– En rekrutteringsarena for snus

​– Det at mange snuser i Forsvaret, har jo ikke akkurat gjort det lettere å slutte. 

Ordene kommer fra 20 år gamle Iselin Frantzen. Hun er romsjef for fem vognførere i Stridstrenbataljonen på Bardufoss. På rom 117 i kaserne Sessvollmoen er det tre snusere og to som verken snuser eller røyker. Det er imidlertid ikke førstegangstjenesten som har ført de tre vognførerne inn i snusens klamme grep. Alle begynte før rekrutten: 

– Jeg har brukt snus siden jeg var 14 år, medgir 22 år gamle Christopher Larsen. Han har røyka også, men prøver å slutte med tobakken ved hjelp av elektriske sigaretter. Larsen foretrekker snus i løs vekt, og kan noen dager ha prisen liggende fra morgen til kveld. Ganske enkelt fordi det er godt, ifølge ham selv. 

– Det heter at mange begynner med snus under førstegangstjenesten, men jeg tror det er litt urettferdig å gi Forsvaret skylda. For allerede på videregående var det mange som snuste, og der var det også mye mer griseri. Og så lenge det ikke ligger snusrester rundt omkring, har vi ikke noe imot snusbruken. Vi andre er heller ikke frista til å begynne, sier 20 år gamle Ida Karlsen og får samtykke fra kollega Sondre Hansen (19). 

Flere snuser. 23 prosent av alle ansatte i Forsvaret snuser daglig, viser tall fra 2015. Det er betydelig mer enn i den voksne norske befolkningen, hvor ni prosent snuser daglig. Tallet er sannsynligvis enda høyere blant soldater i førstegangstjeneste. Hæren gjorde en undersøkelse i 2011. Den viste at 41 prosent snuser daglig. Det var langt høyere enn tallene Kreftforeningen hadde for samme aldersgruppe.

​​

Retningslinjer. Forsvaret blir sett på som en rekrutteringsarena for snusing. Det vil ikke minst ledelsen på KNM Harald Haarfagre på Madla gjøre noe med. 

– Vi kommer til å innføre retningslinjer for snusbruk. Vi håper å bli ferdig med dette arbeidet i løpet av høsten, forteller kommandør Tor Fredrik Johannessen. 

Som sjef for KNM Harald Haarfagre ønsker han å rette oppmerksomheten mot snusbruk. Dette arbeidet skjer i dialog med blant annet Sjøforsvarsstaben og Sjøkrigsskolen i Bergen. 

– Retningslinjene vil gjelde for både befal og rekrutter, men med noe ulike regler. Vi går offensivt ut, så får vi se hvor omfattende det blir. Retningslinjene vil være på plass før neste innrykk av rekrutter og befalsskoleelever i januar, sier Johannessen. 

Han understreker likevel at det ikke er snakk om et totalforbud. 

– Jeg er ikke noen tilhenger av å forby snus. Dette blir en helhetspakke hvor holdninger er det mest sentrale i tillegg til retningslinjer for når det er greit bruke tobakk. 

– Tror du det er mer snusbruk i Forsvaret enn i samfunnet ellers? 

– Det har jeg ingen formening om. Men jeg registrerer at det er omfattende snusbruk i samfunnet generelt. Dette har nok sammenheng med at antallet røykere har blitt kraftig redusert. En del av disse har nok gått over til snus, sier han. 

– Tror du mange begynner å snuse under førstegangstjenesten i Forsvaret? 

– Det ville vært naivt av meg å påstå noe annet. Men jeg tror det i stor grad skyldes at de vernepliktige er i den alderen hvor det er naturlig å bli eksponert for snusbruk uansett. Men at en del faller for fristelsen når de begynner i Forsvaret, er helt sikkert. 

– Hvilken rolle spiller befalet som rollemodeller i denne sammenheng? 

– De har en viktig rolle. Derfor vil vi jobbe med holdninger allerede på befalsskolen. I forhold til en del andre yrkesgrupper er befalet veldig synlige. De er mye i leir og har mye kontakt med de vernepliktige. Derfor trenger vi gode retningslinjer som vi nå er i ferd med å utarbeide. 

– Tror du restriksjoner på snusbruk vil møte motstand blant befalet? 

– Det er nok sannsynlig. Hvis ikke har vi ikke vært tydelige nok. Men befalsorganisasjonene og de tillitsvalgte vil være viktige samarbeidspartnere.

Renset kinosal. Kim Groth viser oss rundt i kinosalen. Den ble nylig renset for snusrester. Prislapp: 160 000 kroner. Han forteller at de har funnet snusposer mellom armlener og på gulvet. 

– Det lager permanente etseskader både på stoff og treverk. Det burde være et tankekors for de som putter det i munnen, mener Groth, som er tidligere sjef for velferden på Madla. 

Nå er han leder for befalskurs. Han setter seg på huk og peker på tydelige merker i det nye gulvbelegget. 

