Den første K9-vogna

​Ni tonn med stål er på vei gjennom et fabrikklokale i Sør-Korea. En enkel og høylydt «jingle» spilles. Ingen må stå i veien for den autonome lastetralla. På tralla står nemlig det som skal bli en av to hoveddeler i den første norske artillerivogna. NOR1902, er tegnet inn i stålet. Like bortenfor sveises selve tårnet. Det er merket NOR1901. Om kort tid skal de to delene monteres sammen. 

– Å sveise delene tar 6 dager. Til montering av tårn og vogn går 4 dager. Så bruker vi 10 dager på å male før vi har satt av 20 dager til å montere alle delene, sier Kyeong Wook-Lim ved våpenprodusenten Hanwha.  

– Vi bruker 40 dager på selve produksjonen. De to første vognene skal stå klare i slutten av mars. Vi er i rute. Det har vi vært hele tiden.

De to første vognene skal stå klare i slutten av mars. Vi er i rute. Det har vi vært hele tiden

Hjem til St. Barbara

Vi er i Changwon i den sørlige delen av Sør-Korea, en halvtime vest for Busan. Changwon ble i sin tid bygget rundt våpenindustrien i landet. Nå bor det en drøy million her. Det var i desember 2017 at Norge undertegnet kontrakt med Hanwha om produksjon av 24 nye artilleriskyts og 6 vogner til å frakte ammunisjon. K9 skal erstatte de gamle 109-vognene. En tidlig julegave til Hæren, kalte Forsvaret det. Prislapp: 3,4 milliarder kroner. Når de to første vognene er klare, skal de testes i Sør-Korea. Fabrikktesten tar et halvt år. Deretter sendes vognene til Norge. Hovedleveransen kommer i 2020. 

– De første vognene skal være i Norge før 4. desember, lover agent Mogens Mogensen. 

4. desember er nemlig St. Barbaras festdag. Hun er artilleristenes skytshelgen. 

– Jeg har skjønt at St. Barbara også er viktig i Norge. 

Nummer 23 i verden

Danske Mogensen jobber for Hanwha. Han forteller at den sør-koreanske våpenindustrien er et resultat av Korea-krigen. Da ble industrien etablert sør i landet – langt unna grensen mot Nord-Korea. Den gang ble det produsert ammunisjon i Changwon. Korea Explosives, het selskapet. I dag driver Hanwha med alt mulig, også hoteller og kjøpesenter. Ja, Hanwha har også eget baseballag i den sørkoreanske toppserien. Men fortsatt er våpenproduksjonen viktig. I 2018 ble selskapet rangert som nummer 23 i verden. Hanwha solgte militært materiell for mer enn 30 milliarder kroner. I 2025 er målet å være topp ti i verden. Et «hårete» mål, innrømmer koreanerne. Men de tror det skal være mulig. 

– I dag står Hanwha for 60 prosent av materiellet til det koreanske forsvaret, sier Mogensen. 

I Norge er de største våpenprodusentene delvis statlig eid. I Sør-Korea har regjeringen en befalings-modell. Her et eksempel: Nye ubemannede kjøretøyer skal lages. Da får tre selskaper ordre om å utvikle en prototype. Det sørkoreanske forsvaret betaler. Så velges den beste.

Luftvern og rakettartilleri

Gijeong Kim, sjef for salg til Norden viser frem porteføljen til Hanwha. Den er omfattende, fra kampvogner til luftvern til overvåkingsutstyr. De lager nye rakettartillerisystemer (MLRS). Kim er klar over at det kan bli aktuelt for Norge på sikt. Systemene Hæren har i dag, er mer enn 40 år gamle og står på lager. Hanwha produserer også luftvernsystemer. Finland har invitert Hanwha til å være med på anbudsrunde, og Danmark skal være interessert. 

– Vi er langt fremme på utvikling på autonome kjøretøyer også, sier Kim. 

– Kommer autonome artillerivogner? 

– Ikke enda. Men vi produserer ubemannede systemer som kan brukes av infanteri.

– Hyllevare med tilvalg

Artillerivognene Norge kjøper, er nye. Finland derimot har kjøpt gamle vogner – som de fyller med moderne teknologi. India og Polen har kjøpt K9-teknologien og bygger vogner selv. Det som er spesielt med den norske modellen er at Norge i stor grad har fått bestemme hvordan vogna skal se ut, forklarer Mogens Mogensen. 

– Kall det gjerne hyllevare med tilvalg. Den store fordelen med den norske modellen er at alle valgmulighetene allerede er testet. Sør-Korea bruker K9. Finland og Polen har sine varianter. Hyllevare med tilvalg gir lav risiko og høyt produksjonstempo. 

Gijeong Kim forklarer at vognene er testet i både ekstrem kulde (minus 40) og ekstrem varme (pluss 56). Land i Midtøsten skal også være interessert. Kim forteller at de bruker egne varme- og kuldekamre. I tillegg testes vognene hos det sørkoreanske forsvaret. Og K9-vogna gjorde det skarpt da ulike artillerivogner ble testet på Rena. 

– Vi har testet skyting, kjøring og opphold under ekstreme forhold, sier Kim. 

– Vi vet at vognene vil håndtere det.  

Vi har testet skyting, kjøring og opphold under ekstreme forhold

Roboter og røntgen

Hanwha har to fabrikker i Changwon. Begge har egne testfasiliteter. På den første produseres luftvernsystemer og amfibiekjøretøy. For å nevne noe. På den andre lages blant annet de nye artillerivognene til Norge. På begge fabrikkene er store deler av produksjonen automatisert. 

– Tidligere tok vi stikkprøver etter sveising. Nå bruker vi røntgen på alt, sier Kim. 

– Det reduserer feilrisikoen til under 0,5 prosent. 

Når vogn og tårn på norske K9 er satt sammen, flyttes den til monteringslinja. Der er det to produksjonsløp – ett for K9 og ett for K10, ammunisjonsvogna som skal forsyne artillerivogna. Norge skal ha 6 K10. I begge løpene er det syv stasjoner. Ved hver stasjon henger tre lamper. Grønn betyr at alt er klart. Gult betyr at deler mangler. Rødt betyr feil på deler. Men i Changwon lyser det bare grønt. På den ene siden – i K9-løpet – står ei koreansk vogn. Den norske K9-vogna skal snart overta. Men vogna i K-10-løpet er norsk. Den er snart ferdig. Den skal nemlig også hjem til St. Barbara. 

NB! Avtalen med Norge går utover bare materiellet. Vedlikehold av vognene skal nemlig finne sted ved Bjerkvik Tekniske Verksted i Nordland. Der skal også de finske vognene vedlikeholdes. Hanwha skal stille verkstedstøtte. Det betyr at en sørkoreansk ingeniør og to teknikere vil være på plass i Bjerkvik fra desember 2019.