Da den svenske Försvarsberedningen forrige uke presenterte sin utredning «Värnkraft», om innretningen og utformingen av det militære forsvaret fra 2021 til 2025, vakte den politiske splittelsen størst oppsikt. For første gang hadde utvalget, som består av sentrale politikere fra samtlige partier i Riksdagen, mislykkes med å få signert en blokkoverskridende enighet.
Fire av de åtte partiene skrev ikke under, fordi regjeringen med Socialdemokraterna i spissen nektet å binde seg til en opptrapping av forsvarsbevilgningen til 1,5 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) i 2025. Med dagens pengeverdi vil det utgjøre 84 milliarder kroner for det ene året, og det er for mye å binde seg til i dag, mener den rødgrønne regjeringen.
STOR FRYKT FOR RUSSLAND
Under radaren er det mindre kjent at alle partiene var enige i nesten alle formuleringene i den 355 sider tykke rapporten. Der er en nærmest unison frykt for Russland stor, og behovet for en omfattende alliansebygging til over ti vestlige land betydelig.
Både sikkerhetspolitisk og militær-strategisk er situasjonen forverret for Sverige og landets nærområder, blant annet som «et resultat av den politiska utvecklingen i Ryssland och av at den ryska militära förmågan har ökat». Det vises til russernes opptreden i Georgia i 2008, i Ukraina siden 2014 og i Syria etter 2015. Svenskene mener det viser en russisk vilje til å bruke militære midler for å nå politiske mål, både i og utenfor Europa.
Utvalget ser for seg at Russlands militære evne «i absoluta termer kommer fortsatt öka under hela den kommande tiårsperioden». Samtidig mener man at den russiske militære fremgangen hittil ikke er møtt av en tilsvarende kapasitetsøkning i vest.
Artikkelen fortsetter under...
OMFATTENDE SAMARBEID
Försvarsberedningen peker på en rekke mangler i dagens svenske forsvar og utelukker ikke et væpnet angrep på Sverige. Derfor vil utvalget i tillegg til å styrke eget forsvar, øke samarbeidet med andre land.
Først i rekken kommer EU som Sveriges viktigste utenriks-og sikkerhetspolitiske plattform. I tillegg ønskes en forsterkning av partnerskapet med Nato, og bilateralt forsvarssamarbeid med en rekke land.
Først i rekken kommer EU som Sveriges viktigste utenriks-og sikkerhetspolitiske plattform
TETTEST MED FINLAND
Finland har en særstilling. Det finsk-svenske forsvarssamarbeidet omfatter alle styrker og områder det er mulig for to selvstendige land å samarbeide om, inkludert logistikk og materiell. Nå mener Försvarsberedningen tiden er inne for å gå ytterligere et steg: De to landene må i fredstid planlegge for og øve på en mulig krig.
«Därför anser Försvarsberedningen att, efterhand som den utökade krigsorganisasjonen för armén etableras, upp till en brigad med förstärkningsresurser skal förberedas för att kunna verka i Finland vid kris, krigsfara eller krig», heter det i rapporten.
Og nå krysser svenskene fingrene for at i hvert fall bestevennen Finland skal kjøpe deres JAS Gripen jagerfly, som Norge og Danmark droppet for ti år siden. Det vil i så fall gi langt mer enn flere titalls milliarder kroner. I tillegg vil mange nye muligheter oppstå, som for eksempel utdannelse av flyvere. Men det viktigste ved finsk kjøp av JAS-fly vil være «planering för ett integrerat och gemensamt uppträdande i händelse av krig».
Nå krysser svenskene fingrene for at i hvert fall bestevennen Finland skal kjøpe deres JAS Gripen jagerfly
Norge og Sverige har økt militærsamarbeidet de siste årene. Svenskene vil forsterke kontakten vestover både med Hæren, Heimevernet – og gjerne også Luftforsvaret. Å opprettholde forbindelsen vestover til Norge er «avgörande för Sveriges förmåga att motstå ett angrep», og ikke bare det: Samarbeidet med Norge er en forutsetning for å kunne motta hjelp fra en tredje part.
