20170613OST_321320170613OST_3213http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/20170613OST_3213.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=1294Illustrasjonsfoto: Norske soldater fra Telemark Bataljon i Nato-styrken eFP i Litauen.

Tyngdepunkt i nord

Det vurderes å opprette en egen bataljon i Porsanger og øke andelen stående styrker i Finnmark. Det foreslås også å utvide førstegangstjenesten til 16 måneder.

Det var fullt hus da Statusrapporten for landmaktutredningen ble lagt fram. Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og utvalgsleder Aril Brandvik fortalte hva landmaktutredningen så langt har vurdert.

Noen av forslagene var blant annet at førstegangstjenesten i Brigade Nord utvides til 16 måneder, at Telemark Bataljon halveres og at Heimevernet legges under en ny landmaktsjef. De to understreket at forslagene er foreløpige skisser. 
Den endelige rapporten kommer i oktober, samtidig med statsbudsjettet.

Du kan lese hele rapporten her. 
Her kan du se video av fremleggelsen mandag 19. juni. 

 

 

20170613OST_487120170613OST_4871http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/20170613OST_4871.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=1305Norske styrker i Natoperasjonen eFP i Litauen.

HER ER HOVEDTREKKENE I RAPPORTEN:


FELLES LEDELSE FOR LANDFORSVARET: Landmaktutredningen foreslår  å organisere Hæren og Heimevernet under èn felles ledelse, sjefen for Landforsvaret. Heimevernet vil fortsatt bevares som egen organisasjon med egen sjef, men kommandomessig underlagt sjefen for Landforsvaret. Den vedtatte Nasjonale Territorielle kommandoen (NTK) skal fortsatt beholdes, det samme gjelder Heimevernets råds-og nemdstruktur.
– Det er ikke aktuelt å redusere Heimevernet for å styrke Hæren. Vi vet at mange innad i Heimevernet er uenig i en slig organisering, og derfor er det viktig at man tar hensyn til Heimevernets egenart, dersom man velger å gå for en slik organisering, sa Brandvik under fremleggelsen av rapporten.
HV-styrken vil være 38 000 soldater, som tidligere vedtatt i Langtidsplanen. 

Forslagene i rapporten legger til grunn at en motstander vil være i stand til å nedkjempe norske styrker i såkalt symmetrisk strid. De anbefaler derfor at man bør unngå strid med motstanderens hovedstyrke og heller ramme motstanderens kritiske sårbarheter.

STYRKESTRUKTUR- TYNGDEPUNKT I NORD:

** Moderniseringen av Brigade Nord bør videreføres.

** I forslaget som nå er presentert, skal Brigade Nord  fortsatt være landmaktens knyttneve med base i Indre Troms.

** I Troms vil den ha en fullt oppsatt panserbataljon med støttesystemer. Bataljonen er oppsatt med vernepliktige inne til førstegangstjeneste. Artilleribataljonen tilføres kapasiteter som luftvern og missiler med rekkevidde over 200 km

** Støttefunksjoner som logistikk, etterretning og sanitet vil bli opprettholdt, men ikke nødvendigvis helt likt som i dag.

** En tredje bataljon vil erstatte dagens 2.bataljon. Denne vil være mekanisert og mobiliserbar på kort varsel, Brandvik antyder ett til to døgn.

VERNEPLIKT, UTDANNING OG PERSONELL:

** For de som skal inn i Brigade Nord utvides førstegangstjenesten til 16 måneder. For vaktstyrker og for Garden i Oslo, blir den fremdeles 12 måneder.

** Antallet vernepliktige kan reduseres med omlag 800 i året. De som skal tjenestegjøre i Brigaden i 16 måneder, vil bli trent årlig og stå i en reservestyrke i fire år, hvor de kan mobiliseres på 24 til 48 timers varsel. Dette innebærer en reduksjon av antallet grenaderer i Telemark Bataljon.
– Ved blant annet å redusere antallet grenaderer i Telemark Bataljon og støtte oss på en lengre verneplikt, sparer vi 450 millioner kroner i året. Det frigjør ni milliarder kroner å investere for de neste 20 årene, sier Brandvik til VG.

