Forsvarssjefen la frem fire forskjellige alternativer da han presenterte sitt fagmilitære råd (FMR) 8. oktober. Alternativ A er det høyeste ambisjonsnivået og det eneste forsvarssjefen mener «møter de samlede utfordringene i sikkerhetssituasjonen på en tilfredsstillende måte».
– Alternativ A er min anbefaling, sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen under fremleggelsen.
Han får støtte fra Eirik Kristoffersen, sjef for Hæren.
– Det er ingen tvil om at jeg stiller meg bak forsvarssjefen sitt alternativ A i det fagmilitære rådet. Jeg mener Hæren i lang tid har vært underdimensjonert for de oppgavene vi har, sier Kristoffersen til Forsvarets forum.
Brigade sør
Et av forslagene i alternativ A og i alternativ B, dersom man prioritere landmakten, er en ny Brigade Sør.
Brigade Nord utgjør i dag kjernen i Hæren og består av totalt åtte bataljoner og ett militærpolitikompani. I forslaget til Forsvarssjefen gjøres Brigade Nord om til en mekanisert brigade bestående av et sambandskompani, MP-kompani, fire mekaniserte infanteribataljoner, artilleribataljon, ingeniør- bataljon, stridstrenbataljon og sanitetsbataljon.
Med en motorisert Brigade Sør vil Forsvaret i tillegg få et sambandskompani, MP-kompani, oppklaringsbataljon, tre motoriserte infanteribataljoner, artilleribataljon, ingeniørbataljon, stridstrenbataljon og en sanitetsbataljon.
Økt fleksibilitet
Hærsjef Kristoffersen mener en ny brigade i sør vil øke fleksibiliteten i Brigade Nord.
– En Brigade sør vil bøte på det problemet vi har i dag med bare én brigade samtidig som vi er i ferd med å bygge opp Finnmark landforsvar. Styrkene vi har i Finnmark landforsvar og Brigade Nord, inngår i planverket for hvordan vi skal forsvare Norge. Det betyr at hver gang vi for eksempel sender styrker til utlandet, så spiser vi av de samme styrkene som er tenkt å inngå i planverket for Norge. Da tar vi en risiko, sier Kristoffersen.
– En Brigade Sør vil gi oss større handlefrihet og vil enten kunne erstatte folk i nord om de sendes til utlandet, eller vi kan bruke Brigade Sør som en styrkebrønn til operasjoner i utlandet. Det som er kjerneoppgavene til Hæren, er å drive nasjonale operasjoner i Norge, bidra til styrkeoppdrag i utlandet og være forberedt på alliert mottak. I dag har jeg veldig liten fleksibilitet slik vi er satt opp. En Brigade Sør vil øke den fleksibiliteten.
Fordele belastningen
En som kjenner på dette problemet i hverdagen, er Lars Lervik, sjef for Brigade Nord.
– La meg illustrere dagens situasjon. Brigade Nord har hele Telemark bataljon på beredskap for Nato. Panserbataljonen har én eskadronsgruppe i Litauen og én i Irak. Det er såpass mye av vårt personell og materiell at dersom vi kan få flere til å fordele belastningen vår, så klarer vi å ha flere hjemme og samtidig få det hele til å henge sammen bedre. To brigader vil komplimentere hverandre og ikke minst gi Brigade Nord et volum som står i forhold til oppgavene våre, sier Lervik.
Brigade Nord skal bli en mekanisert brigade i henhold til Nato sine styrkemål. Det vil si en mekanisert brigade med fire manøverbataljoner med stor oppsetningsgrad – som betyr at veldig mange av de soldatene som er i Brigade Nord, skal være inne til daglig.
Mens Brigade Sør kan være en miks av stående avdeling og stor grad av reservestyrker – det vil si en styrkestruktur av folk som har gjennomført førstegangstjenesten eller tjeneste som befal eller offiser som vil inngå i en slags mobiliseringsbrigade.
Hybride trusler
Ifølge FRM ønsker man i tillegg å forsterke Etterretningsbataljonen og Finnmark landforsvar ytterligere, blant annet med økt kapasitet til offensiv elektronisk krigføring. Kavaleribataljonen i Finnmark vil kunne hindre og sinke en motstanders fremrykking med stridsvogner og ressurser som luftvern, artilleri, ingeniørkapasitet og langtrekkende presisjonsild.
Både Brigade Nord og Finnmark landforsvar er kraftsamlet i nord og spisset mot ett scenario som tar utgangspunkt i å møte et konvensjonelt angrep i nord, står det å lese i FMR, som også sier følgende:
«Brigaden i sør etableres med tre motoriserte infanteribataljoner og nødvendig støttestruktur. Denne brigaden vil kunne virke over hele Norge mot ulike type trusler. Brigaden settes opp med pansrede hjulkjøretøy for mobilitet. I tillegg økes antall helikoptre til støtte for Hæren til 18, og strukturen økes med ytterligere ett C-130J transportfly. Økt taktisk og strategisk mobilitet, med helikoptre og transportfly skal sikre hurtig og effektiv innsetting der behovet oppstår.»
