Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_1599_sjefenforsjøforsvareforum_1599_sjefenforsjøforsvarehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=8681«Vi må ikke la det være vakuum i norske havområder»/forum-media/PubImages/Sønstenes-7.jpgSjøforsvaret mener de skal klare å løse operative oppgaver uten KNM Helge Ingstad. Det blir verre når korvettene fases ut. – Uten korvetter vil vi ikke klare å være til stede med tilstrekkelige kapasi

Et sjøforsvar uten korvetter vil redusere vår evne til å være til stede, sier kontreadmiral Nils Andreas Stensønes. 

– Min store bekymring er at overflatestrukturen blir for liten.

I 2017 utfordret Forsvarets forum de viktigste sjefene i de største grenene og avdelingene på hvordan det egentlig står til. Nå tar vi en ny runde, og først ut er sjefen for Sjøforsvaret.

Nils Andreas Stensønes er sjef for fregatten som kolliderte og sank. KNM Helge Ingstad ligger fortsatt i Hjeltefjorden og skal heves, men om den skal seile igjen er et stort spørsmål. Men – og det er et viktig MEN for Stensønes: Sjøforsvaret er også veldig mye mer.

– Vi har regnet på tapet av Ingstad. Fregattene utgjør omtrent halvparten av materiellverdien vår. Ingstad er en av fem. Det betyr at vi mangler ti prosent av materiellet. Men hvis vi mener noe av det vi sier om at personell er viktigere enn materiell, så er vi nede i omtrent fire prosent av Sjøforsvarets totale operative verdi. Fire prosent betyr en god del, men jeg kommer til å blånekte dersom en diskusjon om operativ evne bare dreier seg om Ingstad. 

Fire prosent betyr en god del, men jeg kommer til å blånekte dersom en diskusjon om operativ evne bare dreier seg om Ingstad

– For å starte med Ingstad likevel. Hvilke grep gjør dere for at de operative konsekvensene av at dere er fire prosent i minus, ikke blir for store? 

– Dersom en konflikt skulle eskalere – til krise eller krig, så vil vi mangle ett av våre viktigste fartøy. Vi vil bare kunne samle tre fregatter, eventuelt fire i korte perioder – avhengig av vedlikehold. Så den største konsekvensen er manglende evne til å kraftsamle. I fredstid begrenses den operative evnen først og fremst av hvor mye besetningene kan arbeide. Det handler ikke om antall fartøy. Vi har tidligere hatt færre besetninger enn vi hadde fartøyer. Det vi gjør nå – etter det som skjedde med Ingstad – er at vi seiler to besetninger på KNM Otto Sverdrup. Den ene seiler, den andre har fri. Så bytter de. På den måten genererer vi like mange dager på sjøen og løser like mange oppdrag. Så i fredstid er konsekvensene små i 2019. Men vi har færre skrog. Det gjør oss mer sårbare ved tekniske problemer.

Vi har færre skrog. Det gjør oss mer sårbare ved tekniske problemer 

– Da vi intervjuet deg i 2017, var hovedbudskapet at Sjøforsvaret trengte mer volum – og da først og fremst besetninger. Da var målet to besetninger for hvert fartøy som seiler? 

– Det beveger vi oss mot. Vi får fortsatt en femte besetning på fregatt i 2020. Det er en riktig utvikling, med tanke på å få mest mulig ut av både skrogene og besetningene. Det største personellproblemet vårt i dag er ikke antallet. Det er skjevheter i systemet. Det skyldes nedbemanningen fra 2006 til 2010. Da var kullene på Sjøkrigsskolen veldig små. Et helt kull manglet. I tillegg var det boom-tider i oljeindustrien. Det hullet flytter seg nå oppover i gradene. Nå er vi på det mest kritiske. De vi mangler, er skipssjefer på de mindre fartøyene: ubåt, korvett, mine. Og så trenger vi flere erfarne detaljoffiserer, som maskinmestere og krigføringsoffiserer. 

– Så Sjøforsvaret mangler rett og slett ledere? 

– Vi mangler 35-åringene. For å løse det, utdanner vi og trener de som er yngre. Vi henter inn fra andre deler av Sjøforsvaret. Og vi har innført lengre ståtid for skipssjefer.

