Minneord
Krigsveteran Monrad Mosberg fotografert under den offisielle norske 70-årsmarkeringen for D-dagen i 2014. Mosberg døde søndag, 105 år gammel.
Foto: Christian Nørsteb, Forsvarets forum
Monrad Mosberg har mønstret av for godt
Det påhviler oss et stort ansvar med å hedre denne generasjonen ved å holde historien levende.
Mosberg gikk på Sjøkrigsskolen i Horten da krigen brøt ut i 1940. Han var blant de første som kom seg over til Storbritannia og begynte gjenoppbyggingen av den norske Marinen. Til sammen seilte mer enn 120 fartøy under rent norsk orlogsflagg i løpet av krigen.
De kjempet for friheten i Atlanterhavskonvoiene, i den Engelske Kanal, og fra baser på Shetland mot tysk skipsfart på norskekysten. Vi mistet over 900 av våre mannskaper i kamp med fienden – en sjettedel av vårt sjøgående personell.
Monrad Mosberg tjenestegjorde på en lang rekke norske fartøyer under krigen, og fikk bred erfaring. Det var en risikofylt tjeneste som krevde stort pågangsmot og utholdenhet. Mosberg stod på broen på KNM Svenner da denne ble truffet av en tysk torpedo utenfor Normandie på D-dagen 6. juni 1944.
Han kom seg tilbake til London, hvor han var registrert som omkommet og fikk se sin egen dødsattest, før han etter 14 dagers permisjon mønstret om bord på et nytt fartøy. Monrad Mosberg var om bord på en norsk motortorpedobåt og i kamp med fienden utenfor norskekysten så sent som i april 1945.
Mosberg har selv fortalt om de norske mannskapene sitt møte med krigen – med god kompetanse som sjøfolk, men dårlig forberedt som sjøkrigere. Det ble en bratt læringskurve. Han kunne fortelle med innlevelse hva som kreves for å bli god.
I løpet av krigens år bygde Mosberg egen kompetanse for å ta i bruk ny teknologi som radar og sonar. Han seilte på norske fartøyer i en alliert innsats på havet som skulle få stor betydning for krigens utfall, men som også betød store påkjenninger og mange tap.
Monrad Mosberg var reflektert og tydelig med solide verdier som sjømann og marineoffiser. Han mistet mange skipskamerater i løpet av krigen, men opprettholdt allikevel verdiene og verdigheten med en grunnleggende respekt for fienden. Han var til det siste engasjert i forsvarssaker, og en varm støttespiller for et sterkt norsk forsvar.
At Monrad Mosberg delte sine historier og refleksjoner har hatt stor verdi for alle som fikk møte ham. Etter hvert som stadig flere av tidsvitnene har forlatt oss, har Mosberg representert Marinens krigsveteraner på en flott måte.
Det påhviler oss et stort ansvar med å hedre denne generasjonen ved å holde historien levende.
Etter krigen fortsatte Mosberg tjenesten, og var med å bygge opp det norske Sjøforsvaret, med stillinger både om bord og i land, før han slo seg til ro som rekefisker på Sandøya utenfor Tvedestrand. På Sandøya bodde han med utsikt over Skagerak, med sjøen på netthinnen til det siste.
Monrad Mosberg har mønstret av for godt. Sjøforsvaret minnes ham i dyp respekt og takknemlighet.