Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) bekrefter våpendonasjonen overfor NRK. Ifølge flere internasjonale medier er det tenkt at de norske stridsvognene skal inn i en felles stridsvognbataljon med tilsvarende stridsvogner fra andre land.
Annonse
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Gram kan foreløpig ikke si hvor mange stridsvogner Norge vil sende eller når de vil være på plass i Ukraina.
– Vi skal bidra med stridsvogner, men det fins litt ulike versjoner fra ulike land. Vi må koordinere en samlet donasjon, sier Gram til NTB.
Koordineringen handler også om alt som følger med donasjonen av selve stridsvognene, som logistikk og opptrening.
– Det skal bemannes med folk, du skal ha forsyninger, det skal settes opp avdelinger. Her er det viktig med god koordinering mellom alle som nå vil donere stridsvogner, sier han.
Forskjellige typer
Gram sier til NRK at Norge skal donere Leopard-stridsvogner av typen 2A4. De ulike Nato-landene har ulike typer stridsvogner som de vil gi til Ukraina.
Fra før har Tyskland lovet å gi Leopard-stridsvogner i våpenstøtte, noe flere europeiske land også har gjort. Samtidig gir Storbritannia Challenger-stridsvogner. USA bekreftet onsdag kveld at de sender 31 Abrams-stridsvogner til Ukraina.
Donasjonen av stridsvogner er en eskalering av den vestlige våpenstøtten og noe Ukraina lenge har bedt om. Håpet er at dette vil tvinge Russland på retrett i områdene de har tatt.
Russlands ambassadør til Tyskland har omtalt donasjonene som «ekstremt farlig» og advart om at det tar «konflikten til et nytt nivå av konfrontasjon».
Fakta om løfter om vestlige stridsvogner til Ukraina
Flere land har tidligere sendt stridsvogner fra Sovjet-tiden til Ukraina, men den siste tiden er det også kommet løfter om moderne vestlige stridsvogner. Disse landene har så langt varslet bidrag.
* Storbritannia var først ute med et løfte om å sende vestlige stridsvogner i den tyngste kategorien. De har lovet å sende 14 Challenger.
* Polen varslet tidligere i januar at de står klare til å sende 14 Leopard 2-Stridsvogner til Ukraina.
* Tyskland bekreftet onsdag at de vil sende 14 Leopard 2 til Ukraina. Tyske myndigheter lar andre land gjøre det samme, og sier målet er å opprette to stridsvognbataljoner i Ukraina. En slik bataljon består vanligvis av 40–50 stridsvogner, samt mye annet materiell og et betydelig antall soldater i støttefunksjoner.
* USA har lovet å sende 31 Abrams M1 til Ukraina.
* Norge har lovet å bidra med Leopard 2-stridsvogner. Hvor mange er ikke kjent.
* Nederland er også villige til å sende Leopard-stridsvogner.
* Spania har lovet at landet vil bidra.
* Frankrike vurderer å sende noen av sine egne Leclerc-stridsvogner, men noen beslutning er ikke kunngjort.
* Sverige har åpnet for å sende stridsvogner på et senere tidspunkt.
* Finland ønsker å bidra med et «begrenset antall» Leopard 2.
Fare for eskalering
Nupi-forsker og Russland-ekspert Julie Wilhelmsen mener det er vanskelig å vite hvordan Russland vil reagere på dette, men tror det mest sannsynlige er at det blir en eskalering.
– Vi kan komme til å se en fortsatt eller økende «terrorbombing» av den typen vi alt har sett. Russland, ruster opp, mobiliserer flere soldater til krigen og kan gripe enda dypere ned i den militære verktøykassa, sier Wilhelmsen til NTB.
Potensielt kan Russland også ty til taktiske atomvåpen.
– Denne type eskalering vil gjøre dette til en langdryg krig med enorme ukrainske tap, sier hun.
FORSVARSMINISTER: Bjørn Arild Gram (Sp).Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
– Viktig for vår trygghet
På spørsmål om hvordan donasjonen vil påvirke Norges sikkerhet, svarer Gram:
– Det er veldig viktig for norsk sikkerhet at Russland ikke vinner fram med en angrepskrig. Det er viktig at Ukraina kan slå tilbake.
– Det er Russland som har trappet opp med omfattende rakettangrep. Den aggresjonen kan ikke vinne fram. Det er grunnleggende for vår trygghet, er forsvarsministerens beskjed til dem som frykter at donasjonene kan føre til en opptrapping.
Norges bidrag vil ha betydning for Ukraina, mener han, samtidig som han understreker betydningen av at allierte land samarbeider om donasjonen.
Han opplyser at de gjør konkrete avveininger mellom Norges forsvarskapasitet og det som doneres, sammen med innkjøp fra industrien.
– Hvor avgjørende var det at også USA bidrar med stridsvogner?
– Vi tar våre beslutninger, men vi har hele veien lagt vekt på et sterkt samarbeid og koordinering med allierte, sier han.
Han viser til fredagens møte i Kontaktgruppen for Ukraina i Ramstein. Der ble spørsmålet om stridsvogndonasjoner diskutert.
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg er svært fornøyd med at også Norge har besluttet å levere stridsvogner til Ukraina.
– Dette er veldig gode nyheter fra Norge. Norske stridsvogner vil, sammen med bidragene fra andre Nato-land, utgjøre en forskjell for Ukraina på slagmarken, og gjøre det mulig for Ukraina å frigjøre land som i dag er okkupert av russiske invasjonsstyrker, sier Stoltenberg til NTB.
