På en bensinstasjon i Øst-Ukraina sitter 24 år gamle Denys. Han har på seg en kamuflasjemønstret hatt og det kortklipte skjegget er velfrisert. Den ene hånden er spjelket og bandasjert. Han er nylig skrevet ut av sykehus.
Forsvarets forum traff ham for første gang i januar 2024, da han var på opplæring i Storbritannia som en del av Operasjon Interflex. Seks måneder senere har den unge soldaten hatt mange trefninger med sine russiske fiender.
Denys er i infanteriet og oppgaven hans består av å storme og rydde russiske skyttergraver.
Denys tenner seg en røyk.
– Jeg må røyke så mye jeg kan før jeg blir drept i kamp, sier han med glimt i øyet.
Meldte seg frivillig
Før Denys ble en del av den ukrainske hæren jobbet han som politimann i de okkuperte områdene.
– Det gikk ikke mer enn en måned før vi fant ut at russerne ikke følger noen konvensjoner og at de tok politifolk som krigsfanger, selv om politiet er å anse som sivile, sier han.
Human Rights Watch har dokumentert brudd på menneskerettigheter. En rapport fra juni 2023 beskriver vilkårlige arrestasjoner av ukrainske sivile, inkludert lokale politifolk og andre offentlige tjenestepersoner, i de okkuperte områdene i Ukraina.
Denys så ingen annen mulighet enn å rømme fra sin okkuperte hjemby Enerhodar. Denys meldte seg til tjeneste i Liut-brigaden, også kjent som Fury-brigaden, bestående av tidligere politimenn og andre frivillige.
Jeg kom dit helt uten militærerfaring, men fikk trening før vi havnet i kamp for første gang, sier han.
Enheten til Denys var involvert i harde kamper i store deler av 2023 i Donetsk-regionen, blant annet i Stepove i nærheten av Bakhmut, før de ankom Storbritannia for videre utdanning i januar 2024.
– Vi hadde litt kamperfaring fra før, så vi kunne også
dele vår erfaring med instruktørene, sier Denys og legger til at de har byttet ut deler av den gamle taktikken sin med ting de lærte i Storbritannia.
– Vår siste fronttjeneste etter Storbritannia var i Chasiv Yar nå nylig. Der dro vi nytte av å ha trent sammen før vi skulle sloss sammen, sier han.
Angrepet med gass
For Denys har det vært nære på flere ganger i denne krigen. For ikke lenge siden ble han såret da han utbedret stillingen sin sammen med sine kolleger.
Vi ble oppdaget av en drone og noen minutter senere ble vi angrepet av en form for klasevåpen, sier han.
Denys forteller at det plystret rundt ørene hans i det han kastet seg ned i stillingen sin. En splint hadde allerede truffet ham i armen.
– Jeg kjente umiddelbart en kraftig smerte fra armen.
Da så han at deler av hånden hang løst som en slintre.
– Med en gang får man panikk. men jeg klarte å ta meg sammen meg og satt på en turniké for å stanse blødning slik som jeg lærte i Storbritannia.
Denys og medsoldatene ble også angrepet med gass. Han tror det var en form for klorgass.
Det blir vanskelig å puste. Det føles ut som om man skal miste bevisstheten når som helst. Det renner fra øynene og brenner i lungene. Heldigvis hadde vi gassmasker og kom oss raskt vekk fra området.
Alle overlevde angrepet, men mange ble skadet. To av fingrene til Denys vil aldri fungere normalt igjen, ifølge legene på sykehuset.
Etter et angrep er man ikke utenfor fare, selve evakueringen av sårede er også vanskelig. Evakueringskjøretøy er høyt prioriterte mål for russerne, forteller Denys.
– Det er veldig skremmende med slike opplevelser. Vi vet godt at vi kan miste livet når som helst og man har det alltid bakhodet, men vi har ikke noe annet valg enn å forsvare landet vårt.
Denys er snart ferdigbehandlet etter skaden og da skal han tilbake til avdelingen sin.
Ønsker seg familie etter krigen
Denys forteller at han forsøker å ikke tenke så mye på framtiden og heller konsentrere seg om det som skjer her og nå, men etter krigen kan han tenke seg å gå tilbake til jobben som politimann eller drive med jordbruk, som er vanlig i området han kommer fra.
– Når krigen er ferdig kan man få tilbake godene med livet. Da ønsker jeg meg en familie. Men nå er det ikke mulig, sier han.
Samtidig legger ikke Denys skjul på at man som soldat blir vant til krig og at han derfor også kan se for seg å bygge en karriere i militæret.
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Krigen forandrer
oss. Det viktigste er å ikke bli 200, sier Denys.
200 er koden for drept i strid.
– Tror du at du vil overleve krigen?
– I starten når jeg ikke hadde noe erfaring vil jeg si at det var 50 prosent sjanse for at jeg skulle overleve, nå som jeg er mer erfaren gir jeg meg selv 70 prosent sjanse for å overleve, sier han.
– Det skal ikke være som dette. Russerne ødelegger alt på sin vei. De bryr seg ikke om menneskeliv, ikke engang barn og babyer. Det er ondskap. Den ondskapen må stoppes.