Eksperter om Putins mobiliseringsvarsel: – Han er presset opp i et hjørne

– Denne mobiliseringen er et uttrykk for at krigen går dårlig for Putin. Han gir etter for press fra nasjonalistene, som lenge har ønsket en opptrapping. Putin ser at verktøykassa begynner å bli tom og at de militære styrkene ikke leverer varene. Det bidrar til å øke uforutsigbarheten i krigen, sier professor i militær strategi Tormod Heier ved Stabsskolen til NTB.

– Ettersom Putin presses opp i et hjørne, blir veien opp til trusler om atomvåpen litt kortere, legger han til.

Russlands president Vladimir Putin varslet onsdag i en TV-sendt tale en opptrapping av krigen i Ukraina ved å mobilisere 300.000 nye, russiske soldater. I tillegg sa Putin at han er villig til å bruke alle tilgjengelige midler til å forsvare russiske territorier.

Heier har ikke troen på at 300.000 russiske soldater i det hele tatt kan mobiliseres. Dessuten vil integrering av slike store styrker ta veldig lang tid, antakeligvis mange måneder, anslår han.

Oppskalering kan trekke ut krigen

Mobiliseringen kan gjøre russiske styrker mer utholdende og trekke ut krigen ytterligere, men de vil ikke klare å gjenerobre områder som Ukraina har tatt tilbake de siste ukene, hevder Heier.

– Det fordi de nye russiske soldatene antakelig har lite trening og dårlig materiell, og de inngår ikke i et velfungerende militært kampsystem, sier han.

På samme tid har Ukraina lært seg å håndtere russerne med flere vestlige metoder og våpen, samt bedre etterretning slik at de får oversikt over hvor Russland er til enhver tid, ifølge Heier.

Store hull

Han påpeker at Russlands mobiliseringssystem har et stort hull når det gjelder utdanning og trening, og at russiske styrker ikke klarer å skape synergi gjennom samarbeid.

– Jeg tror motivasjonen hos de nye styrkene vil være nokså lav fordi de kommer så mange dårlige nyheter fra slagmarken. Det står i grell kontrast til informasjonen Kreml gir til befolkningen. Når soldatene kommer inn i Ukraina vil de få øynene opp for de grunnleggende manglene som eksisterer, sier Heier.

Det være seg fraværet av godt lederskap, moderne artilleri, tilstrekkelig ammunisjon og reservedeler, legger han til.

Delte meninger

Nupi-forsker Julie Wilhelmsen sier at det vil være delte meninger om Putins mobilisering.

– På den ene siden har man haukene og nasjonalistene som har ønsket seg og bedt om en oppskalering av innsatsen i krigen lenge. Men så er det jo en annen del av Russland som har vært viktig for Putin, altså den russiske befolkningen, som ikke har lyst til å betale en høy pris for krigen. For eksempel i form av å måtte sende sønnene sine inn i den, sier hun til NTB.

– Ved å gi inn for krigspartiets agenda, mister Putin sannsynligvis oppslutning i befolkningen, tror hun.

Wilhelmsen påpeker at selv om det er kontroversielt og farlig å reise kritikk mot det russiske regimet, har man i den siste tiden sett at flere kritiske stemmer har hevet røsten sin.

– Vil ta lang tid

Det vil dessuten ta tid før de nye soldatene er på plass, anslår Wilhelmsen, i likhet med Heier.

– Det er en utfordring for Kreml å gjøre disse endringene siden det innebærer administrative oppgaver som tar tid. Det samme gjelder folkeavstemningene han har varslet i deler av Øst-Ukraina og mulig innlemming av disse regionene i Russland, sier Nupi-forskeren.

– Det ser ut som han vil inkludere disse områdene i den russiske føderasjon. Det Kreml ønsker å oppnå, som er å styrke seg på bakken i Ukraina, går ikke så raskt. Og han taper legitimitet samtidig, legger hun til.

Resultatet etter Putins opptrappingsvarsel blir at Vesten blir mer overbevist om at det er viktig å støtte Ukraina, tror Wilhelmsen.