Putin er ikke så isolert som Vesten hevder

USAs president Joe Biden hevdet nylig at regimet i Kreml er mer isolert enn noensinne, men det framstår mest av alt som ønsketenkning, mener eksperter.

– Vesten har helt klart isolert Russland, særlig ved hjelp av en serie sanksjoner som har gjort handel og økonomiske transaksjoner vanskelig, sier Sylvie Matelly. Hun er nestleder i Det franske instituttet for internasjonale relasjoner og strategiske spørsmål (IRIS).

– Når det gjelder Russlands isolasjon internasjonalt, er situasjonen helt annerledes. En rekke forsiktige land han nektet å gi etter for vestlig press, påpeker hun.

Straffetiltak

Da russiske styrker invaderte Ukraina 24. februar, og Kreml hevdet at målet var å demilitarisere og avnazifisere landet, resulterte det i høylytte protester og varsel om isolasjon og strenge sanksjoner fra amerikanske og europeiske ledere.

I ukene som fulgte, stengte Nato og EU luftrommet for russiske fly. USA vedtok også forbud mot import av russisk olje og gass, samt sjømat, vodka og diamanter.

Flere russiske banker ble kastet ut av det internasjonale betalingssystemet Swift, og hundrevis av russere med tilknytning til president Vladimir Putin og Kreml er satt på sanksjonsliste og nektes adgang til europeiske land.

Ikke villige

I resten av verden har reaksjonene på invasjonen vært mer forsiktige, og da FNs hovedforsamling 2. mars vedtok en resolusjon med krav om russisk tilbaketrekning avsto 35 land fra å stemme, blant dem Kina, India, Pakistan og Sør-Afrika.

Latin-Amerikas to største økonomier Brasil og Mexico har heller ikke villet slutte opp om sanksjonene mot Russland.

– Et økende antall land er mer villige til å hevde sin uavhengighet, til tross for at de streber etter tettere samarbeid med Vesten og søker vestlig støtte, konstaterer Chris Landsberg. Han er professor i internasjonale relasjoner ved universitetet fra Johannesburg.

– En ting er å fordømme invasjonen av Ukraina, det er noe helt annet å innføre økonomiske sanksjoner mot Russland. Mange land i Latin-Amerika, Afrika og Asia er ikke villige til å krysse den grensen, sier Chiles tidligere ambassadør i India og Sør-Afrika, Jorge Heine.

– De ønsker ikke å bli presset inn i en situasjon som ikke tjener deres egne interesser, verken økonomisk eller på andre vis, sier han.

Fantasi

Det ser ut til å være tilfellet med Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, som heller ikke har gått ut mot Russland etter invasjonen av Ukraina. Det samme gjelder India, som også avsto da Sikkerhetsrådet i februar stemte over en resolusjon som fordømte invasjonen.

– For India innebærer krigen et vanskelig og lite ønskelig valg mellom Vesten og Russland, et valg som landets ledelse har gjort alt for å slippe å ta, sier Shivshankar Menon. Han var sikkerhetsrådgiver for tidligere statsminister Manmohan Singh.

– USA er en viktig og nødvendig partner for moderniseringen av India, men Russland er en viktig partner av geopolitiske og militære årsaker, skrev Menon i en artikkel tidligere i måneden. Tittelen på artikkelen var «Den frie verdens fantasi: Står demokratiene virkelig sammen mot Russland?».

Begrensede resultater

Den franske diplomaten Michel Duclos, som blant annet har vært ambassadør i Syria, er ikke overrasket over den lunkne holdningen mange land har i spørsmålet om straffereaksjoner.

– Vi hadde verken India eller Brasil med oss under krigen i Syria og etter den første krisen i Ukraina heller, påpeker han.

– Vi må spørre oss selv hvorfor, og om det er noe vi kan gjøre for å bygge sterkere bruer til disse landene. Dette spørsmålet er mer relevant enn noensinne, sier Duclos.

Stenges ute

Vestlige land har lyktes med å stenge Russland ute fra flere internasjonale fora. Et møte i FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (Unesco), som skulle ha vært holdt i Russland i juni, er utsatt på ubestemt tid.

Landet er også suspendert fra FNs menneskerettsråd og Det internasjonale havforskningsrådet (Ices), og Russland forlot nylig Europarådet og Verdens turismeorganisasjon (UNWTO) kort tid før det skulle stemmes over utestengelse.

Internasjonale idrettsorganisasjoner og kulturinstitusjoner har også frosset alt samarbeid med Russland, men et forsøk på å stenge landet ute fra G20 gruppen av industriland ble stanset av Indonesia som har presidentskapet.

Ukrainas krav om å kaste Russland ut av Sikkerhetsrådet, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken er også dømt til å mislykkes.

Ingen umiddelbar effekt

De strenge økonomiske sanksjonene som er innført mot Russland, har heller ikke hatt noen umiddelbar effekt på landets krigføring i Ukraina.

– Sanksjonene er rett nok tøffe, med de har ikke hindret Putinfra å utvide beleiringen av Mariupol eller angrepene mot andre byer, sier Judy Dempsey i tankesmia Carnegie Europe.

– Dersom målet var å overbevise Putin om å trekke styrkene ut av Ukraina, så må det sies at det ikke har virket, sier hun.

– Han har helt åpenbart senket ambisjonene, men mer som følge av de ukrainske styrkenes faste besluttsomhet enn på grunn av sanksjonene, sier Dempsey.

Har reserver

Det vil ta tid før effekten av de vestlige sanksjonene slår inn for fullt, mener den russiske analytikeren Aleksej Vedev ved Gaidar-instituttet for økonomisk politikk i Moskva.

– Bildet av russisk økonomi vil bli mer tydelig i juni eller juli, for økonomien fungerer nå som følge av reservene, sier han.

– Reservene minker, men så lenge de fortsatt eksisterer, oppleves ikke sanksjonene helt, sier Vedev.

Økonomiske sanksjoner har også begrenset effekt i et land som er selvforsynt på mat og energi, påpeker andre eksperter.

Krigen i Ukraina har resultert i rekordhøye priser på matvarer og energi verden over, og dette tjener Russland godt på så lenge de fortsatt er i stand til å eksportere. Og så lenge mange og folkerike land fortsatt er villige til å handle med Moskva.