Sendebudet

– Å utnevne meg som ambassadør er en klar melding til nordmenn fra Trump, sier Kenneth J. Braithwaite.

Publisert Sist oppdatert

Som marineoffiser tjenestegjorde Braithwaite på hangarskip nord for polarsirkelen. Etter hvert ble han pilot og jaktet på sovjetiske ubåter.

– Det gikk sport i å finne ut hvor den sovjetiske marinen var til en hver tid, mens de prøvde å gå under radaren. Det var gjemmelek for voksne, men det var virkelig. Takk og pris at det aldri ble mer alvorlig den gangen, forteller den pensjonerte admiralen.

– Etter murens fall besøkte jeg Russland og opplevde innbyggerne som varme og enga- sjerte. Ikke minst at de både respekterte og likte amerikanere.

Ambassadøren mener de nær 40 årene med kald krig foregikk mellom regjeringer, ikke folk flest.

– Det tror jeg gjelder også i dag. Etter min mening er ikke russerne en stor trussel. Som oss forstår de begrepet avskrekking, sier han og står samtidig fast på at Nato-landene må fortsette å forsvare hverandre om nødvendig gjennom artikkel 5.

– Jeg er overbevist om at så lenge maktbalansen opprettholdes, så vil det ikke bli noen konflikt.

«Det gikk sport i å finne ut hvor den sovjetiske marinen var til en hver tid, mens de prøvde å gå under radaren» 

To store, svarte biler ruller inn hovedporten på Akershus festning. Inni sitter USAs ambassadør og hans følge. Kenneth J. Braithwaite er godt beskyttet når han kjøres rundt i byens gater – som amerikanske diplomater og militære gjør hvor enn de er i verden. Men idet han stiger ut av bilen, er det en tilsynelatende avslappet mann som kommer til syne.

– How are you? sier ambassadøren med et bredt smil.


Som tidligere offiser med 27 års fartstid i det amerikanske sjøforsvaret er Braithwaite i sitt rette element på militær grunn. At en admiral er USAs ambassadør til Norge, er historisk og på ingen måte tilfeldig i en tid der USA har utstasjonert flere hundre soldater fra Værnes og nordover. Den amerikanske ambassadøren er «on a mission».

– Ved å utnevne meg, en admiral, ønsket Trump helt bevisst å sende et budskap til det norske folket om at nasjonal sikkerhet er en veldig viktig del av forholdet mellom Norge og USA.

– Norge er en sterk og pålitelig alliert, spesielt på Natos nordflanke. Vi ønsker å fastslå, ikke bare overfor dere, men også andre nasjoner, den viktige rollen Norge spiller innen internasjonal sikkerhet.


Braithwaite var en del
av overgangsteamet da Trump tiltrådte, og igjen fikk han bruk for sin bakgrunn som sjøoffiser i forsvarsdepartementet.

– Vi var rundt ti personer som satt i Pentagon og staket ut kursen for marinen i den nye administrasjonen. James Mattis, som har blitt forsvarsminister, var sjefen min da jeg var ung kommandør. En jobb i helsedepartementet var også et alternativ, siden jeg de siste seks årene har jobbet opp mot helsevesenet. Men så ringte Det hvite hus og tilbød meg en ambassadørpost. Jeg smilte og svarte «hvor da» – jeg har vel vært i rundt 70 ulike land som marineoffiser, flere bra, noen mindre bra.

– Det ble Norge. Jeg kunne ikke få pakket kofferten raskt nok. 

Den nye ambassadøren ankom Norge i februar i år, og det norske klimaet kom ikke som noen overraskelse på ham, som er oppvokst i staten Michigan – kjent for å ha  noen av de tøffeste vintrene i hele USA – til og med kaldere enn Alaska.

– Ved å utnevne meg, en admiral, ønsket Trump helt bevisst å sende et budskap til det norske folket 

Familien Braithwaites «home away from home» er en villa i jugendstil i Nobelsgate på Frogner, Oslos mest fornemme vestkant. Residensen Villa Otium er like gammel som ambassadebygningen er ny. På Huseby er det moderne minimalisme og rette linjer som gjelder, mens ambassadørboligen er utsmykket med tunge lysekroner i krystall, ornamenter og andre snirklete detaljer. Ifølge Riksantikvaren er villaen av stor historisk betydning. USAs regjering kjøpte den i 1924 for 125.000 dollar, den største summen de til da hadde betalt for en eiendom i utlandet. Oppført i 1911 for den daværende norske generalkonsulen til St. Petersburg, Hans Olsen og kona Esther Nobel. I 1908 var de usikre på Russlands fremtid, så de flyttet til Kristiania. Otium var et militært begrep i antikken, og de gamle grekerne sang om rastløsheten når de var borte fra slagmarkene. Med sin ambassadørtimeplan har Braithwaite neppe tid til å være rastløs. Men i likhet med Villa Otiums første eier, er han også noe usikker på i hvilken retning Russland går fremover.