 

 

forum_1599_sjefenforsjøforsvareforum_1599_sjefenforsjøforsvarehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=8753KNM Helge Ingstad kolliderte med TS Sola natt til 8. november 2018. Foto: Forsvaret. /forum-media/PubImages/20190108BS_9394.jpgKNM Helge Ingstad kolliderte med TS Sola natt til 8. november 2018. Foto: Forsvaret.


– Betyr ulykken med Ingstad noe for leveransene som skal til Nato? 

– Nei, de går som planlagt. Men hvis det skulle oppstå en konflikt i Norge, så vil vi mangle en fregatt. 

– Hva er status på Sjøforsvaret i dag? 

– At øvings- og treningsnivået er bedre enn noen gang etter den kalde krigen. Vi øker antall besetninger. Vedlikeholdet er blitt bedre. Vi har tatt igjen en del av vedlikeholdsetterslepet. Vi har mistet en fregatt. Det er selvsagt betydelig, men hvis du ser bort fra fregatten, er kampkraften bedre. Det er i henhold til målsettingen i langtidsplanen. Nå må vi få det vi har, til å virke. Det går i riktig retning, men vi har utfordringer. Fregattene er mer enn ti år gamle. Også korvettene blir eldre. Vi må sørge for at vi kontinuerlig holder de i stand. Ukurans er et begrep i Sjøforsvaret. Det betyr at reservedeler går ut av produksjon. Der har vi en utfordring.

– Samtidig er det sikkerhetspolitiske landskapet som man opererer i, i stor endring. Hva betyr det for hvordan Sjøforsvaret bør utvikles?

– Norge er avhengig av havområdene. Olje og gass står for 42 prosent av eksporten vår. Tar du med fiskeri og industri knyttet til havområdene, så passerer vi 65 prosent. Det vi lever av, er i stor grad havet. Vår evne til å utnytte dette og tjene penger på det, avhenger av et internasjonalt system hvor det er respekt for regler.

 

 

forum_1599_sjefenforsjøforsvareforum_1599_sjefenforsjøforsvarehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=8683– Vi ser at Kina tolker havretten 900 år tilbake i tid. Da dominerte de Sør-Kina-havet. En sånn tilnærming undergraver havretten, sier Nils Andreas Stensønes. /forum-media/PubImages/Sønstenes-3.jpg– Vi ser at Kina tolker havretten 900 år tilbake i tid. Da dominerte de Sør-Kina-havet. En sånn tilnærming undergraver havretten, sier Nils Andreas Stensønes.


– To ting bekymrer meg. Den ene er utviklingen vi ser i blant annet Asia. Jeg satt i et panel med den kinesiske marinesjefen i fjor. Han sa at de er for internasjonal lov og rett, men at havretten må tolkes i et historisk lys. De tolker den 900 år tilbake i tid. Da dominerte de Sør-Kina-havet. En sånn tilnærming undergraver havretten. Vi ser også at Kina ønsker å løse uenigheter bilateralt. Er Kina uenige med for eksempel Filippinene, så mener Kina at de to landene bør bli enige seg i mellom. Det gir Kina – på grunn av størrelse og makt – en helt annen påvirkning enn hvis de var nødt til å forholde seg til en avgjørelse fra en domstol i Haag. 

Jeg satt i et panel med den kinesiske marinesjefen i fjor. Han sa at de er for internasjonal lov og rett, men at havretten må tolkes i et historisk lys

– Det andre som bekymrer, dreier seg om Russland. Først kom annekteringen av Krim i 2014, så utviklingen i Øst-Ukraina. Mot slutten av 2018 kom hendelsene i Kerstsj-stredet. Det finnes en folkerettslig avtale mellom Ukraina og Russland om at Asov-havet og Kerstsj-stredet skal være felles innhav for begge landene. Etter okkupasjonen av Krim forlot Ukraina Asov-havet. Russland fylte vakuumet. Russland begynte i det små. Først satte de opp kontrollposter. De kontrollerte all skipsfart inn og ut av Asov-havet, også det som gikk til ukrainske havner. Det forsinket trafikken og gjorde handelen lite lønnsom. Omsetningen i ukrainske havner sank med 30 prosent. Så eskalerte russerne konflikten. Ukraina skulle sende to patruljefartøyer og en slepebåt gjennom stredet, men de ble stoppet. Siden har det i praksis vært sånn at Russland bestemmer hvem som kan passere. 

