Nyheter
Rekordlav rekruttering til det amerikanske forsvaret
Ikke siden Vietnam-krigen har USA hatt like store problemer med å fylle rekkene. Fysisk form, rulleblad og rusmisbruk er noen av årsakene. I tillegg har en del amerikansk ungdom lav tillit til forsvaret.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Alle deler av det amerikanske forsvaret sliter med å nå sine rekrutteringsmål i 2022, ifølge NBC News. Tall som nyhetskanalen har fått tak i, viser både at en rekordlav prosentandel unge amerikanere er kvalifiserte til å tjenestegjøre og at en enda mindre gruppe er villige til å vurdere det.
Offisielle kilder i Pentagon forsøker nå å finne måter å rekruttere for å fylle inn rekkene i de frivillige styrkene.
Les også: Unge Venstre: HIV, ADHD og cannabisbruk må ikke diskvalifisere ungdom
Ingen verneplikt
Pensjonert generalløytnant Thomas Spoehr i tenketanken Heritage Foundation sier til NBC at forsvaret ikke har hatt like store vanskeligheter med å rekruttere siden 1973, året USA trakk seg ut av Vietnam og amerikansk verneplikt ble avsluttet.
Gruppen som er kvalifisert til å tjenestegjøre minsker stadig, flere enn noensinne diskvalifiseres for overvekt, narkotikamisbruk eller kriminelt rulleblad. I mai ble Kongressen informert om at bare 23 prosent av amerikanere i alderen 17-24 år er kvalifisert til tjeneste, som er en nedgang fra 29 prosent de siste årene.
NBC News viser til en intern undersøkelse fra forsvarsdepartementet som viser at bare 9 prosent av de tjenestedyktige ønsker militærtjeneste, som er laveste tall siden 2007. Undersøkelsen belyser også hvordan amerikaneres syn på forsvaret kan spille inn på sviktende rekruttering, muligens i årevis fremover.
Dårlig rykte
Å tjenestegjøre i det amerikanske forsvaret har tydelig ikke lenger den samme statusen som det engang hadde, sier Amund Nørstrud Lundesgaard, førsteamanuensis ved Stabsskolen, til Forsvarets forum.
– Dette er et komplekst problem, men har mye å gjøre med det delvis dårlige ryktet som det amerikanske forsvaret har som arbeidsgiver, sier Lundesgaard.
På spørsmål om forskjellene mellom militære institusjoner i Norge og USA, så svarer han at det virker som om det norske Forsvaret har et noe bedre rykte på seg, at det ser ut til å være konkurranse om å komme inn i Forsvaret, selv som vernepliktig.
Les også: Forsvarets ADHD-praksis kan bryte med loven
– For det første er det en vesensforskjell i hvordan det amerikanske og norske forsvaret rekrutterer. Det er frivillig å tjenestegjøre USA, og det amerikanske forsvaret er i stor grad et parallell-samfunn innen det amerikanske samfunnet. Det militære samfunnet har, slik jeg oppfatter det, i økende grad blitt separat fra det sivile, med for eksempel egne domstoler som tar seg av saker som i Norge ville vært en sak for en sivil domstol, eget militært helsevesen og et separat militært pensjonssystem.
Sivilt-militært gap
Lundesgaard sier videre at gapet mellom den sivile og militære sfæren i økende grad har blitt et problem som nå påvirker rekrutteringen i vesentlig grad, og at ideen om å endre dette systemet er ikke ny siden utfordringene har eksistert i flere år.
– I Norge er derimot Forsvaret i større grad en integrert del av det norske samfunnet, blant annet gjennom verneplikt og sesjon. Det er også nærliggende å anta at den tettere tilknytningen mellom norske sivile institusjoner og Forsvaret, der for eksempel sivile institusjoner tar seg av en del funksjoner slik som helsetjenester, pensjon og domstoler, gjør at gapet mellom det sivile og militære er mindre i Norge.
Lundesgaard peker på at noe annet som skiller USA og Norge, er at i det amerikanske forsvaret har man større grad av utenlandstjeneste samt lengre fravær fra familien.
– Det er ikke slik at dette ikke er en utfordring i Norge, men det er en gradsforskjell her som er vesentlig.
Astma og ADHD
Mer enn halvparten av ungdommene som svarte på undersøkelsen til Pentagon, oppgir at de vil få følelsesmessige eller psykiske problemer etter militærtjeneste. Nesten halvparten tror de vil få fysiske problemer.
Blant amerikanerne i målgruppen for rekruttering som Pentagon har spurt, har bare 13 prosent foreldre som hadde tjenestegjort, en nedgang fra rundt 40 prosent i 1995. Forsvaret anser foreldre blant viktigste påvirkningsfaktorer for om noen vil tjenestegjøre.
Pentagon vurderer ulike måter å styrke rekrutteringen, blant annet å flytte fokus til foreldre, lærere og trenere. I tillegg vurderes det å gjøre noen helsekrav mindre strenge, tidligere har astma og ADHD vært diskvalifiserende.
US Army erkjenner at rekrutteringsvanskene store i et offentlig memorandum, datert 20. juli. Kunnskap, identitet og tillit er nøkkelordene hæren bruker om hindrene de må overkomme for å tiltrekke ungdom. Hæren peker også på at pandemien både har hindret rekrutterere å få tilgang til skoler på vanlig vis, samt at korona har påvirket ungdommenes akademiske og fysiske prestasjoner.
