Nyheter:

Jens Stoltenberg avbildet under en pressekonferanse tidligere i år. Foto: Francois Lenoir/ Reuters

Stoltenberg advarer: Krigens natur kan endre seg

BRUSSEL: Da første verdenskrig brøt ut, var man ikke forberedt på moderne krigføring. Nato-sjefen er opptatt av at det ikke skal skje igjen.

Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– De gikk rundt i fargede uniformer, røde paradebukser og marsjerte sakte over slagmarken, og ble meid ned av maskingevær som om de ikke hadde skjønt at det var maskingevær, forteller Nato-sjef Jens Stoltenberg, og fortsetter:

– Og jeg er redd for at vi risikerer det samme i vår tid: At vi skjønner ikke hva kombinasjonen av kunstig intelligens, selvstyrende og autonome våpensystemer, droner, ansiktsgjenkjenning. 

Aktivister fra \

​Advarer om ny teknologi

Det første eksempelet er fra byen Ypres i Belgia, som generalsekretæren har besøkt og lest om. Under første verdenskrig sto noen av de grusomste slagene der. Han sier at det tok lang tid før de militære lederne tok inn over seg at krigføring hadde utviklet seg i takt med resten av samfunnet, og at hundre tusen av mennesker døde helt unødvendig.

– Det er mange sjokkerende ting om første verdenskrig, men én sjokkerende ting om første verdenskrig, er at de ikke hadde tatt inn over seg hvordan den industrielle revolusjonen hadde endret krigføringens natur, sa generalsekretæren. 

Og det mener han man må være oppmerksom på i dagens radige utvikling.

– Det du ser nå, nemlig en enorm teknologisk utvikling der hele måten krigføring skjer på, endrer seg totalt. Det sa Nato-sjefen under et pressemøte med norske journalister tirsdag, da han ble spurt om de store truslene i dag.

De han la mest vekt på, var global oppvarming og atomkrig. Men de smarte dronene ble nevnt i forlengelse av atomvåpen-trusselen. Hvis du skaper drone som har ansiktsgjenkjenning og kunstig intelligens, er det ubehagelig å tenke på hva den kan gjøre, sa han.

Aktivister fra \

– Det er alvorlig hvordan det kan endre krigens natur eller krigens vesen på en måte som jeg er redd ikke verdenssamfunnet forstår i tide. 


KJEMPER FOR MENNESKEKONTROLLERTE VÅPEN

I et åpent brev til FN i 2015, advarte 3963 forskere innen roboter og kunstig intelligens om at autonome våpen bør defineres som masseødeleggelsesvåpen. Blant forskerne var Stephen Hawking, Elon Musk, Apples Steve Wozniak og professor Noam Chomsky. I dag omfatter listen over masseødeleggelsesvåpen kjemiske, biologiske, radioaktive og nukleære våpen.

I 2012 ble kampanjen «Campaign to stop killer robots» dannet av en rekke organisasjoner. Den jobber for å forby autonome våpen og sørge for at kontrollen over maktbruk er forbeholdt mennesker.

Organisasjonen skriver at USA, Kina, Sør-Korea, Russland og Storbritannia utvikler våpensystemer med stor grad av autonome egenskaper når det gjelder kritiske funksjoner som å velge og angripe mål. 

E-tjenesten: Et kappløp

I sin vurdering av aktuelle sikkerhetsutfordringer, opplyste både Etterretningstjenesten og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen om at trusselbildet i dag er mer sammensatt og at operasjoner drives på en mer kompleks måte.

Blant annet skrev E-tjenesten at kineserne tar kontroll over 5G-nettverk, fiberkabler og smartby-systemer som gir muligheten til å samle inn enorme datamengder, mens Russland jobber med å løsrive «RuNet», det russiske internettet fra resten av verden. 

– Russiske myndigheter begrunner loven med et behov for økt statlig suverenitet over internett for å beskytte Russland og russiske borgere mot utenlandsk, i hovedsak amerikansk, aggresjon, heter det i rapporten. Der eksemplifiseres det med at Russland i 2019 anklaget USA for å plassert skadevare i det russiske strømnettet. 

E-tjenesten skriver at flere land bruker universiteter og forskningsinstitusjoner systematisk, og i stor skala, for anskaffelser for program for masseødeleggelsesvåpen og andre militære program. 

– De raske endringene kan beskrives som et kappløp mellom utvikling av ny teknologi og evnen til å oppdage og forebygge uønsket bruk av den samme teknologien, skriver E-tjenesten.

Powered by Labrador CMS