Slik vil Kina prege det 21. århundret

Den tilspissede supermaktrivaliseringen mellom USA og Kina påvirker i stadig større grad europeiske land og Norge, sier IFS-forsker Øystein Tunsjø.

– Denne geopolitiske spenningen vil ikke avgjøres gjennom forhandlinger om tariffer og soyabønner. Dette blir en rivalisering som i årene som kommer vil omfatte alle tenkelige økonomiske, militære, politiske og teknologiske områder.

Handelskrigen mellom USA og Kina kapret mange overskrifter i fjor. Men ifølge Øystein Tunsjø, forsker og leder for Asia-programmet ved Institutt for forsvarsstudier, er dette bare toppen av isfjellet i en konflikt som vil prege det geopolitiske landskapet – og det transatlantiske samarbeidet – i lang tid fremover. 

Mener 2019 var et vendepunkt

– Rivaliseringen mellom USA og Kina dreier seg om at Kina ønsker å dominere Øst-Asia regionen, mens USA ikke ønsker at Kina skal bli en dominerende makt i sin region. Denne konflikten vil prege det 21. århundret. 

Kinas nye hangarskip: Landet har to operative hangarskip, et tredje skal være på vei

Året som gikk var et vendepunkt med tanke på hvordan vi oppfatter Kina, mener han: for eksempel har NATO og EU identifisert Kina som en ny utfordring, og Norge merker presset fra USA om å motsette seg supermakten i øst. 

Dette er noe av det som vil diskuteres på Leangkollen sikkerhetskonferanse, i regi av Atlanterhavskomiteen, som går av stabelen mandag. 

Har du hørt vår podcast Krig & sånn, der sjefen for sjøforsvaret, Nils Andreas Stensønes og Aftenposten-journalist Kristoffer Rønneberg snakker om den fremadstormende stormakten Kina?


Verdens nest største våpenprodusent 

Et tema under konferansen vil være Kinas militære kapasitet og strategi. Senest i forrige uke ble det kjent at landet har forbigått Russland som verdens nest største våpenprodusent, og at Kina nå er mer eller mindre selvforsynt med våpen. Ifølge Tunsjø er det Kinas militære opprustning til sjøs som har størst geopolitisk betydning. 

– Kina er en landmakt som utvikler sjømakt. Historien har vist at dette nesten alltid medfører krig og konflikt, og sjømakter har som oftest gått seirende ut av rivaliseringen, sier han.  

Fikk du med deg denne? Kina er nå mer eller mindre selvforsynt med våpen

Kina har nå utviklet nektelseskapasiteter som gjør at de kan tvinge USA til å operere lenger fra Kinas kyst i en potensiell konflikt, forklarer Tunsjø. 

 – Amerikanerne misliker utviklingen og forsøker å svare. Til slutt kan denne utviklingen ende med en begrenset krig mellom USA og Kina i det maritime domenet i Øst-Asia.

Årets sikkerhetskonferanse har tittelen "The China Challenge: Remaking the Landscape of Transatlantic Security". Tunsjø mener tittelen er treffende. 

– Det transatlantiske sikkerhetsfelleskapet må justere og tilpasse seg Kinas voksende makt, sier Tunsjø. 

Knytter tettere bånd med Russland

Kina påvirker transatlantiske relasjoner på flere måter. Indirekte ved å trekke USAs oppmerksomhet og militære ressurser – særlig innen sjø, luft og cyber – mot Kina og Øst-Asia regionen, forklarer han. 

Samtidig påvirker Kina transatlantiske relasjoner direkte gjennom sitt tettere forhold til Russland, investeringer i Europa og USA, og bruken av tvangsmakt. 

– Kinas dominerende posisjon i internasjonale organisasjoner og forum påvirker også transatlantiske relasjoner, og landets autoritære styresett og teknologiske utvikling utfordrer vestlige interesser.

Har du tips eller innspill til Forsvarets forum? Kontakt oss på [email protected]

Hovedutfordringen for Norge og Nato med et sterkere Kina ligger ifølge Tunsjø nettopp her: Hvordan det vil kunne legge kjepper i hjulene for det transatlantiske samarbeidet i fremtiden. 

– Vi er ikke der i dag, og vi ender kanskje heller ikke opp der, men hovedutfordringen er hvis USA retter all sin oppmerksomhet mot Kina, mens europeiske land ikke er villig til å bidra i å demme opp for Kina - og heller søker et tettere økonomisk samarbeid med supermakten i øst, sier Tunsjø og fortsetter: 

 – Da vil det transatlantiske forholdet og NATO kunne forvitre. 

Leangkollen sikkerhetskonferanse 2020 pågår 3. Og 4. februar. Forsvarets forum kommer med flere artikler fra konferansen.