Nyheter:

Steile Nato-fronter i Sverige

De borgerlige ivrer for svensk Nato-medlemskap. Det avviser den rødgrønne regjeringen fullstendig.

Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

 – Det er en fordel for stabiliteten og sikkerheten i det nordlige Europa at Sverige er militært alliansefritt, sa statsminister Stefan Löfven etter at Riksdagen ble åpnet av kongen i ettermiddag.

– Nei, det er tvert i mot, sier den borgerlige opposisjonsleder Ulf Kristersson til Forsvarets forum etter at Löfven hadde presentert sin regjerings program for det kommende året.

Ulf Kristersson (t.v.) og Stefan Löfven i den svenske riksdagen. Foto: Claudio Bresciani/TT

Uten garanti

Lederen for Høyres svenske søsterparti er overbevist om at både Sverige og nærområdene ville hatt stor glede av om også Sverige ble medlem av den vestlige forsvarsalliansen. Det har ikke minst hans eget Moderaterna krevd lenge.

– Men hvor alvorlig er det for den økte trussel som et nær samlet politisk miljø ser fra blant annet Russland at Sverige ikke er Nato-medlem, så lenge dere øker samarbeidet med organisasjonen?

– Det er helt åpenbart at de gjensidige sikkerhetsgarantier som ligger i Nato-medlemskapet er noe vi ikke har når vi står utenfor. Det multilaterale samarbeidet hadde vært bedre enn å samarbeide ensidig med for eksempel Finland og USA. Jeg tror et Nato-medlemskap skulle være bedre for Sverige, og Sverige skulle være bra for Nato, sier Kristersson.

Jeg tror et Nato-medlemskap skulle være bedre for Sverige, og Sverige skulle være bra for Nato

 

Borgerlig enighet

I løpet av forrige riksdagsperiode (2014-2018) flagget alle de fire partiene i den tidligere Alliansen – også Centern, Kristdemokraterna og Liberalerna – et klart felles standpunkt for medlemskap. 

De gamle alliansepartnerne har imidlertid dårlig kjemi for tiden, fordi Centern og Liberalerne støtter Löfvens rødgrønne regjering. Likevel har de funnet sammen i første rekke i kampen for et styrket svensk forsvar. Det ble demonstrert gjennom enigheten om å bryte ut av Försvarsberedningen, som ble fremlagt i mai. Bruddet ble forklart med at Socialdemokraterna nektet å tallfeste milliardsatsing på forsvaret i årene fremover. Men nylig ble regjeringen enig med de to borgerlige samarbeidspartiene om å trappe opp forsvarsbevilgningen til 84 milliarder kroner i 2025. 

Denne enigheten blir sentral når den svenske regjeringen i 2020 legger frem sin forsvarspolitiske proposisjon.

Kjappere hjelp i Østersjøen

Löfven understreker imidlertid at Sveriges sikkerhetspolitiske linje ligger fast.

– I en usikker omverden skal vår utenrikspolitikk verne vårt lands trygghet, sa statsministeren som argument for sitt nei til Nato-medlemskap.

– Gjennom dialog og samarbeid – innen rammen for EU, det bilaterale og gjennom internasjonale organisasjoner – bidrar Sverige til felles sikkerhet, sa han.

Löfven mener at det nå skal gå kjappere å både gi og ta i mot operativ støtte i det svensk-finske samarbeidet.

– Den transatlantiske lenken vernes, og våre forsvarssamarbeid fordypes – ikke minst rundt Østersjøen, sa Löfven.

Pisk og gulrot til Russland

Samtidig poengterer statsministeren at sikkerheten i Sveriges nærområder er blitt forverret, og han viser til Russlands annektering av Krim og den russiske intervensjonen i Ukraina.

– Vi står opp for EUs sanksjoner mot Russland. Samtidig har vi kontakter og dialog med Russland og det russiske samfunnet, sa Stefan Löfven.

Cybersikkerhet

I sin tale til Riksdagen viste statsministeren også til at Sverige utsettes for nye former for trusler og utfordringer.

– Vi fortsetter å gjennomføre den nasjonale sikkerhetsstrategien. Neste år opprettes et nasjonalt senter for cybersikkerhet, varslet statsminister Stefan Löfven.

Powered by Labrador CMS