Den amerikanske ambassadørens oppdrag er å fremme USAs interesser i Norge. Og pleie relasjonen mellom to allierte. Det er likhetene Braithwaite vektlegger da han er vert for den årlige markeringen av Independence Day. Hagen foran den hvite, majestetiske residensen er pyntet med ballonger i rødt, hvitt og blått. Marsipankake dekorert à la det amerikanske flagget. Californisk rosévin til alle som vil ha. Gradestokken viser nesten 30, mer som en sommerdag i Sørstatene enn i Oslo.

På talerstolen nevner Braithwaite inntrykkene fra 17. mai. Bunader, barn i tog. At nordmenn feirer sin nasjonaldag like entusiastisk som amerikanerne feirer sin 4. juli. Han trekker frem at datteren Grace, 16 år, fikk spørsmål fra en fjernsynsreporter om hvordan hun ville beskrive nordmenn. «Norwegians are patriots», svarte Grace.
– Mine venner, dette er noe vi har til felles, for amerikanere er også patrioter. Vi deler en dyp kjærlighet for våre respektive nasjoner og alt det flagget vårt representerer, sier ambassadøren, henvendt til alle gjestene i hageselskapet.


Hearts and minds,
er et uttrykk blant amerikanske militære og politikere. Appellere til både hjerte og intellekt for å vinne støttespillere. Børs og katedral. Da Braithwaite deler ut pris til Bjørn Kjos på sommerfest, er det for å anerkjenne Norwegian-sjefens businesstalent. Profitt og fornøyde kunder på begge kyster. Braithwaite var også forretningsmann i sitt tidligere liv. Som diplomat i utenrikstjeneste har han flere hatter. Når ambassaden arrangerer søppelsanking langs Akerselva sammen med norske politikere, er det med myke verdier i fokus.

«Norwegians are patriots», svarte Grace

Han er langt over gjennomsnittlig medievant, den militære karrieren avsluttet han som nestkommanderende for informasjon i marinen. Deretter var han direktør for strategisk kommunikasjon ved den amerikanske ambassaden i Pakistan.

– Jeg er jo veldig sjenert og introvert, spøker han.
– Vi har kjørt en kampanje for å reetablere vårt nærvær i Norge.

Mens et økt antall soldater har sørget for at det amerikanske flagget er stadig synligere på norsk jord, har det derimot vært litt stille på diplomatnivå. USA var uten ambassadør i Norge i nesten to og et halvt år etter at Barry B. White gikk av i 2013. Sam Heins overtok etter White våren 2016, men gikk av allerede før Donald Trump ble innsatt som president i januar 2017.

Planene om bygging av ny ambassade på det som tidligere var Forsvarets eiendom på Huseby, førte til en langvarig nabostrid. Et flertall av de spurte beboerne sa nei, blant annet fryktet de økt terrorfare. Høyesterett fastslo i mai 2009 at ambassaden fikk flytte fra Henrik Ibsens gate like ved Slottet til den omstridte 40 mål store tomten ved Huseby. Den resterende delen av Husebyskogen på 350 mål, inkludert treningsområdene for Garden og størstedelen av friområdene, forble urørt. 15 år etter at plasseringen først ble foreslått, åpnet USAs nye ambassade i fjor vår. I fjor høst ble naboene invitert til åpningsfest.

USAs ambassade har en stab på rundt 200 ansatte som Braithwaite leder.
– Det er som å være «commanding officer» på ditt eget skip.
Ambassadøren har oppdaget at nordmenn har «a more balanced way of life».
Det er forfriskende. I arbeidslivet i USA er vi vant til at vi må være tilgjengelig nærmest døgnet rundt. I Norge går man hjem til familien sin etter jobb. Så jeg lærte raskt at bortsett fra hvis det oppstår en krise, så kontakter jeg ikke staben min utenom arbeidstiden.

– Vi har kjørt en kampanje for å reetablere vårt nærvær i Norge.

Han har allerede besøkt en rekke ulike steder i Norge, blant annet Værnes og de ame- rikanske styrkene som er utplassert der. Første offisielle ambassadøroppdrag var til Bergen og Sjøkrigsskolen.

– Se her, jeg har på meg mansjettknappene som sjefen for Sjøforsvaret ga meg, sier han, tydelig fornøyd med at han fikk slippe til ved roret på en korvett i Skjold-klassen.
Da han besøkte sine egne soldater i Trøndelag, var vintertrening temaet.
– Hjemme har vi jo Alaska og dermed arktiske forhold vi kan trene i. Men det er først og fremst den norske spisskompetansen på vintertrening vi kommer hit for å dra nytte av. Vi er takknemlige for å kunne samarbeide med dere, sier han.

