Operasjon Spitfire

Hundrevis av krigsveteraner har bidratt til innholdet i syv bøker om jagerskvadronene.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over seks år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Forfatter og historiker Cato Guhnfeldt har skrevet over 2400 sider om jager-skvadronene – Norges «spydspiss» under 2. verdenskrig.
– Det har vært en krigshistorisk redningsaksjon. Mange av historiene ville gått tapt med tiden. Nå er det nesten ingen veteraner igjen som kan fortelle sin historie. Mange har falt fra i tiden jeg har skrevet bøkene, forteller Guhnfeldt (65).

Telefonen ringer. Mens Forsvarets forum stiller spørsmål om jagerskvadronenes innsats under krigen, ringer telefonen til historikeren flere ganger. Det er «entusiaster» som Guhnfeldt kaller dem, men aller mest pårørende til veteraner som finner fram til fortellingene om fedrene og andre familiemedlemmer under krigen i bøkene til historikeren.
– Mange veteraner ønsket ikke å snakke om det de opplevde under krigen. Kanskje de var så merket av den at de ikke ville overføre problemene sine til barna.


– Mange veteraner ønsket ikke å snakke om det de opplevde under krigen. Kanskje de var så merket av den at de ikke ville overføre problemene sine til barna. 

Flere har gjennom bøkene for første gang lest om det fedrene var med på under 2. verdenskrig.
– Det har vært hyggelig å ha bidratt til det, sier Guhnfeldt.

Gravearbeid. Historikeren forteller at bindene ikke har som mål å være underholdning. Intensjonen har vært å dokumentere historiske hendelser så tett opp til virkeligheten det er mulig å komme.
Jeg har besøkt 12–13 flybaser, gransket skriftlige kilder og intervjuet flere veteraner om samme hendelser. De tilfellene der det har vært motstridene beretninger om hva som har hendt, da har jeg bemerket det i bøkene. 
Hvordan reagerte veteranene da de leste at det de fortalte, kanskje ikke var riktig? 
De tok det fint. Det er mange detaljer som er blitt glemt med tiden. 

–Det som har overrasket meg mest i arbeidet med disse bindene, er hvor omfattende den norske innsatsen i luftkrigen var.

– Det som har overrasket meg mest i arbeidet med disse bindene, er hvor omfattende den norske innsatsen i luftkrigen var, sier Guhnfeldt.

​Drøyt 3000 fra Luftforsvaret deltok under 2. verdenskrig.

– De var den norske spydspissen i krigsårene, mens sjøfolkene sto for bredden. 

Powered by Labrador CMS