Messetesten er tilbake
Kjøkkensjefer sto i rett og ulike kjøkken konkurrerte så sausspruten sto. Nå besøker vi messene igjen!
Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Mat smakte og så ut som «Bomber og granater». Kjøkkensjefer sto i rett for avdelingssjefer, og ulike kjøkken konkurrerte seg imellom så sausspruten sto både her og der, alt for å oppnå toppscore i Forsvarets forums messetest. Noen fikk det, andre ikke. Uanmeldt.
Da de vernepliktige journalistene i det ene øyeblikket slaktet maten i en avdeling, for så å rose andre messer opp i skyene, ble resultatet lokalavismat på et blunk. Flere av testene ble en «snakkis» på avdelingene og resulterte oftest i forbedringer. I 1992 var de viktigste messene testet, og «Messetesten» ble lagt ned.
Nå sliper vi knivene, gjør gaflene klare, klargjør smekka og setter oss til bords for igjen å smake oss gjennom forsvarsmaten, fra sør til nord. Vi kommer dit du spiser – og vi kommer uanmeldt!
Trivsel. – Riktig og sunn mat er viktig i Forsvaret. Det har vi sett på avdelinger i alle år. Vi har også sett det i utenlandsoperasjoner der soldatene kanskje hadde messa som den viktigste rekreasjons- og møteplassen, sier ansvarlig redaktør i F - Forsvarets forum, Tor Eigil Stordahl.
Også forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen velsigner Fs gjennopplivning av Messetesten.
– Det er sunt at avdelinger kan ha litt konkurranse seg imellom. Mat er en viktig trivselsfaktor på avdelingene, så om dette kan øke fokuset på å få til enda bedre mat til soldatene, ønsker jeg Messetesten velkommen tilbake, sier admiralen til F.
Kostøre. Orlogskaptein Pål H. Stenberg i Forsvarsmateriell er Forsvarets forpleiningssjef. Han tror konkurranse mellom de 56 spisemessene er til fordel for kundene, altså soldatene som spiser der.
– Det er til dels store variasjoner på både kvalitet og menyutvalg i spisemessene, til tross for de siste tiårs fokus på å forbedre mattilbudet gjennom et mer enhetlig tilbud, forteller Stenberg.
I resultater fra årlige brukerundersøkelser om tilfredshet i messene pekes det på disse variasjonene. En ny rapport er like rundt hjørnet, kjøkkensjefene er gjort kjent med hovedfunnen e i innholdet. Her ble spisemessene i Forsvaret rangert, noe som kan trigge den enkelte kjøkkensjef til å forbedre maten.
– Men resultatene kan trigge tiltak som hever tilfredsheten, sier Stenberg.
Kostøret er det samme per soldat for hele Forsvaret, men det er likevel store forskjeller i både kvalitet og utvalg. Det er ifølge Stenberg fordi avdelingene er sin egen herre og kan prioritere som de vil innenfor rammene av kostøre.
– Ved noen avdelinger legges mye av kostøret inn i å gjøre lunsjen bra, mens for eksempel middagen blir det dårligst rangerte måltidet.
– Andre avdelinger velger annerledes ved å servere et fjerde måltid med nystekt brød, sier forpleiningssjefen.
Han fortsetter: Noen har ferskt brød hver dag, andre ikke. Noen har kokt egg hver morgen, andre har det bare et par dager i uka. Noen får velge mellom bløtkokte og hardkokte egg, mens andre bare får kokte. Noen lager mye hjemmelaget mat, andre ikke, og dette gjenspeiler de dels store forskjellene mellom spisemessene.
– Det har vært vanskelig finne modeller for en felles meny for hele Forsvaret. Derfor blir det også store forskjeller i mattilbudet, sier Stenberg.
– Tillitsmannsordningen ønsker velkommen et krav til minstestandard og -utvalg, noe vi skal arbeide med fremover, skyter han inn.