Etter okkupasjonen av Krim forlot Ukraina Asov-havet. Russland fylte vakuumet


– Frykter du at Russland også skal fylle vakuum i norske havområder?

– Vi må ikke la det være vakuum i norske havområder.

– Ville en russisk handling i et slikt vakuum vært tilstrekkelig til å utløse artikkel fem – at Nato kommer Norge til unnsetning?

– Om artikkel fem utløses eller ikke, avhenger av hvordan man opptrer. Det vi skal gjøre – og det gjør vi gjennom Kystvakten – er å være forutsigbare og rettferdige i våre havområder. Vi skal styrke respekten for havretten. Så er det Marinen sammen med resten av Forsvaret og allierte som skal gjøre alternativet veldig lite attraktivt. Å bruke makt må være så kostbart at man velger å forholde seg til regelbaserte systemer i stedet. Vi har egentlig to oppgaver. Å forsterke dagens regelbaserte system og å bidra til avskrekking. I Ukraina har Russland holdt seg i den lavere delen av konfliktskalaen – for å unngå kraftige motreaksjoner eller militære konflikter. Det ser vi også eksempler på med Kina i Sør-Kina-havet.

– Trener Sjøforsvaret nok på å håndtere slike situasjoner – hvor en motpart er ute etter å fylle et vakuum?

– Vi kan trene mer på det. Nå er vi opptatt av å balansere mellom høyintensiv krigføring og operasjoner på den nedre delen av konfliktskalaen. Frem til 2014 dreide mye seg om bordinger og inspeksjoner. I etterkant har vi fokusert mer på høyintensiv krigføring. Det er det mest kompliserte. Men du må kunne begge deler. Mer seilingstid kan føre til at vi blir bedre på begge områder. 

 

 

forum_1599_sjefenforsjøforsvareforum_1599_sjefenforsjøforsvarehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=8709Seks korvetter skal i utgangspunktet fases ut fra 2025. Her utfører KNM Skudd sjøtester. /forum-media/PubImages/MTB_Skudd_003.jpgSeks korvetter skal i utgangspunktet fases ut fra 2025. Her utfører KNM Skudd sjøtester.


– En viktig kapasitet for å beholde tilstedeværelsen er jo korvettene. Men ifølge langtidsplanen skal de fases ut?

– Uten korvetter vil vi ikke klare å være til stede med tilstrekkelige kapasiteter i egne havområder. Derfor har vi allerede foreslått at i det neste fagmilitære rådet og den neste langtidsplanen så må vi se på overflatestruktur. Vi mener den vil være et viktig verktøy for å fylle vakuumet, samtidig som den bidrar i relevante krigføringsområder. To ting er spesielt utfordrende: ubåtkrigføring og motstanderens missilkapasitet.

– Mer tilstedeværelse betyr også mer volum?

– Volum er ikke en kvalitet i seg selv. Jeg mener at vi ikke må være så plattform-orienterte. Det vi må spørre, er: Hvilke oppdrag skal vi løse? Effekt er et viktig stikkord. Men tilstedeværelse er i ferd med å bli en effekt i seg selv. Det ser vi i Asov-havet. Det var ikke så åpenbart for ett til to år siden.

– For å sette det litt på spissen: I 2025 kan Sjøforsvaret bestå av fire fregatter, fire ubåter og noen andre, mindre kapasiteter. Det høres ut som et sjøforsvar som mangler tilstedeværelse?

– Ja. Og stridsevne. Korvetter kan også bidra mot mål på land. 

– Er det et reelt alternativ å levetidsforlenge korvettene? 

– Vi må gå inn i arbeidet med ny langtidsplan med mål om å få frem behovet for overflatekapasitet. Fregattene er fastpunktet. Så må vi utrede hva vi trenger utover det. 

– I 2018 hadde Sjøforsvaret én ubåt i nordområdene til en hver tid. I perioder hadde Sjøforsvaret tre ubåter der – samtidig. Da høres fire ubåter på sikt veldig lite ut? 

– Vi kan fortsatt ha én ubåt i nord. For å ha én ubåt i et operasjonsområde kontinuerlig, trenger du tre over tid. Det skyldes behov for trening og vedlikehold. Med fire, kan du øke til to i korte perioder, og tre i veldig begrensede perioder. Hadde du hatt flere – som for eksempel seks – kunne du til en hver tid hatt to. 

