Russland-forsker: Oppsiktsvekkende at UD går ut med slike konklusjoner

– Det er oppsiktsvekkende, for slik jeg oppfatter Utenriksdepartementet (UD) er de svært forsiktige med å komme med slike uttalelser. Da må de ha ganske godt belegg, og sannsynligvis har de et behov for å markere at Norge ikke lar seg herse med, sier Russland-forsker Julie Wilhelmsen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til NTB.

Hun peker på at det tidligere har vært PST og E-tjenesten som har kommet med slike anklager mot Russland, men ikke UD.

Det var i august i år at Stortinget ble utsatt for et omfattende hackerangrep. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) varslet tirsdag at regjeringen mener Russland står bak.

Russland er provosert

Wilhelmsen mener et eventuelt russisk hackerangrep mot Stortinget må forstås i lys av et stadig dårligere forhold mellom Norge og Russland de siste fem årene. Hun mener forholdet har isnet i takt med endringer i norsk forsvarspolitikk og russisk militær modernisering og opprustning siden krisen i Ukraina i 2014. Russland anklager Norge for å bidra til en militarisering av nordområdene.

Hun ramser opp en rekke hendelser som russerne anser som provoserende de siste årene: Stasjonering av amerikanske natosoldater på norsk jord, øvelsesaktivitet med allierte soldater lenger nord enn før og nær svært viktige russiske baser, byggingen av Vardø-radaren, levering av norsk etterretning til USA, avholdelsen av den massive Nato-øvelsen Trident Juncture, og at Norge nylig seilte inn i russisk økonomisk sone med blant annet britiske og amerikanske marinefartøy.

– Forlenget arm

– Russlands påstand har alltid vært at USA pusher på for å gjøre Norge til sin forlengede arm. Men nå sier Russland også at det er Norge som inviterer inn, og som med viten og vilje blir USAs forlengende arm, så det er et annet russisk blikk på Norge enn det var bare for fem år siden, sier Wilhelmsen.

– Det Norge ofte omtaler som små endringer, det omtaler Russland som store endringer. Russland har samtidig foretatt seg flere ting for signalisere at de oppfatter at de står i en slags krig med Vesten, og for å vise at de slår tilbake.

– Hackingen av Stortinget må sees i dette lyset. Det er rett og slett ikke noe annen måte å se det på, sier Wilhelmsen.

– Kan bli farlig

Les også:

Regjeringen beskylder Russland for datainnbrudd på Stortinget

– Norge søker å øke sin sikkerhet ved å samarbeide tettere med Nato. Men fører det også til en større risiko for Norge med tanke på Russlands reaksjoner?

– Ja, det ligger et paradoks der. På den ene siden får du et sterkere forsvar av Norge, som vi kan argumentere for at vi trengte, fordi vi har bygget forsvaret av landet vårt ganske kraftig ned de siste 20 årene. På en annen side, siden Russland står i denne konflikten med USA, så blir vi i større grad et mål og en fiende for dem jo tettere vi assosieres med USA. Vi blir landet mellom to stormakter i konflikt, sier Wilhelmsen.

Hun peker på at Norge løste dette dilemmaet på en annen måte under den kalde krigen ved å balansere politikken mellom avskrekking og beroligelse.

– De tiltakene vi har vært opptatt av de siste fem årene, har bidratt til å bygge opp avskrekkingskomponenten alene, fastslår Wilhelmsen.

– Feilvurdering

Hun mener det er uklokt.

– Et problem at man tror at avskrekking, projisering av overlegen militærmakt i nordområdene vil gjøre at Russland kommer til å tre tilbake og gi seg. Etter min mening, er det feilvurdering. De kommer ikke til å gi seg, ikke i sine nærområder der de har viktige militære og økonomiske interesser å beskytte, de kommer til å slå tilbake. Det er problemet med blind tro på avskrekking, og i Nato har man ofte en blind tro på å vise overmakt, men det kan fort bli en farlig situasjon, sier Wilhelmsen.

– I hvert fall når det hersker en enda sterkere tro på at trusler og maktbruk vil få den andre siden til å trekke seg tilbake på russisk side, understreker hun.