har også gitt ordre om en rekke tiltak som skal bedre landets økonomi.

Men han har ikke holdt noen valgmøter eller pressekonferanser, heller ikke gitt noen intervjuer.

I stedet er det publisert en valgvideo som er hyppig delt i sosiale medier. Videoen åpner med eksplosjoner og folk som flykter fra ødelagte boligområder, hvorpå den endrer karakter og viser situasjoner som skal skape håp. I et klasserom reparerer en lærer et hull som er forårsaket av et artilleriangrep. Videre kan man se en bonde som passer på jorda si, og et sagbruk som igjen er i drift.

– Assads valgkamp understreker hans rolle som mannen som vant krigen, og som har store vyer for Syrias gjenoppbygging, sier Nicholas Heras ved Newlines Institute i Washington.

– Den presenterer ham som den eneste personen som kan greie å skape orden og gjenoppbygging etter kaoset under den syriske krigen, føyer han til.

Internasjonale givere

Ifølge FN lever nå over 80 prosent av Syrias befolkning i fattigdom. Landet er i dag langt fra det Assad trolig så for seg da han først fikk makten.

For å skape endring er han nå helt avhengig av å få hjelp utenfra, og Heras mener at valgkampen hans er mer myntet på internasjonale givere enn syriske velgere. Det gjelder å overbevise ikke minst vestlige land om at Assad er det eneste alternativet hvis Syria skal gå en stabil framtid i møte.

Det gjenstår imidlertid å se om vestlige land, ikke minst USA, vil endre kurs og lempe på sanksjonene som har bidratt til at landets økonomi sliter hardt i motbakke. Uten en fredsavtale meglet fram av FN er det imidlertid lite trolig at de vil ta Assad inn i varmen.

Ifølge eksperter undergraver onsdagens valg den FN-støttede komiteen som ble etablert i slutten av 2019, og som har hatt i oppgave å skrive en ny grunnlov før valget. Komiteen har bestått av representanter fra både regimet, opposisjonen og sivilsamfunnet, men de har ikke greid å bli enige før valget.

Pessimisme

Ifølge Syria-ekspert Samuel Ramani vil valget derfor være et stort tilbakeskritt for grunnlovsprosessen.

– Det vil bekrefte overfor verdenssamfunnet, også Russland og Iran, hvor vanskelig det vil være å bli enige, sier han.

Det gjenstår å se om Assad vil lykkes med å skape en bedre framtid for den syriske befolkningen. Ifølge en europeisk diplomat har han svært mye å bevise, både overfor sine fiender og allierte.

– Uten reform og uten å åpne opp regimet, har han få muligheter til å lykkes, mener den ikke navngitte diplomaten.

Powered by Labrador CMS