Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i nettavisen Meduza.
Da den 27 år gamle løytnanten Dmitrij Vasilets ble sendt til Ukraina i februar i fjor, ble han fortalt at han skulle delta i militærøvelser. Vasilets sier han ble sjokkert over å få vite sannheten, at Russland hadde gått til fullskala invasjon, men det skulle gå fem måneder før han fikk permisjon.
Dypt tilfreds med at han ikke hadde drept noen i de månedene han var i tjeneste, vurderte Vasilets fremtiden. Til slutt nektet han å reise tilbake til kampene i Ukraina.
– Jeg hadde et valg og jeg tok det valget.
Han står nå tiltalt og risikerer fengsel under en ny lov som kriminaliserer ulydighet og ordrenekt i det russiske militæret. Meduza oppsummerer saken om Vasilets, basert på en lengre artikkel publisert i Novaja Gazeta.
Patriot
Dmitrij Vasilets er foreldreløs. Moren hans døde da han var tre. Ti år senere mistet han også faren.
– Mens faren min levde, lærte han meg å være en god person og hjelpe andre mennesker. Han var virkelig et forbilde for meg. Vi hadde vårt eget hus med grønnsakshage og husdyr.
– Noen ganger løp jeg rundt med vennene mine, og han dukket opp fra markedet med en hel masse vannmeloner: «Kom og ta med alle for en godbit!» Han ga meg så mye, og jeg er veldig takknemlig for ham.
Jeg ser på meg selv som en patriot. Jeg elsker landet mitt, landet jeg er født og oppvokst i. Og så viste det seg at første gang jeg reiste utenlands, dro jeg til Ukraina.
Dmitrij Vasilets, russisk løytnant.
Vasilets far var politi. Selv ble han uteksaminert fra militærakademiet i Suvorov, sørvest for Moskva. Senere gikk han på en militærskole, og ble uteksaminert med toppkarakterer, noe som gjorde det mulig for ham å velge hvor han selv ønsket å tjenestegjøre.
Vasilets valgte Petsjenga på Kolahalvøya, like ved grensa til Norge. Her tjenestegjorde han de neste fire årene uten en eneste irettesettelse. Hans medsoldater i Petsjenga sier Vasilets var en person som «fulgte enhver ordre uten diskusjon eller utsettelse», og alltid satte militærtjenesten foran personlige hensyn.
Han ble sendt til Ukraina helt i starten av Russlands invasjon. Hans overordnede fortalte at han skulle delta i noen «militærøvelser», men Vasilets skjønte hva som egentlig skjedde da han ankom.
Han var i sjokk.
– Jeg tror mange av oss forestilte seg at dette ville være akkurat som på Krym - at alt ville skje fredelig og uten kamper. Til å begynne med hadde jeg denne uvirkelige følelsen, som om jeg var fanget i et videospill eller en film.
Vasilets sier at han følte at han ikke kunne forlate medsoldatene i felt. Likevel var han dypt uenig om hvor han var blitt sendt og hvorfor.
– Jeg ser på meg selv som en patriot. Jeg elsker landet mitt, landet jeg er født og oppvokst i. Og så viste det seg at første gang jeg reiste utenlands, dro jeg til Ukraina, sier han.
– Vi har så mange fantastiske mennesker i Russland, og en enorm og rik historie, men disse kampene kom på meg som et fullstendig sjokk. Jeg begynte å spørre meg selv: «Hvorfor skjer alt dette?»
Les også: På grensen til Belarus gjør ukrainske soldater seg klar for invasjon fra nabolandet.
Sluttet med skuddsikker vest
Vasilets er veldig tydelig på at han aldri drepte en eneste person i løpet av sine fem måneder i Ukraina. Han forteller at han tjenestegjorde ved et hovedkvarter. Noen ganger ble avdelingen beskutt, men Vasilets sier han aldri så reelle kamper.
