Søndag, i den lille byen Bileca i Republika Srpska – én av Bosnia-Hercegovinas to delstater – avga bygningsarbeideren Dragoslav Bijelica (37) sin stemme. Den gikk til Milorad Dodik – de bosniske serbernes sterke mann. Det var han ikke alene om. Serbiske Dodik har riktignok skapt stor bekymring i Vesten ved å pleie forholdet til Russland, blokkere Nato-medlemskap og ved å true med serbisk løsrivelse – men blant nasjonalistiske serbere, er han en helt.
Bijelica sa at han først ble solgt, da han hørte hvor smart Dodik fremstod på slutten av 90-tallet. Den gang var han Vestens favoritt og snakket om forsoning, fremfor løsrivelse.
– Han var som en ekte guru fra Tibet, og gjenspeilet mine tanker og ideer, fortalte Bijelica, som selv var ivrig etter å skape fred mellom de tidligere fiendtlige etniske fraksjonene.
Men ettersom årene gikk, begynte Bijelica å føle at bosniske serbere ble behandlet urettferdig i rettssaker som handlet om krigsforbrytelser og i tvister som omhandlet legitimiteten til den serbiske delstaten Republika Srpska.
— Muslimene (bosniere red. journ.) syntes å ikke ha noe ønske om forsoning, kun vedta at vi er kriminelle og Republika Srpska er en kriminell skapelse, sa Bijelica.
Så Dodik – som stadig benyttet en mer nasjonalistisk retorikk – var helt i tråd med Bijelica følelser.
— Dodik kom til makten for å styrke og gjenopprette uavhengighet, sa Bijelica.
Erklærte seier
— Jeg proklamerer seier, sa Dodik søndag kveld, da foreløpige resultater fra den bosniske valgkommisjonen viste at han tok hjem 55 prosent, av de 44 prosent av stemmene som hadde blitt talt.
Han vant over den sittende serbiske presidenten Mladen Ivanic, som også stilte til valg. På grunn av landets komplekse politiske system måtte velgere velge totalt fem presidenter og 14 statsministere.
Bosniere gikk til valgurnene fra klokka syv søndag morgen. Bosnia har et parlament og et presidentskap. Tre av presidentene – en fra hver etnisitet – deler presidentskapet. I tillegg består Bosnia av to delstatlige, semi-autonome enheter - Republika Srpska (RS) eller Den serbiske republikk, som hovedsakelig består av bosniske serbere, og Føderasjonen Bosnia-Hercegovina, som har et bosnisk og kroatisk flertall. Disse har igjen hvert sitt parlament og en egen president - en kompleks maktdelingsstruktur som ble til som følge av Dayton-avtalen som avsluttet krigen i 1995.
Høstens valg ble sett på som avgjørende for om landet vil bevege seg nærmere EU- og Nato-medlemskap, eller dypere ned i etnisk splittelse og videre mot alternative allierte som for eksempel Russland. Det bosniske nasjonalistpartiet, SDA, beholdt den bosniske presidentplassen for tredje valget på rad. Kandidaten Sefik Dzaferovic fikk 37,97 prosent av stemmene.
Den kroatiske presidentplassen gikk til moderate Zeljko Komsic fra Demokratisk Front, som vant med 49,47 prosent. Han beseiret dermed den sittende kroatiske presidenten, nasjonalistiske Dragan Covic fra HDZ, som fikk 38,66 prosent. Observatørene var i forkant bekymret for at Covics nasjonalistiske politikk ville destabilisere Bosnia ytterligere, ettersom han vært en åpen forkjemper for en tredje kroatisk delstat i Bosnia.
Vil skilles fra Bosnia
Før søndagens seier, hadde Dodik sittet som president i den serbiske delstaten RS i to perioder – siden 2010. I den rollen holdt han en folkeavstemning som stod i strid med en konstitusjonell domstols dom i 2016 - som førte til at han ble sanksjonert av USA. Ved flere anledninger har han også truet med å holde en folkeavstemming om løsrivelse, noe observatører har fryktet ville føre til krig.