Hadde du hatt flere – som for eksempel seks – kunne du til en hver tid hatt to

– Kystjegerkommandoen skulle i utgangspunktet fases ut, men blir bevart. Hvor viktige er slike kystnære kapasiteter? 

– Vi trenger kapasiteter som kan bidra til å gi oss informasjon. Det kan motvirke hendelser som den i Kerstsj-stredet. Norge består av vidder, fjorder, skjærgård og hav. Der du har hull, blir du utnyttet. Kystjegerkommandoen bidrar til å tette noen av disse hullene. 

– Russland fremstilles som en stadig større bekymring – for Marinen. For Kystvakten er russerne en naturlig samarbeidspartner. Hvordan håndterer Sjøforsvaret denne balansen? 

– Kystvakten viser at vi kan samarbeide godt med Russland. Det gjør vi daglig. Russland er ikke en akutt trussel for Norge, men de har evnen til å være det. Det som kan skje, er at Moskva som et resultat av en annen situasjon – i en annen del av verden – ser det som politisk nødvendig eller føler seg tvunget til å gjøre noe i våre områder. Men vi ser ikke for oss en bilateral konflikt mellom Norge og Russland. Det skyldes blant annet det gode samarbeidet gjennom Kystvakten. 

 

 

forum_1599_sjefenforsjøforsvareforum_1599_sjefenforsjøforsvarehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=8682– Mangel på helikopter er en av de største utfordringene for Sjøforsvaret i dag, sier Stensønes. /forum-media/PubImages/Sønstenes-6.jpg– Mangel på helikopter er en av de største utfordringene for Sjøforsvaret i dag, sier Stensønes.


– Fire prosent i minus på Ingstad, sier du. Snart får Sjøforsvaret nytt logistikkfartøy. Hvor mange prosent vil KNM Maud øke Sjøforsvarets operative evne med?
  

– For å svare på en litt annen måte, vi har regnet på dette også. Ta en situasjon hvor vi har tre fregatter på havet. Hver femte dag må de bunkre. Uten et logistikkfartøy må de til havn. Da mister de fort et døgn. Med Maud trenger du en time. Du sparer ett døgn hver femte dag – på hver fregatt. Har du fem fregatter i en Nato-operasjon vil alle fem kunne være i operasjonsområdet hele tiden – i stedet for fire. 

– Da vi intervjuet deg i 2017, var mangel på helikopter på fregatt og kystvakt et stort problem. NH90 er fortsatt et problem. Hva betyr det for Sjøforsvarets operative evne? 

– På fregatt er helikopteret en integrert del av fregattens kapasitet. Under vann, ser fregatten langt. Men for å utnytte det, trenger den helikopter som kan levere våpen. Helikopteret bidrar også vesentlig til deteksjonsevnen, i tillegg til å levere våpen. På overflaten går våpnene mye lengre. Der gir helikoptrene måldata. Nå må vi bruke andre sensorer i stedet – som patruljeflyene (P3 eller P8). De er det få av. Konsekvensen er at de må trekkes nærmere våre fartøy i stedet for at de kan operere der de egentlig skal være. Når det gjelder Kystvakten, så dekker de et enormt havområde. Våre områder tilsvarer halve Europa. Der har vi det vi kaller 13 politibiler. I 2019 får vi to til – når vi overtar slepebåtberedskapen fra Kystverket. Det er veldig bra. Når vi ikke gjør slep, kan de to nye fartøyene brukes til kystvaktoppgaver. Helikopter gir «politibilene» våre økt rekkevidde. Et fartøy med helikopter kan dekke et vesentlig større område. Mangel på helikopter er en av de største utfordringene for Sjøforsvaret i dag.

– Hvilke grep tar dere for å begrense denne mangelen?

– Kystvakten leier inn småfly sammen med Kystverket, innenfor gjeldende budsjett. På fregatt er det mindre vi kan gjøre. Vi samarbeider med patruljeflyene, men de har begrenset kapasitet. Vi jobber med Luftforsvaret for å finne en best mulig løsning. Et tiltak er å flytte en fregatt nærmere Andøya for å kunne trene mer effektivt. 

– Forsvaret får på sikt nye patruljefly. P8 erstatter P3. Hva vil det bety? 