Som amerikanske presidenter før ham har Donald Trump gjentatt at Natos medlemsland bør øke sine bevilgninger til forsvar. Braithwaite er helt enig.
– Norge burde absolutt bruke mer av statsbudsjettet sitt på forsvarssektoren. Min far var en klok mann, han lærte meg om ære, forpliktelser og at man alltid holder et løfte. På Wales-konferansen i 2014 lovet alle å bidra med 2 prosent av bruttonasjonalprodukt.
– Trump er en ekte businessmann med sterk tro på at kontrakter som inngås, skal være forpliktende. Det er ikke riktig at alle Nato-landene skal nyte godt av alle fordelene i alliansen uten å bidra like mye.

Braithwaite mener Trident Juncture som Norge er vertskap for denne høsten, blir en god måte å «flekse Natos muskler på». Trident Juncture blir den største Nato-øvelsen såpass langt nord i verden på mer enn 20 år.
– Ja, la oss vise litt mer av bicepsen. Vi øver, lærer og forbedrer oss sammen. Samtidig viser vi kapasitetene våre til dem som eventuelt ønsker å utfordre oss.

Sammenliknet med USAs militærvesen er det norske Forsvaret veldig lite. Størrelsen er ikke alltid viktigst, mener Braithwaite.
– Et lite land, ja: «But you punch way above your weight class.»

– Norge markerer seg helt klart på den internasjonale arenaen, ikke minst gjennom militære styrker som holder et veldig høyt og profesjonelt nivå. Jeg har alltid vært imponert etter å ha tjenestegjort sammen med nordmenn – og jeg har mange andre nasjoner å sammenlikne med.

– Norge burde absolutt bruke mer av statsbudsjettet sitt på forsvarssektoren. 

Den tidligere piloten har en ekstra stor interesse for Norges nye kampfly F-35.
– Det er fantastisk, og viktigheten av at flere Nato-land opererer samme flytype kan ikke undervurderes.
Han er også entusiastisk til at Norge anskaffer P8 Poseidon patruljefly, som vil ankomme i 2022. 

– Disse er etterkommerne etter P3 Orion-fly som jeg opererte. Igjen, det er viktig at vi i alliansen kan benytte samme materiell. Historien har lært oss at det var en av svakhetene under 2. verdenskrig at vi ikke klarte å operere godt nok sammen.

– Er det åpent for publikum? spør Braithwaite der han står foran Forsvarsmuseet mens
han lar seg avbilde blant gamle kanoner og stridsvogner.
– Da skal jeg ta med meg sønnen min hit, han er så interessert i militæret.


– Et lite land, ja: «But you punch way above your weight class.»

Admiralen snakker varmt om «service above self», som han mener den norske vernepliktmodellen fremmer.

– Verdiene fikk jeg fra foreldrene mine. Min egen far deltok under 2. verdenskrig og var med på den første angrepsbølgen i Normandie på D-dagen 6. juni 1944.

– Selv var jeg interessert i å gå inn i marinen fra jeg var sju år, så det skulle ikke forundre meg om Harrison også gjør det etter hvert.


Før Trump sendte Braithwaite over Atlanteren, levde han og familien et ganske så vanlig småbyliv i Pennsylvania, i et hus som er enda eldre enn residensen på Frogner. Villaen Twin Magnolia er fra 1741 og ble brukt som hovedkvarter for staben til den britiske generalen Charles Cornwallis ved slaget i Brandywine i 1777 under den amerikanske revolusjonen. Hva savner han fra hjemlandet? Mest av alt vennene sine.

– Man sier at å være skipssjef er en av de mest ensomme jobbene som finnes, for du kan ikke være venner med mannskapet. På toppen er du alene. Din dypeste frykt må du holde for deg selv. Så admiraljobben forberedte meg på flere måter til ambassadørposten, mye er likt. Derfor har jeg ikke fått mulighet til å knytte særlig mange vennskap så langt her i Norge, men jeg håper det kommer etter hvert.

Selv om det er lenge siden han gikk i land fra det siste marinefartøyet han tjenestegjorde på, så har han fortsatt en stor lidenskap for båter og seiling. Han gleder seg til å bruke sommeren på ulike båtfestivaler og regattaer langs norskekysten.

– Akkurat nå er jeg på jakt etter en seilbåt, som vi kan bruke på Oslofjorden. Kong Harald, som jeg har møtt flere ganger, oppmuntrer meg til å kjøpe trebåt, så vi får se.

– Visste du at Norge har flere båter per innbygger enn noe annet land i verden, sier admiralen og slår hendene sammen.

På toppen er du alene. Din dypeste frykt må du holde for deg selv. Så admiraljobben forberedte meg på flere måter til ambassadørposten

Braithwaite beskrives som en folkelig mann som kan slå av en prat med hvem som helst, for eksempel når han spaserer inn på en kaffebar i Oslo. Eller snakker med folk på fisketorget i Bergen.

– Jeg er kanskje ikke en typisk ambassadør, jeg liker å tenke om meg selv at under dressen er jeg bare en helt vanlig person, som er glad i spøk og moro.

– Menneskene utgjør først og fremst et land, ikke lover og regler. Samme gjelder om bord på et marinefartøy, man kan ha et flott skip, men har du ikke rette folkene om bord, nytter det ikke.