Nyheter
Forbereder seg på propaganda i sikkerhetsrådet
Tross russisk motstand skal Sikkerhetsrådet mandag for første gang drøfte Ukraina-krisen.
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Myndighetene i Russland vil trolig prøve å forhindre møtet. Men da må i så fall også ni av de andre landene stemme for å avlyse det.
Så mange støttespillere har Russland neppe, selv om det virker som de kan få Kina med på laget.
– Russland har sagt tydelig at de ikke har noe ønske om en krig, sa Kinas FN-ambassadør Zhang Jun før helgen.
Han sa at Sikkerhetsrådet bør bidra til å roe ned situasjonen, ikke helle bensin på bålet.
– Forberedt på propaganda
USA mener på sin side at møtet er viktig. FN-ambassadør Linda Thomas-Greenfield hevdet i helgen at rådet står samlet og vil be Russland om å forklare seg.
Samtidig er hun forberedt på at russerne vil bruke møtet til å servere propaganda.
– Vi er forberedt på å svare på enhver type propaganda som de vil prøve å spre på dette møtet, sa hun til ABC News.
Russland har utplassert store militære styrker i nærheten av grensa til Ukraina, og ifølge vestlige land er det fare for en russisk invasjon. Russland har gjentatte ganger avvist dette.
Begge parter sier de ønsker en diplomatisk løsning, og det kan bli nye samtaler denne uken mellom USA og Russland.
– Grunnløse anklager
Mens vestlige land er redd Ukraina vil bli invadert, hevder Russland at det er USA som sprer grunnløse påstander og «anti-russisk hysteri».
– Jeg kan ikke huske en tidligere anledning der et medlem av Sikkerhetsrådet har foreslått å diskutere sine egne grunnløse beskyldninger og antakelser som en trussel mot internasjonal orden, skriver Russlands viseambassadør til FN, Dmitrij Poljanskij, på Twitter.
Også Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har bedt sine vestlige støttespillere trappe ned krigsadvarslene – noe som har vakt reaksjoner i Washington.
Vil unngå panikk
Ukrainas ambassadør til USA, Oksana Markarova, sa søndag i et intervju at Ukraina ikke kan tillate seg å få panikk etter å ha levd åtte år med en konstant trussel fra Russland.
Samtidig understreket hun at Ukraina er takknemlig for USAs støtte i den spente konflikten.
Nato-sjef Jens Stoltenberg sa før helgen at eventuell russisk aggresjon mot Ukraina kan komme i ulike former. Han nevnte sabotasje, dataangrep og forsøk på å presse fram et statskupp i Ukraina.
Parallelt med Russlands styrkeoppbygging har landet rettet en lang rekke sikkerhetspolitiske krav til USA og Nato. Et hovedkrav er at Ukraina aldri må bli medlem av den vestlige forsvarsalliansen.
Dette kravet avvises, men USA og Nato har kommet med egne forslag til Russland i et forsøk på å roe ned situasjonen.