** Brigaden vil få en ny rekruttskole, trolig på Skjold i Målselv kommune i Indre Troms der 2.bataljon holder til i dag.

** Forutsetningen for forslagene er kutt i personellkostnader. Det legges opp til å reduserte antallet grenaderer med 350 og 100 sivilt ansatte. Til gjengjeld skal antallet sersjanter økes med 350. Tanken er at høyteknologi vil kompensere for lavere volum. 

MATERIELL OG UTSTYR:

** Hærens hovedinnretning fortsetter å være basert på mekaniserte styrker bygget opp rundt den oppgraderte stormpanservognen CV90.

** Det er vedtatt å styrke Hæren med kampluftvern i perioden 2018–2021. Det foreslås en ytterligere anskaffelse av luftvern, da det som allerede er vedtatt er for marginalt.

** Det bør vurderes å anskaffe langtrekkende høypresisjonsmissiler til landmakten.

 ** Det er nødvendig å anskaffe moderne rørartilleri som erstatning for nåværende M109.

 ** Det pågående prosjektet om å oppgradere dagens stridsvogner fra 1980-tallet bør stanses. Prosjektet vurderes av landmaktutredningen til å hverken være teknisk fremtidsrettet eller økonomisk forsvarlig i et langsiktig perspektiv.
Utvalget skisserer to alternativer: enten erstatte dagens stridsvogner med en moderne vogn av samme klasse. Eller anskaffe en såkalt panserjager, en lettere stridsvogn med 120 mm kanon i et ubemannet tårn.

 

 

20170613OST_287120170613OST_2871http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/20170613OST_2871.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=1275Soldater fra Telemark Bataljon på oppdrag i Litauen.

TO HOVEDKONSEPTER: Landmaktutredningen begynte å arbeide med seks konseptuelle tilnærminger for deretter å snevre seg inn til alternativene «revidert manøverkonsept» og «revidert utvekslingskonsept.» 

Utrederne mener de to konseptene skissert over representerer hver sin ytterlighet og tar opp i seg de viktigste elementene fra de opprinnelige seks alternativene.
«Med utgangspunkt i dagens manøverorienterte tankesett, bør landmakten utvikles mot økt evne til å opparbeide og dele situasjonsforståelse, samt økt evne til å påvirke motstanderen på lengre avstander og i flere domener. Det oppnås gjennom en større bredde i kapasiteter,bedre presisjon og lengre rekkevidde» heter det i rapporten.


Det reviderte manøverkonseptet baserer seg på å sinke  en motstander langs hovedaksene inn i landet for deretter å stanse motstanderen i fordelaktig lende. Objekter og forsyningslinjer sikres på samme måte som i dag. For å styrke konseptet foreslås det å legge til en mekanisert stridsgruppe med kampluftvern ved Garnisonen i Porsanger. – I dette scenarioet vil mobiliteten og kampkraften øke i Grensevakten og i de Heimevernsenhetene som planlegges for innsats i nord, forklarte Brandvik.

I det reviderte utvekslingskonseptet baserer man seg på å forstyrre en potensiell motstander gjennom å ødelegge utvalgte mål. Videre vil mekaniserte styrker stanse en eventuell fremrykking inn mot bakre områder. Territorielle styrker sikrer prioriterte objekter og forsyningslinjer med moderne overvåkingsteknologi, samt mer mobile og fleksible sikringsstyrker. – I et slik konsept er det forutsatt en etablering av jeger- og ISTAR- (Intelligence, surveillance, target acquisition and reconnaissance) avdelinger i Finnmark, samt kapasitet for bakkebasert langtrekkende ild, forklarte Brandvik.


Publisert 20. juni 2017 13:52.. Sist oppdatert 11. juli 2017 13:20.

 

 

Mil etter mil<img alt="" src="/forum-media/PubImages/nijmegen2.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Mil etter mil47 000 kvinner og menn gikk årets Nijmegen-marsj. http://forsvaretsforum.no/nijmegen
Arctic Race<img alt="" src="/forum-media/PubImages/Arctic-Race-of-Norway_medium%20copy.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Arctic RaceI august kommer Arctic Race til Bardufoss flystasjon. http://forsvaretsforum.no/arctic-race
Fugleperspektivet<img alt="" src="/forum-media/PubImages/LinnElise_003.jpg" style="BORDER:0px solid;" />FugleperspektivetHelikopterpilot Linn Elise Rølvåg lever for en fullsatt begravelse.http://forsvaretsforum.no/portrett-linn-elise-rølvåg