Denne artikkelen er over syv år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne reportasjen sto på trykk første gang i Soldatnytt i oktober 2017
Annonse
Klokka 08.00 torsdag morgen trer rekruttene fra Panserbataljonen på Setermoen i uvisshet inn i en av de tøffeste 24 timene de noen gang har opplevd. Det er nå de må vise hva de er gode for. De må gi alt de har. Det er tid for beretløp.
– Dette har lenge vært en tradisjon i Panserbataljonen, og det er akkurat dette løpet som markerer overgangen fra rekrutt til dragon, forteller bataljonssjef Einar Aarbogh.
Hensikten med løpet er at både rekrutter, lagførere og troppssjefer skal få kjenne på egen mestring og følelsen av å være virkelig sliten.
– Vi skal jo sørge for at rekruttene blir litt hardføre, forteller han.
– Vi i Panserbataljonen har valgt å fokusere på å gjennomføre oppgaver deltakerne i svært liten grad har gjort før. Og det er jo blant annet overskyting med skarp ammunisjon, svømming i vann med pakning, den berømte gjørmeløypa og sprengningstilvenning.
Einar Aarbogh, bataljonssjef
Løpet består av mange svært utfordrende oppgaver, og den største faren i et så kaldt miljø er hypotermi. Bataljonsstaben har derfor sørget for et godt sikkerhetsapparat.
– Vi hadde en gjennomgang før øvelsen startet. Vi har også fortløpende evaluering av det som har skjedd, og hvordan vi kan forebygge skade, forklarer Aarbogh.
– Og i de tilfeller der skader har oppstått, har sikkerhetsapparatet fungert akkurat slik det skal.
En kjølig vind hilser på rekruttene når de ankommer det lille vannet de skal svømme over. Solen skinner, men den hjelper ikke stort mot kulden. Rekruttene skifter fort til tøy de kan bade i, så passer de på at alt i storsekken er vanntettpakket. Det er nesten ingen som nøler når de først stikker tåa i vannet. Temperaturen er rundt 7 grader. Det er ingen som sier hvor kaldt det er. Ingen sutrer eller klager. En etter en svømmer de rolig over vannet, og skifter fort til varme klær når de går i land. Siden vannet holder så lav temperatur, får ikke rekruttene være i vannet i mer enn fem-ti minutter.
Det er ingen som sier hvor kaldt det er. Ingen sutrer eller klager
«Dere skal ikke være redde for å bli slitne og ikke klare å gi alt. Når vi ser at dere ikke har mer å gi får dere hvile, dere får vann og dere får hjelp». Troppssjefen ser på troppen som nå er klar for Combat Conditioning. Noen ser litt bekymret ut. Denne posten handler enkelt og greit om å bli sliten. Den er svært fysisk krevende og vil kjennes i musklene, utholdenheten og ikke minst viljen. På denne posten skal det løpes, det skal løftes og det skal bæres. Oppvarmingen består av push-ups, ferdigstilling, burpees og knebøy. Rekruttene skal selvfølgelig også igjennom den kjente HK-gymmen- og makkerøkten. Makkerøkten består blant annet av å ta knebøy med makker på ryggen, du skal dra makker fra et punkt til et annet og makker skal gå trillebår. Rekruttene svetter og stønner, men hver celle i kroppen gir det den kan.
Et lite stykke unna står en militærbil. Hver gang sjåføren tuter skal rekruttene løpe det de makter for å ta på panseret før de løper tilbake og fortsetter der de slapp.
Hver gang sjåføren tuter skal rekruttene løpe det de makter for å ta på panseret før de løper tilbake og fortsetter der de slapp
Trillebår er en av øvelsene i makkerøkten, som del av Combat Conditioning. Her er målet å bli skikkelig sliten.
Det tutes i hornet på en militærbil. Da må rekruttene stoppe det de driver med, løpe til bilen, ta på panseret og løpe tilbake.
Å bade i gjørme er noe du kan gjøre to steder. Du kan dra på spa og få et behagelig gjørmebad med et glass champagne i hånden. Eller du kan dra i militæret og få like mye gjørme, samtidig som noen står og skriker til deg at du er for treig! Rull fortere! Fordel vekten – hvis ikke synker du!
Snart ser du ikke at uniformen en gang var grønn, rekruttene er bare en vandrende klump med brun og våt jord. Gjørmeløypa er noe nesten alle som er i militæret må igjennom, og rekruttene fra Panserbataljonen er intet unntak. Her er samarbeid det viktigste. Alle skal gjennom. Sitter du fast, må du komme deg opp igjen!
Rull fortere! Fordel vekten – hvis ikke synker du!