Videre står det at Infanteribataljonene vil gi landforsvaret økt fleksibilitet til å håndtere hybride trusler og mindre angrep og anslag utenfor hovedaksen i nord. Bataljonene vil også kunne støtte mottak av allierte forsterkninger uten å svekke forsvarsevnen i nord og kunne styrke landforsvaret i Nord-Norge om det blir nødvendig.
Østerdalen
Ifølge FMRs alternativ A skal dette gjennomføres i perioden 2025–2028.
– Det enkleste er å skaffe vernepliktige fordi vi kan kalle inn folk til førstegangstjeneste. Det som tar tid, er å bygge kompetanse på befal og offiserer. Det som tar lengst tid, er å skaffe materiell. Vi kan også ha strukturen på plass veldig tidlig. Jeg kan utnevne en brigadesjef og bataljonssjefer og begynne å bygge rammer raskt. Så kan jeg begynne å bygge styrkestrukturen, det vil si den mobiliserbare delen veldig fort, sier Kristoffersen.
– Men det vil ta lengre tid å bygge hele systemet med alt det en brigade skal inneholde. Vi må ha logistikkstøtte, vi må ha artilleri, vi må ha manøverbataljoner, og vi må ha sanitet.
Et annet viktig moment er hvor en Brigade Sør skal plasseres. Ifølge FMR skal Hærens avdelinger i Sør-Norge fordeles mellom Terningmoen og Rena.
– Det er veldig bra for Hæren at vi satser der vi er, og at vi ikke sprer oss på enda flere steder. Vi snakker derfor om østlands-området med hovedfokus på Østerdalen for Brigade Sør, sier hær-sjefen.
Telemark bataljon
Litt spesielt i så måte er at Telemark bataljon, som tilhører Brigade Nord, ligger på Østlandet. Kristoffersen sier den bataljonen også i framtiden skal tilhøre Brigade Nord.
– Materiellet som Telemark bataljon har i dag, inngår i den mekaniserte Brigade Nord-strukturen. Hvor denne bataljonen skal ligge, er en annen sak. Men nå er det slik at skytefeltet på Rena og i Regionfelt Østlandet gir veldig gode treningsmuligheter. Så per nå ser jeg for meg at de inngår i Brigade Nord, men er fortsatt stasjonert på Rena.
– Du utelukker ikke at Telemark bataljon kan bli flyttet på?
– Jeg utelukker ingenting før jeg ser hva som er bestemt i langtidsplanen. Etter at den er vedtatt av politikerne, må vi finne løsninger for hvordan Hæren skal se ut.
Må bygge ut basene
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen sier økning i antall soldater som foreslås i alertnativ A, vil kreve at Forsvaret bygger ut kapasiteten ved leirene sine.
– Vi er i ferd med å modernisere basene i Indre Troms og på Porsanger. For Hæren er det først og fremst forlegningskapasitet, men det ligger noe økning både på messesiden og velferdssiden for å ta høyde for flere soldater, sier Bruun-Hanssen.
– I sør så er det avhengig av hvor mange bataljoner som plusses på, men det gjør vi ved å øke kapasiteten først og fremst rundt Elverum på Terningmoen, og ved alternativ A så må vi eventuelt vurdere å øke på Rena. Dette er leirer som ligger relativt nærme hverandre, hvor vi også har trenings- og øvingsfasiliteter som understøtter Hærens operasjoner, sier forsvarssjefen.
Troverdig
For noen år siden hadde Norge 13 brigader – riktignok var mange av dem på mobiliseringsnivå. Kristoffersen sier en hærsjef alltid vil ønske seg flere styrker, men at det ikke har vært diskutert enda flere mobiliserbare brigader.
– Dersom vi får to brigader, er det atskillig bedre enn det vi har i dag. Vi må også se en Brigade Sør i sammenheng med oppbyggingen av Finnmark landforsvar. Får jeg bygd opp Finnmark landforsvar slik det er vedtatt, får en mekanisert Brigade Nord samt en Brigade Sør i tillegg til et troverdig forsterkningskonsept fra Nato som vi for eksempel har med US Marines i dag, så begynner det å bli en størrelse på Hæren og allierte som er troverdig i forhold til det forsvarsplanverket vi har, sier Kristoffersen.
Løft
Til sjuende og sist er det politikerne på Stortinget som bestemmer hvor mye penger som skal brukes på Forsvaret, og hvilken struktur forsvaret av landet skal ha når man til våren vedtar Langtidsplanen for forsvarssektoren.
– Forsvarssjefen har gitt sitt fagmilitære råd. Det blir veldig spennende å se hva vi endelig lander på i langtidsplanen. Jeg mener det uansett er på tide av Hæren får et skikkelig løft, fastslår Kristoffersen.
