Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

Cato GuhnfeldtCato Guhnfeldthttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/20170323OST_9624.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=1050SJU-BIND: «Spitfire Saga» er blitt til syv bind, og historiker Cato Guhnfeldt er i mål. I bakgrunnen er maleriet historikeren selv har malt til siste bok.

Operasjon Spitfire

Hundrevis av krigsveteraner har bidratt til innholdet i
syv bøker om jagerskvadronene.

Forfatter og historiker Cato Guhnfeldt har skrevet over 2400 sider om jager-skvadronene – Norges «spydspiss» under 2. verdenskrig.
– Det har vært en krigshistorisk redningsaksjon. Mange av historiene ville gått tapt med tiden. Nå er det nesten ingen veteraner igjen som kan fortelle sin historie. Mange har falt fra i tiden jeg har skrevet bøkene, forteller Guhnfeldt (65).

– Det har vært en krigshistorisk redningsaksjon. Mange av historiene ville gått tapt med tiden. 

Historier. På stuebordet i Jaktlia i Bærum ligger syv bind fremme, stablet og danner​
en bokmur. Det siste og endelige syvende bindet i «Spitfire 
Saga», kalt – «Felttoget i Nederland/Fred», markerer slutten på en krigshistorisk reise som har vart i snart 11 år. Med Luftforsvaret som arbeidsgiver har Guhnfeldt gravd dypt i historien og funnet fram til kilder som kaster lys over 331 og 332 skvadrons innsats under 2. verdenskrig.
– Jeg skjønte allerede at det ville sprekke ved første bind, sier Guhnfeldt og sikter til at historieprosjektet ble langt større enn hva han hadde planlagt.
Det er spesialkapitler om teknisk tjeneste, disiplin og straff, fritid og brylluper, jagerflygere på flukt og til og med skiferie i Alpene.
Mange blir sjokkerte når de leser om hvor hardt britene straffet sine egne i flere leirer, alle fall referert til som «Glasshuset». En brite døde i en slik leir. Flygere ble stort sett flyttet på eller sendt hjem hvis de gjorde noe galt, mens medlemmer av bakkemannskapene ofte ble sendt til straffeleirene. Noen få norske ble sendt til en leir i Skottland, sier Guhnfeldt.

Telefonen ringer. Mens Forsvarets forum stiller spørsmål om jagerskvadronenes innsats under krigen, ringer telefonen til historikeren flere ganger. Det er «entusiaster» som Guhnfeldt kaller dem, men aller mest pårørende til veteraner som finner fram til fortellingene om fedrene og andre familiemedlemmer under krigen i bøkene til historikeren.
– Mange veteraner ønsket ikke å snakke om det de opplevde under krigen. Kanskje de var så merket av den at de ikke ville overføre problemene sine til barna.


– Mange veteraner ønsket ikke å snakke om det de opplevde under krigen. Kanskje de var så merket av den at de ikke ville overføre problemene sine til barna. 

Flere har gjennom bøkene for første gang lest om det fedrene var med på under 2. verdenskrig.
– Det har vært hyggelig å ha bidratt til det, sier Guhnfeldt.

Gravearbeid. Historikeren forteller at bindene ikke har som mål å være underholdning. Intensjonen har vært å dokumentere historiske hendelser så tett opp til virkeligheten det er mulig å komme.
Jeg har besøkt 12–13 flybaser, gransket skriftlige kilder og intervjuet flere veteraner om samme hendelser. De tilfellene der det har vært motstridene beretninger om hva som har hendt, da har jeg bemerket det i bøkene. 
Hvordan reagerte veteranene da de leste at det de fortalte, kanskje ikke var riktig? 
De tok det fint. Det er mange detaljer som er blitt glemt med tiden. 

–Det som har overrasket meg mest i arbeidet med disse bindene, er hvor omfattende den norske innsatsen i luftkrigen var.

– Det som har overrasket meg mest i arbeidet med disse bindene, er hvor omfattende den norske innsatsen i luftkrigen var, sier Guhnfeldt.

​Drøyt 3000 fra Luftforsvaret deltok under 2. verdenskrig.

– De var den norske spydspissen i krigsårene, mens sjøfolkene sto for bredden. 

Publisert 5. mai 2017 14:48.. Sist oppdatert 9. mai 2017 09:02.