De første månedene fryktet han for livet. I mai fikk han vite at to av hans nære venner fra militæret var blitt drept. Begge hadde vært nære helt siden starten av militærtjenesten for fire år siden. De falt samme dag.
Etter det «sluttet Vasilets å tenke på seg selv», men var fortsatt ikke klar til å forlate militærtjenesten. I stedet, sier han, «sluttet han rett og slett å gå med skuddsikker vest».
Han håpet å bli forflyttet ut av kampsonen etter noen måneder, men det skulle ta fem måneder før han fikk permisjon. I løpet av de 15 dagene han hadde fri, besøkte han gravene til sine døde venner, og han møtte deres familier. En av de døde soldatvennene var opprinnelig fra Burjatia i Sibir. Foreldrene ga Vasilets et kjede med mala-perler, et gammelt åndelig smykke opprinnelig fra India.
Mens han reflekterte over presangen, innså han noe.
– Det er ingen vits i å drepe folk. Dette vil ikke hjelpe, men vil bare forsterke lidelse og ødeleggelse, og gjøre situasjonen verre. Vi bør kjempe mot sinnet i oss selv, i stedet for fienden.
Les også: Flere spår ny russisk offensiv. Amerikansk tankesmie mener den allerede har begynt.
– Jeg også er et menneske og en borger
I august i fjor signerte Vasilets et dokument der han gjorde det klart at han nektet å returnere til kampene i Ukraina. På det tidspunktet ville Vasilets handling kun ført til at han ville blitt avskjediget i vanære fra det russiske forsvaret. Men samtidig med at Vasilets brev gikk gjennom det russiske byråkratiet, gjennomførte president Putin delvis mobilisering – som tok bort muligheten kontraktsoldater hadde til å slutte som de selv ønsket.
Det er bedre å gå i fengsel enn å forråde deg selv og din egen menneskelighet.
Dmitrij Vasilets, russisk løytnant.
Vasilets ble nok engang beordret tilbake til fronten. 28. september gjentok han nok en gang sin beslutning i et nytt brev. Han anla også et søksmål for å bestride ordren om retur, men tapte saken i retten.
Åtte dager før Vasilets signerte sitt andre brev, der han gjentok at han nektet å dra tilbake til Ukraina, ble loven som kriminaliserer ordrenekt i militæret vedtatt av statsdumaen, det russiske parlamentet.
I oktober kom tiltalen: Løytnanten risikerer inntil tre års fengsel. Et av de viktigste bevisene i saken var Vasilets andre brev som forklarte hvorfor han nektet å dra tilbake til kampene. Brevet åpnet med følgende ord:
– Jeg, løytnant Dmitrij Vasilets, er en del av de væpnede styrkene til den russiske føderasjonen. Jeg vil gjerne trekke deres oppmerksomhet til det faktum at jeg også er et menneske og en borger.
Dmitrij Vasilets ble den første russiske offiseren som ble siktet for «militær ulydighet i krigstid». Retten har ennå ikke vurdert saken hans, men en annen soldat, tiltalt for de samme anklagene i Kamtsjatka helt øst i Russland, ble nylig dømt til ett år og åtte måneder i en straffekoloni.
Vasilets er klar for fengselsstraff:
– Jeg vet at jeg ender i fengsel. Jeg hadde et valg, og jeg tok det valget, sier han og legger til:
– Det er bedre å gå i fengsel enn å forråde deg selv og din egen menneskelighet. Jeg ville ikke være i stand til å si til meg selv at jeg kun fulgte ordre, fordi det ikke ville rettferdiggjøre noe. Min sjel er i mine egne hender.
Meduza er en anerkjent, uavhengig russisk nettavis, stiftet av journalister som måtte rømme Russland etter annekteringen av Krim i 2014. Meduza publiserer på russisk og engelsk og dekker krigen i Ukraina tett. Meduza fikk Fritt Ords pris for 2022. Forsvarets forum har tillatelse til å republisere Meduzas artikler på norsk.
Oversatt av Amund Trellevik.