Jasmin Mujanovic, politisk analytiker og forfatter av boken «Hunger and Fury: The Crisis of Democracy in the Balkans», sier til Forsvarets forum at det er «surrealistisk» at Dodik vant valget.
— Landet vil nå bli representert, delvis av en mann som aktivt ønsker å skille seg fra Bosnia-Hercegovina og som er sanksjonert av USA, sier han og legger til at Dodik likevel ikke er den eneste trusselen mot stabiliteten i landet.
— Dette er uten tvil det mest korrupte valget vi har sett i Bosnia, i hvert fall siden 1996, fortsetter Mujanovic.
Den bosniske valgkommisjonen sier det var et «bemerkelsesverdig rettferdige valg». Men et uavhengige observatørsorgan hadde i forkant advart mot urovekkende mye valgfusk. Blant annet var det et stort avvik mellom antall personer på velgerlistene og antall offisielle ID-er i landet. På selve valgdagen ble det registrert 382 tilfeller av «kritiske uregelmessigheter». De fleste knyttet til at velgerne ble presset og kjøp av stemmer. Dette kan gi negative langtidseffekter, mener Mujanovic.
— Det gir alle partene muligheten til å si at valgresultatene ikke er gyldige og at de eneste mulighetene er utenomparlamentariske, fortsetter han.
Med det mener han at politikere legger vekk politiske valg som metode.
— Da kan vi se at politikerne vender seg mot gatepolitikk i stedet, noe som igjen kan føre til vold.
Håpet på endring
Men selv om mediebildet i stor grad har vært dominert av nasjonalistiske politikere og bekymrede analytikere, hadde mange bosniere håpet at dette valget kunne bringe med seg en endring. Endring av de forankrede nasjonalistiske blokkene som har dominert politikken siden slutten av 1990-tallet. Utenfor en skolebygning i Kosevostreet i hovedstaden Sarajevo, trosset velgerne regnet og strømmet til valglokalet. Flere fortalte Forsvarets forum at de stemte mot nasjonalistene.
Mia Slavik (26) var en av dem. Hun stemte på Borisa Falater fra det lille, men høylytte multietniske liberale partiet, for den kroatiske presidentposten.
— Fordi han er nøytral i religion og mot nasjonalistisk politikk. Han bryr seg om ting jeg bryr meg om, som feminisme og rettigheter til LGBTQI (Lesbian, Gay, Bisexual, Transgender, Questioning og Intersex), fortalte hun.
En 34-årig psykolog, som ba om å ikke bli navngitt, støttet Denis Becirovic, kandidaten fra det multietniske partiet SDP fordi han er «multikulturell» og ikke tror på segregering. Om de nasjonalistiske kandidatene sier hun følgende:
— De er ikke folkets soldater, men økonomer som bare gjør det som er best for seg selv, og ved å bruke andre mennesker.
Serbisk motstand
I Republika Srpska hadde en stor bevegelse håpet på å bryte Dodiks tiår lange jerngrep om makten hos bosniske serbere. Bevegelsen Justice For David ble grunnlagt etter at den 21 år gamle studenten David Dragicevic ble funnet død i mars under mystiske omstendigheter. Fredag, bare to dager før valget, hadde opp mot 40 000 mennesker møtt opp i RS-hovedstaden Banja Luka for å synge sanger og vise sin respekt overfor Davids familie. Faren til 21-åringen, Davor Dragicevic, hevder at korrupte RS-politibetjenter kidnappet, torturerte og drepte sønnen hans.
Protestens størrelse er uten sidestykke i etterkrigstidens Republika Srpska, og har fått støtte fra alle etnisiteter som har sett seg lei på korrupsjon og manglende rettssikkerhet.
— Vi var døde, men nå har vi våknet opp, fortalte bevegelsens talskvinne Daniela Ratesic-Dosen til Forsvarets forum etter fredagens demonstrasjon.
Faren til 21-åringen, Dragicevic, la til at han er innstilt på å fortsette å kjempe for endring, med «verdighet, og på fredelig vis».