– Med tyggegummi kan man bruke frostspray. Men snusen setter permanente merker. Jeg har selv kastet ut befal som åpenbart snuser i kinosalen. Vi har nulltoleranse for dette. Men forrige gang vi hadde rekrutter her inne, spurte jeg om det var noen som hadde snus i salen. Rundt ti prosent rakk hånda i været, sier Groth. På veggen henger plakater som gjør det tydelig at snus, kaffe og mat ikke hører hjemme i en kinosal. Groth kunne tenkt seg enda klarere retningslinjer. 

– Hadde et forbud vært ønskelig? 

– Ja, men det må i så fall komme fra ledelsen. Det er vanskelig å lage et forbud mot et lovlig produkt. Men vi har også begrensninger på bruk av alkohol. Kanskje et lignende måteholdsdirektiv kunne vært et alternativ? De som er innbitte snusere, vil nok føle at friheten deres innskrenkes. Men vi kommer ikke til å gå rundt og se under leppene på folk. Det er heller snakk om holdninger, og at vi tar det opp ved jevne mellomrom. 

– Har du prøvd snus selv? 

– En gang på leirskole i ungdommen. Jeg ble svimmel og kastet opp. Så jeg ble kurert i tidlig alder, sier han. 

– Heldigvis.

​​

Kuldeskader. Forskning viser at nikotin, som man finner store mengder av i snus, gir dårlig blodsirkulasjon i hender. Dermed øker nikotinbruk risikoen for kuldeskader, som i alle tider har vært et problem for militære. Begrepet skyttergravsfot stammer fra første verdenskrig. Kuldeskader kan i verste fall gi plager resten av livet. Blir nervene i ulike utsatte kroppsdeler skadet, blir man mer sensitiv for kulde. I samarbeid med Universitetet i Tromsø og Universitetssykehuset Nord-Norge har Forsvarets sanitet gjennomført et forskningsprosjekt om kuldeskader. 

Forskerne har, ved hjelp av et varmekamera, bevist at hendene blir kalde bare få minutter etter at en person starter å snuse. Siden flere snuser, og gjerne i flere timer sammenhengende, så vil muligens også risikoen for å få kuldeskader bli høyere. Snusende soldater ute på øvelse er ekstra utsatt. Karl Erik Lund, forskningsleder for tobakk hos Folkehelseinstituttet, har et pragmatisk syn på snusbruk. 

– Hvis alternativet er å røyke, vil jeg sterkt anbefale at folk snuser i stedet. Likevel, ungdom som ennå ikke har begynt med tobakk, bør jo heller ikke begynne med det, mener Lund. 

Rusforskeren sier at snusen som brukes i Norge og Sverige, er langt mindre farlig for kroppen enn snusen og skråtobakken som fantes før.

 – Det er vanskelig å fastslå noe entydig om skadevirkningene. Mens sammenhengen mellom røyking og kreft er klar, er det så langt lite som tyder på at snus fører til kreft.

Rekrutteringsarena. Likevel: En epidemi, kalte Folkehelseinstituttet snusbruken for halvannet år siden da de la frem en studie som viste at det er mer enn en halv million snusbrukere i Norge. Om lag 350 000 personer bruker snus daglig, ifølge Folkehelseinstituttet. 175 000 gjør det av og til. 

Tillitsvalgtordningen (TVO) er blant dem som kaller Forsvaret en rekrutteringsarena for snusbruk. De har ingen ferske tall, men landstillitsvalgt Cecilie Hogganvik Reppen peker på tidligere undersøkelser. Og skal man tro innspillene fra tillitsvalgte i de militære avdelingene, er det nesten blitt uvanlig å ikke snuse. TVO ser også at mange begynner i førstegangstjenesten. Årsakene til at folk snuser, er TVO forsiktige med å fastslå. 

– Vi vet ikke om det er sider ved tjenesten som gjør det, eller om det er en sosial greie, at man blir påvirket av medsoldater, sier Reppen.

 – For å finne frem til mulige tiltak for å få ned snusbruken trenger vi å vite mer. Derfor har vi tenkt å ta med snus som tema i neste vernepliktsundersøkelse, sier hun. 

Uansett mener TVO at befalet bør være bevisst på at de fremstår som rollemodeller for soldatene i flere sammenhenger, også når det gjelder snusing. Et totalforbud mot snusing har ikke TVO tro på, verken blant soldater eller befal. 

– Nei, det ville vært vanskelig å få til, og forbud virker vel heller ikke alltid. Men holdningskampanjer kan være en vei å gå, mener Reppen. Så langt har TVO fokusert på å spille inn synspunkter til Forsvarets ledelse. 

– Særlig Hæren har vært proaktiv. Der har de innsett at snusbruken er omfattende, og at det kan få konsekvenser for personellet, sier Sigurd Svensen i TVO.

