Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_1165_sjefforlibyapiloteneforum_1165_sjefforlibyapilotenehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=7698Oberst Bård Reidar Solheim var detasjementsjef på Kreta, hvor de norske styrkene hadde base, under store deler av Libya-krigen. Foto: Lars Magne Hovtun / Forsvaret/forum-media/PubImages/lmh-kreta212.jpg

Sjef for Libya-pilotene ble ikke intervjuet av utvalget

Mener utvalget kunne utdypet mer om den amerikanskledede biten av oppdraget.

Det er torsdag 24. mars 2011. Klokken er 12.13 og de to første norske F-16 flyene forlater basen på Kreta for å bombe mål i Libya. 

— Vi kom frem mandag og tok av torsdag. Det var arbeid døgnet rundt og utrolig mange ting vi prøvde å finne ut av. Hvem ledet operasjonen? Hva var mandatet? Hva slags bomber skulle vi bruke og ikke minst hvor skulle vi bo?

Oberst Bård Reidar Solheim forteller om de første dagene etter at teamet hans og jagerflyene hadde ankommet Kreta. Solheim var detasjementsjef og ledet den norske F-16-skvadronen i Libya i tre av de fire og en halv månedene det stod på. Han husker godt hvor intens den første tiden var.

— Det var utrolig mye som skulle på plass og mange utfordringer. Vi prøvde å skjerme de flyverne som skulle fly de første turene, fortsetter han.

 

 

forum_1165_sjefforlibyapiloteneforum_1165_sjefforlibyapilotenehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=7696Disse to norske F-16 jagerflyene slapp bomber tre over Libya fredag 25.03.2011. Her har flyene akkurat kommet tilbake til den basen på Kreta etter endt tokt. Foto: Lars Magne Hovtun / Forsvaret/forum-media/PubImages/lmh-kreta66.jpg


Ekskludert fra rapporten. 
Torsdag 13. september kom den norske dommen over Libya-krigen. Det vil si, dommen over det norske bidraget i Libyakrigen. Solheim har fulgt med på rapporten som utvalget kom med, og forteller det har vært spesielt å lese, og til en viss grad gjenoppleve det som skjedde for syv år siden. 

Utvalget skildrer flere oppdrag i rapporten som Solheim kjenner godt igjen. Blant annet beskrives det hvordan et av målene som norske piloter skulle bombe, viste seg å være en «bygning for religiøse formål» og at målet ble dermed fjernet fra mållisten.

«Etterretningselementets innledende analyse av det vedlagte bildematerialet avdekket divergens i omtale av målets funksjon. Etterretningstjenestens analytiker bisto ved tydingen av videoen i etterkant, og på bakgrunn av bygningenes utforming ble det konkludert med at målet trolig besto av bygninger for religiøse formål.» 

Men ute i felt, bak den omtalte etterretningstjenesten, jobbet Solheim og pilotene.

— Bildene av dette målet ble innhentet av våre egne F-16 en tid før selve oppdraget, for å kvalitetssikre oppdraget som vi visste skulle komme. Og det viste seg trolig å være smart, forteller Solheim.



Han hadde en sentral rolle i store deler av oppdraget. På tross av dette, har ikke utvalget tatt kontakt med Solheim.

— Jeg har ikke vært intervjuet i forbindelse med denne rapporten. Det er litt rart, innrømmer Solheim, som likevel er rask med å legge til at han hverken er såret eller vonbroten av den grunn.

Savner mer om oppstarten. Da Solheim og teamet kom til Kreta hadde ikke Nato tatt over operasjonen ennå. Libya-krigen kan grovt deles inn i to. Første del bestod av den amerikanskledede operasjonen ved navn Operation Odyssey Dawn (OOD), som startet 19. mars - bare to dager etter at FN-mandatet var på plass  - og som varte frem til 31. mars. Da tok Nato over ledelsen og operasjonen fikk navnet Operation Unified Protector (OUP). 