På sprengningstilvenningen skal rekruttene sitte med ryggen til en stor, rund betongsøyle. Søylen er mellom en og to meter høy, og dekket av grus på toppen. Det er her, midt på grusen, at postsjef plasserer sprengstoffet. Rekruttene skal kjenne på hvordan det føles å få 1kg, 3kg og 5kg med sprengstoff som puster deg i nakken. Spenningen stiger mens de venter på smellet. Plutselig skimtes en stor flamme, og masse røyk. Det hele er over på noen få sekunder.
Spenningen stiger mens de venter på smellet. Plutselig skimtes en stor flamme, og masse røyk
Det er tidlig fredag morgen når den siste gruppen med rekrutter stiller opp på en grusvei som skiller skogen i to. De får beskjed om å legge igjen pakning, men ta på fotposer og ta med skytebriller hørselsvern. Så går de ut i skogen og gjennom ei myr. Solen har så vidt stått opp når rekruttene tilslutt ender opp på en åpen grusplass. Lagfører roper at alle skal ned på bakken, og rekruttene kaster seg på magen. De blir angrepet av «Fi», og må åle seg over til den andre siden av grusen, slik at de kan gjengjelde kontakten. Plutselig kan de skimte målet.
Gjørmeløypa trekkes av flere frem som det tøffeste.
Rull fortere! Fordel vekten – hvis ikke synker du! Roper befalet mens rekruttene hjelper hverandre gjennom gjørmeløypa.
– Klar… Ild!
Slik lyder beskjeden fra lagfører. Rekruttene skyter mot «Fi». Det hele går fryktelig fort.
– Tilbake! Lavt kryp!
Like fort som de fikk beskjed om ild, er det hele over og rekruttene må trekke tilbake til skogen så fort de kan, samtidig som de skal holde seg i dekning. Etter en liten stund høres nye skudd. Nå flyr skuddene åtte meter over hodet deres. Du vet at kulen er rett over deg når det høres en intens «klikkelyd». Selve overskytingen varer bare i noen minutter. Så er det ferdig, og til slutt står rekruttene tilbake på grusen der hvor pakningen ligger.
Sprengningstilvenning med fem kilo sprengstoff.
En sliten og trøtt gjeng setter en fot fremfor den andre på tur tilbake til leir. Noen går og sover, og de må holde i makker slik at de ikke mister resten av troppen. De fleste har en haltende gange, etter mye tung marsjering. De har fått høre at de må møte på leir for å motta et nytt oppdrag. Rekruttene får beskjed om å legge opp pakning og begynne med en ny runde HK-gym. Bak dem åpnes en stor garasjeport, der står en gruppe befal og grenaderer. Sangen «Alt for Norge» strømmer ut av høyttalerne, og rekruttene blir klappet inn. Alle disse utslitte menneskene som har både vonde bein og verkende skuldre, stiller seg rake i ryggen med hevet hode i front av en stor stridsvogn med det norske flagget prydende på toppen. En etter en blir de ropt opp for å ta imot bereten, og som én enhet skal alle ta den på hodet samtidig.
Eirik Rismo og Ann Christin Haugebo gjennomførte beretløpet. De forteller at det er en ubeskrivelig god følelse å være ferdig.
– Hele øvelsen var svært tøff, forteller Rismo. – Men du sitter igjen med en fantastisk mestringsfølelse. Og når du blir klappet inn hit, kjenner du at alt sammen plutselig er verdt det.
De er enige om mye angående de siste 24 timene, blant annet at det tøffeste var gjørmeløypa.
– Det var så mørkt og kaldt, forteller Haugebo.
– Og så var det veldig dårlig samarbeid i laget i starten. Det gjorde det hele ekstra vanskelig, legger Rismo til.
Men de er også enige om at det beste var å få svømme gjennom det kjølige vannet. Og selv om det var en sliten gjeng som ankom Setermoen leir fredag formiddag, kan både Rismo og Haugebo fortelle at stemningen var god. Selv om det begynte å tære på mot slutten.
– De fleste var jo, eller er jo fortsatt, svært sultne og trøtte, sier Haugebo.
Rismo nikker: – Det var nok mange som var langt nede i kjelleren for å hente energi slik at de kunne gå de siste meterne. Men vi er veldig stolte av at samtlige 24 fra vår tropp gjennomførte hele beretløpet. Det sier litt om karakteren til folk, og hva man kan få til om man bare prøver.
Endelig dragon! I Panserbataljonen markerer beretløpet overgangen fra rekruttperioden til tjeneste som dragon.
Helgen skal de bruke til å hvile og spise masse mat slik at de får igjen tapte krefter.
Bataljonssjef Einar Aarbogh er også fornøyd med øvelsen.
– Det har ikke vært noen sure miner. De har vært veldig slitne, men det er jo også en del av hensikten. Men alle har prestert når det gjaldt, både gutter og jenter.
– Ubeskrivelig godt å være ferdig, sier Ann Christin Haugebo og Eirik Rismo.