Holdningskampanje. Alle rekruttene som kommer inn i Hæren i sommer, har fått en informasjonsfolder og en brif om skadevirkningene ved snusbruk. I tillegg vil de møte plakater i spisesaler, messer og pauserom. 

– På denne måten ønsker vi først og fremst å nå de anslagsvis 15 prosentene som ikke bruker snus allerede, for å påvirke de til ikke å begynne mens de er i førstegangstjeneste, opplyser Nils Petter Solbakken, HMS-rådgiver i Hærstaben. Han understreker at de ikke ønsker å innføre forbud mot snus eller moralisere, men heller påvirke holdninger gjennom faktabasert informasjon. 

Vi mener at befal kan ha bidratt til å spre en holdning om at snusing er «tøft». Det ønsker vi ikke.              

– Målet vårt er at soldatene skal være mest mulig stridsdyktige, og vi ønsker å eliminere faktorer som kan virke negativt. Det var sammenhengen mellom bruk av tobakk og risiko for nedkjøling som fikk i gang arbeidet med holdningskampanjen. I tillegg viser forskning at kroppens restitusjonstid er lenger hos de som bruker snus. 

– Generalinspektør Odin Johannessen har personlig engasjert seg. Han ønsket å sette i gang tiltak raskt. Budskapet er at i tillegg til å opprettholde stridsevnen hos den enkelte så ønsker ikke Hæren å bidra negativt til soldaters helse generelt ved at førstegangstjenesten kan bli en «inngangsport» for snusbruk, sier Solbakken. Selv om holdningskampanjen er rettet mot soldater, sier HMS-rådgiveren at det allerede er positive ringvirkninger å spore hos personellet. 

– Ved å ta opp temaet ser vi at det skjer en økt bevisstgjøring hos befalet. Det er ikke tvil om at de er viktige rollemodeller for soldatene. ​

Dyr hobby. På Bardufoss er rom 117 ryddig og rent. De forteller at det knapt har skjedd at noen har måtte plukke opp snusputer som ikke har truffet søppelbøtta. Ute i gangen henger en plakat som advarer mot snusbruk: «Du blir ingen bedre soldat av å snuse.» Men det bryr ikke snuserne seg om. Soldatene vet at snusbruk ikke gir bedre helse, og at snus fører til reduksjon i blodsirkulasjonen, slik at de lettere fryser på hendene. 

– Vi er anbefalt ikke å bruke snus på øvelse når det blir skikkelig kaldt. 

Og vi skal for eksempel ikke ha snus på oppstilling eller spytte på bakken utenfor kaserna. Men så lenge jeg ikke får beskjed fra tannlegen, vet jeg ikke om jeg klarer å slutte. Jo, kanskje hvis jeg begynner å studere og får dårlig råd, antyder Iselin Frantzen. 

– Det verste med snusen er at det er en dyr hobby. Noen klarer jo å bruke en boks per dag, og vi vet at prisen på en boks ligger på rundt 100 kroner. Det er bortkastede penger vi kunne brukt til noe annet. Men jeg har fortsatt råd til å kjøre hjem til Sortland i helgene, sier Christopher Larsen. ​

Skeptisk. Bjarte Aas (28) legger innpå en snus. Han er instruktør på Madla og kaller snusen et personlig velferdstilbud.

– Når jeg var ute på sjøen, tok jeg meg en kopp kaffe og en snus mens jeg styrte båten. Da var det god stemning, forteller han. 

Med bakgrunn fra taktisk båtskvadron og kystvakten jobber han nå som instruktør for militære profesjonsfag. For Aas er snusesken en selvsagt del av hverdagen. Han tror likevel ikke at Forsvaret er noen «rekrutteringsarena» for nye snusere. 

– Jeg tror det var mer vanlig at man ble introdusert for dette i Forsvaret tidligere. Faren min har fortalt at han prøvde løssnus under verneplikten på 80-tallet. Nå er det mange som snuser allerede når de kommer inn. Jeg har en yngre søster som snuser, det samme gjør dama mi. Og de har aldri vært i Forsvaret. Selv startet jeg da jeg gikk på videregående, sier han. 

Aas forteller at han ikke har sans for ytterligere restriksjoner på snusbruk. 

– Vi har allerede noen føringer. Vi skal ikke bruke snus under inspeksjon, på oppstillinger og ved bruk av finuniform. Jeg skjønner at man ikke står med løssnus når man har undervisning. Det ødelegger jo taleevnene, sier han og illustrerer ved å dra ut overleppa. 

Aas understreker at snus tross alt er et lovlig produkt som man får kjøpt i leirkantina.

 – Jeg kan forstå at man ikke skal vise det åpenlyst. Dette pleier ikke være noe problem med posesnus. Men hvis det blir innført restriksjoner i tjenesten, tror jeg det blir dårlig stemning, sier han. 

– Hadde man lagt ned et totalforbud mot å snuse i arbeidstiden, hadde jeg nok sterkt vurdert å finne meg en annen jobb.