I syv dager jobbet de norske soldatene under amerikansk ledelse. Ifølge Solheim, var dette uten tvil den mest intense fasen. Utvalget skriver: 

«Den amerikanskledede OOD drøftes kun i begrenset 
grad, for den pågikk bare i noen dager før det ble klart at NATO skulle ta over».

— Det hadde ikke vært noe galt i å utdype litt mer rundt den første perioden. Det var et ganske tungt ansvar som hvilte på oss der, forteller Solheim.

Utvalget har intervjuet detasjementsjef Hans Ole Sandnes (omtalt som Hans Olav Sandnes av utvalget). Sandnes var etterfølgeren til Solheim og ledet jagerflypilotene gjennom de siste 1,5 månedene av oppdraget - under Operation Unified Protector. Det har ikke lykkes Forsvarets forum å komme i kontakt med Sandnes.

Utvalgets utfordringer. Libya-utvalget som ble satt ned høsten 2017 hadde et smalt mandat sammenliknet med rapporten som britene la frem for to år siden, og begrenset med tid. Rapporten skulle ferdigstilles i løpet av seks måneder. Utvalget, ledet av tidligere utenriksminister Jan Petersen (H), skulle se på den politiske beslutningsprosessen, om det var brudd på folkeretten samt den faktiske gjennomføringen av oppdraget. 

 

 

forum_1165_sjefforlibyapiloteneforum_1165_sjefforlibyapilotenehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=7683Jan Petersen (H) ledet utvalget som har evaluert den norske deltakelsen i Libya i 2011. Foto: Silje Kampesæter/forum-media/PubImages/JanPetersen.jpg
forum_1165_sjefforlibyapiloteneforum_1165_sjefforlibyapilotenehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=7697Jan Petersen (H) og resten av utvalget la frem rapporten om den norske deltakelsen i Libya, torsdag 13.september 2018. Foto: Silje Kampesæter/forum-media/PubImages/Utvalget.jpg

De skulle ikke ta andre lands motiver i betraktning, ikke vurdere Natos operasjon og ikke se på hva som skjedde med Libya etterpå. 

Hvorfor er ikke Solheim intervjuet?

— Vi hadde hundre stykker inne til intervju og har dekket hele saken veldig godt. Om vi skulle hatt enda flere inne kan jeg ikke ta på stående fot, sier utvalgsleder Jan Petersen til Forsvarets forum.

Har dere hatt for kort tid til å gjøre en grundig nok jobb?

— Nei, vi har hatt seks måneder og vi brukte litt over syv. Det er klart det var et voldsomt press. Gitt den tidsrammen syns jeg vi har fått beskrevet veldig mye. Nå når jeg har lest rapporten igjen så ser jeg at vi kunne redigert den enda litt bedre, men jeg tror ikke vi hadde kommet til noen andre konklusjoner, forteller han.

Rapportens primærkilder inkluderer intervjuer og arkivmateriale. De har intervjuet over 100 personer og gjennomført 13 utvalgsmøter. Utvalget skriver at de har hatt betydelige begrensninger når det gjelder vurderinger av beslutningsprosessen i den innledende fasen av Libya-konflikten. Det er på grunn av manglende skriftlige kilder samt begrenset tilgang til dokumenter fra Statsministerens kontor (SMK), hvor utvalget fikk innsyn i kun ett dokument.

Underlig valg. Anna Andersson er Stipendiat ved Norsk senter for menneskerettigeheter ved Universitetet i Oslo og har fulgt med på rapporten. Hun synes rapporten fremstår som grundig og velskrevet. Hun mener også at utvalget ser ut til å ha et godt kildegrunnlag samtidig som de er åpne om utfordringene de har hatt. Likevel stusser hun litt ved at de har utelatt en slik sentral karakter som Solheim.

— Min umiddelbare reaksjon er at det er litt underlig. Jeg tenker at han ville vært en naturlig person å intervjue, sier hun til Forsvarets forum.

Publisert 21. september 2018 12:16.. Sist oppdatert 27. september 2018 11:16.