Samarbeidet med Norge er en forutsetning for å kunne motta hjelp fra en tredje part
DE STORE VIKTIGE
Storbritannia og Frankrike er de eneste europeiske samarbeidspartnerne som på relativt kort tid kan bistå Sverige med betydelige styrker. Svenskene samarbeider med franskmennene gjennom internasjonale operasjoner og i utviklingen av forsvarsmateriell. Britene leder utviklingen av den raske innsatsstyrken Joint Expeditionary Force. Her er det viktig for svenskene å være med, uansett hvilket forhold britene får til EU i årene framover. Sverige setter også stor pris på Frankrikes aktiviteter som Nato-land i de baltiske landene.
Storbritannia og Frankrike er de eneste europeiske samarbeidspartnerne som på relativt kort tid kan bistå Sverige med betydelige styrker
Tyskland og Polen ligger geografisk strategisk plassert på sørsiden av Østersjøen. Likevel er ikke Sveriges bilaterale samarbeid med disse to landene like omfattende som med flere andre land. Men de siste fire årene er det undertegnet avtaler om økt deltagelse i militærøvelser med både tyskere og polakker. I tillegg er Tyskland blitt en nær samarbeidspartner med forsvarsmateriell.
Danmark har ikke vært den sterkeste pådriver for nordisk militærsamarbeid. Bilateralt er det noe samarbeid med Sverige om marinen og flyvåpenet, men Försvarsberedningen mener de to landene bør gjøre mye mer sammen. Utvalget er ikke fornøyd med den militære beredskapen i områdene der de to landene ligger nærmest hverandre.
Både Estland, Latvia og Litauen har stadig tettere samarbeid med svenskene om militærutdannelse. Også de militære øvelsene vestover er trappet opp for de tre landene. Sverige er interessert i å utvikle samarbeidet rundt den hybride trusselen med både Finland og Baltikum. Försvarsberedningen poengterer at det er sikkerhetspolitisk viktig at Sverige opprettholder og utvikler samarbeidet med de tre baltiske landene. Utvalget trekker spesielt frem betydningen av fly-og marineøvelser «på de baltiska staternas territorium».
AMERIKANSK INTERESSE
USA er sterkt ønsket som samarbeidsland. Sverige har gjennom flere tiår hatt et ambivalent forholde til amerikanerne, men utvalget levner ingen tvil om at det ligger i svenskenes interesse å «upprätthålla och ytterligare fördjupa den bilaterala relationen till USA», også på forsvarsområdet.
De siste årene har de to landene ønsket å utvikle evnen til militært samarbeid. Stikkordene er øvelser, utdannelse, materiell, forskning og det internasjonale samarbeidet. «Inom försvarsmaterielområdet och kring försvarsrelaterad teknologi är samarbetet omfattande och har stor betydelse för vår materiel- och teknologiförsörjning», heter det i rapporten.
USA nekter å gi bilaterale forsvarsgarantier til europeiske land som ikke er medlem av Nato. Samtidig understreker Försvarsberedningen at de to landene har en felles interesse av å forberede seg på et mulig samarbeid i «ett krisläge». USA og Sverige vil bygge såkalt interoperabilitet. Det betyr at landene utvikler for eksempel produkter og standarder som enkelt kan spille på lag hvis de to landene skal kunne agere sammen i en akutt militær krise.
USA nekter å gi bilaterale forsvarsgarantier til europeiske land som ikke er medlem av Nato
NATO DYRKES
Sverige jakter sin militære sikkerhet på kryss og tvers i den vestlige verden. Med Nato gjennomføres politiske samtaler, utdannelse av personell og øvelser. De fire bokstavene PARP sier ikke folk flest noe, men betyr Partnership for Peace Planning and Review Process. Det er sammen med svenskenes partnerskap med Nato en nøkkel for Sveriges militære utvikling. PARP er sentral i samarbeidet – og dermed den militære tryggheten – med både Nato, EU, FN og OSSE, poengterer den svenske Försvarberedningen.
Og det mener nesten alle Riksdagens partier. Vänsterpartiet har den lengte særmerknaden, og er motstandere av økt samarbeid med både Nato og USA.
Sverige er sikkerhetspolitisk trygghetssøkende, og er tross sin formelle alliansefrihet langt fra venneløs.