– At vi får et fly som er vesentlig mer operativt som blant annet betyr at flyene vil få mer tid til å operere sammen med fregattene. I tillegg vil de være utrustet med mer moderne sensorer som gjør dem mer effektive.

– Hva betyr mer aktivitet i nordområdene for Sjøforsvaret? 

– Det som skjer når isen trekker tilbake, er at tilgjengelige havområder blir større. Og temperaturen i havet stiger. Det gjør at fisken flytter seg. Torsken for eksempel går mot Finnmark. I dag har vi rekefiske nord for Svalbard. Men det tømmes ikke i sør. Der kommer ny fiskearter. Det betyr at området vi skal dekke blir større. Vi ser også en stor utfordring i nord – nemlig økende grad av arbeidslivs- og miljøkriminalitet. Respekten for lov og orden anerkjennes ikke. Dette er også oppgaver som Kystvakten skal dekke.

 

 

forum_1599_sjefenforsjøforsvareforum_1599_sjefenforsjøforsvarehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=8685– Uten korvetter vil vi ikke klare å være til stede med tilstrekkelige kapasiteter i egne havområder, sier Nils Andreas Stensønes./forum-media/PubImages/Sønstenes.jpg


– Sjøforsvaret har tidligere fått midler til å dekke vedlikeholdsetterslepet. Når er dere i mål?

– Vi skal ta inn det meste i 2020.

– Vil arbeidet med å berge Ingstad føre til nye etterslep? 

– Ikke slik det ser ut nå. Arbeidet trekker noen personellressurser, men mye avhenger av hva som skjer med Ingstad. Det vet vi ikke enda. Arbeidet i etterkant vil kreve ressurser, men forsvarssjefen har vært tydelig på at dette er et forsvarsproblem og ikke Sjøforsvarets ansvar alene. 

***

Publisert 19. februar 2019 08:57.. Sist oppdatert 19. februar 2019 10:30.

 

 

forum_1599_sjefenforsjøforsvareforum_629_intervjuet/intervjuet/forum-media/PubImages/Statusbilde_0002.jpgSjefssamtalenVi spør sjefene i forsvarsgrenene og de største avdelingene: Hvordan står det til? forum_1599_sjefenforsjøforsvarehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=4995
forum_1599_sjefenforsjøforsvareforum_627_«detviharerbramenvit/«det-vi-har-er-bra-men-vi-trenger-mer-av-det»/forum-media/PubImages/Stensønes_0001.jpgPå jakt etter volum– Det vi har, er bra. Men vi trenger mer, sier kontreadmiral Nils Andreas Stensønes. forum_1599_sjefenforsjøforsvarehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=4996
forum_1599_sjefenforsjøforsvareforum_654_formyemateriellerfor/for-mye-materiell-er-for-gammelt/forum-media/PubImages/Odin_J_status_0002.jpgPå rammen løsSjefen for Hæren mener rammene i Landmaktutredningen er for trange og synes Hæren må vente for lenge på materiell de trenger. forum_1599_sjefenforsjøforsvarehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=4997
forum_1599_sjefenforsjøforsvareforum_645_igråsonen/i-gråsonen/forum-media/PubImages/wj20170911_GIHV_Tor_Rune_Raabye_074.jpgI gråsonen– Jeg har ment noe annet, men aksepterer at Langtidsplanen ber om 38 000 soldater, sier generalmajor Tor Rune Raabye. Behovet derimot er større. forum_1599_sjefenforsjøforsvarehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=4998
forum_1599_sjefenforsjøforsvareforum_668_vårevnetilåståimotet/vår-evne-til-å-stå-i-mot-et-cyberangrep-er-marginal/forum-media/PubImages/Kampenes_Cyber_0004.jpg– Vi holder ikke lengeSjefen for Cyberforsvaret ser store utfordringer på materiellsiden, har fått øve for lite og har beredskap på et «minimumsnivå». forum_1599_sjefenforsjøforsvarehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=4999
forum_1599_sjefenforsjøforsvareforum_692_–etvoldsomtløft/–-et-voldsomt-løft/forum-media/PubImages/Skinnarland_0003.jpg– Et voldsomt løftSjefen for Luftforsvaret kaller de nye kampflyene bedre enn forventet, men innser også at de maritime helikoptrene ikke kommer til å fly nok. forum_1599_sjefenforsjøforsvarehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=5000