Slik kan Brexit påvirke Nato og Norge

​Storbritannias ferske statsminister vil forlate EU, enten unionen gir øylandet en avtale eller ei. Datoen er 31. oktober. Men den siste uken har vært tøff for statsminister Boris Johnson. Det er et klart flertall mot en Brexit uten avtale, og forrige uka ga Underhuset grønt lys til en lov som kan hindre Johnsons konservative regjering i å ta landet ut av EU uten en skilsmisseavtale med Brussel. Likevel er motstanden mot nok en utsettelse stor fra andre EU-lamnd. Frankrike sier de ikke vil godta nok en utsettelse.

Uvissheten om hva som venter er stor, og mange føler kanskje at det har vært så mye frem og tilbake rundt brexit at de har falt litt av lasset. For Norge, i et allianseperspektiv, er brexit et tap, mener Kristoffer Egeberg, forfatter av boken «Fredsnasjonen Norge» – som handler om utviklingen av det norske forsvar etter den kalde krigen. Nå er han redaktør i faktasjekknettstedet Faktisk.no.

– Storbritannia har vært Norges viktigste allierte i kampen mot en EU-hær, forteller Egeberg i podkasten Krig & Sånn.

Han forklarer at for Norge, som selv ikke er medlem i EU, har Storbritannias motstand mot en sterkere forsvarsallianse i EU, vært viktig.

– For oss er det viktig at den alliansen vi er medlem av er den viktigste, og det er jo Nato, fortsetter han.

Tysk/fransk push

Dersom man snakker med stemmer i Nato, kan det til tider nærmest virker utenkelig med en Nato-hær. I hvert fall en som konkurrerer om de samme ressursene Nato ønsker tilgang på.

«Vi ser ikke på det med bekymring fordi det kommer ikke til å skje», var beskjeden Forsvarets forum fikk fra den politiske delegasjonen til Nato i Brussel, under et besøk tidligere i år.

Men den tyske forbundskansleren Angela Merkel sa på slutten av 2018 at for å bli hørt i en globalisert verden «må Europa få et bedre grep om egen skjebne». Etableringen av en europeisk hær, i tillegg til Natos, vil vise verden at det aldri igjen vil bli krig mellom europeiske stater, fortsatte hun.

Det var den franske presidenten Emmanuel Macron som i 2017 la frem et forslag om en rekke drastiske EU-reformer og satte EU-hær på agendaen igjen. EUs forsvarssamarbeid er likevel langt eldre. Unionen tok allerede i 2003 sine første skritt mot en felles forsvars- og sikkerhetspolitikk gjennom politioppdrag i Bosnia og Makedonia, og militære operasjoner i Kongo og Makedonia. Ved utgangen av samme år, ble det nye byrået, European Defence Agency (EDA), opprettet. Det fikk ansvaret for å koordinere EU-landenes kjøp, utvikling av og forskning på forsvarsmateriell. Hensikten var å «strømlinjeforme og styrke» EUs militære muskler gjennom en felles forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Ett av forslagene var en felles europeisk intervensjonsstyrke. Denne vil Macron ha på plass innen begynnelsen av neste tiår. Kort tid etterpå hadde Frankrike har fått med seg Belgia, Danmark, Estland, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia og Tyskland i den nye militærstyrken, som kalles European Intervention Initiative, eller EI2. Denne er riktignok utenfor EU-rammen og Frankrike har gjort klart at også Norge er invitert inn.

I tillegg ville Macron ha på plass et europeisk etterretningsakademi, noe som ble inkludert som et av EUs 17 nye prosjekter for å styrke det europeiske forsvarssamarbeidet. Tysklands forsvarsminister Ursula von der Leyen sa at prosjektene er «skritt på veien mot en europeisk hær».

Fornærmet Trump

Macrons ideer om en ny europeisk hær fikk USAs president Donald Trump til å fortelle Twitter-publikummet at han var veldig fornærmet.

– Det avgjørende er at det ikke utvikles som et alternativ til Nato, men at det i stedet styrker den europeiske pilaren innenfor Nato, sa Stoltenberg til NTB under fredstoppmøte i Paris 11. november 2018.

De siste årene har det europeiske forsvarssamarbeidet uansett blitt styrket. I 2016 ble EDF, et forsvarsfond som skal sikre pengestøtte til forskning og utvikling av nye våpensystemer og annet militærutstyr opprettet. I november 2017 gikk 23 av EUs medlemsland sammen og undertegnet et dokument der de formelt erklærte at de ønsket å opprette et såkalt permanent strukturert samarbeid i forsvarspolitikken. I dag har klubben, som går under forkortelsen PESCO, 25 medlemmer.

Hva med Norge?

I en rapport avgitt til Underhuset ved navn «EU defence: where is it heading?» skriver forfatteren at veien videre etter brexit er usikker. Selv om Storbritannia har vært en av de største økonomiske bidragsyterne i det europeiske forsvarssamarbeidet, har de samtidig vært den største motstanderen mot at samarbeidet skal bli en Nato-konkurrent.

– Fraværet av Storbritannia i CSDP (The Common Security and Defence Policy, red anm.) kan bli den muligheten stater som Tyskland og nøkkelfigurer som EU-kommisjonens president, Jean-Claude Juncker har ventet på, for å styrke EUs forsvarsprosjekt, skriver forfatteren av rapporten.

– Nå mister man kanskje en av de sterkeste pådriverne for at Nato, og ikke en eventuelt ny EU-allianse, skal være viktig, sier Egeberg i podkasten.

Han er bekymret fordi EU ennå ikke har avgjort hvor tett tredjeland som Norge, og snart Storbritannia, skal få lov til å knytte seg til initiativene.

– Kan vi være med i en allianse hvor vi ikke engang har stemmerett? Spør Egeberg.

Han mener at dersom de andre europeiske landene trekker mot en europeisk allianse fremfor Nato, blir Norge stående på utsiden, med Donald Trump som sin viktigste allierte.

– Men kan vi stole på han? Kan vi stole på et USA slik USA er i dag? Det er ikke staket ut en ny kurs, en alternativ kurs, eller en plan B da, og det skremmer meg litt.

Hør hele episoden av podkasten «Krig & Sånn» under: