Rikskritikeren

​– Denne saken er et eksempel på at sikkerhetsloven brukes for å beskytte to departementer mot kritikk. Og det blir feil.

Per-Kristian Foss titter ut av vinduene i Riksrevisjonens lokaler. Her har han vært sjef siden 2014.

Åpenhet og demokrati. I år kom Riksrevisjonen med rapporten som beskriver hvordan det står til med landets objektsikring, fem år etter 22. juli. Skal vi tro det som kom fram under høringen i Kontroll-og konstitusjonskomiteen nå i mars, står det ikke særlig godt til.

– Rapporten vår fra 2015 viste at mange objekter ikke har den grunnsikringen som skal til, og at det er en stillstand i samarbeidet mellom politi og forsvar på dette punktet. Det var ikke snakk om å oppgi hvilke objekter, hvor de ligger eller annen sensitiv informasjon. Det er derfor jeg mener at Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet i dette tilfellet skjøv sikkerhetsloven foran seg.

– Ble du overrasket over dette?

– Ja. Absolutt. Etter Gjørv-kommisjonen i etterkant av 22. juli ble det understreket at man ønsket åpenhet rundt arbeidet. Da må man ha åpenhet i oppfølgingen og kontrollen av tiltakene også.

– Det snakkes mye om åpenhet i Forsvaret?

– Ja, jeg har lagt merke til det, og til en viss grad har det blitt mer åpenhet. Forsvarsministeren er for eksempel ganske åpen når det gjelder å peke på hvilke svakheter Forsvaret har. Det mener jeg er bra. Vi trenger åpenhet og fakta for å danne et mest mulig riktig grunnlag i diskusjonene om forsvar, langtidsplan og landmaktutredning. Folket må vite hvordan det ligger an. Det er en grunnleggende og god verdi i et demokrati.

Byen, opera og matlaging. Den tidligere finansministeren og Høyre-politikeren har vokst opp i Oslo og er glad i bylivet, på godt og vondt.

– Det er vondt å se de menneskene som har gått til grunne eller er i ferd med å gå til grunne. De finnes også i små byer, men i Oslo blir det veldig tydelig.

Etter at han sluttet som politiker, har det blitt bedre tid til å nytte seg av kulturtilbudet.

– Jeg prøver å få med meg en del konserter og opera og teater- og kunstutstillinger.

Når han ikke er på jobb, er matlaging en stor interesse.

– Rettene styres etter årstid og råvarer. Men norsk lam eller reinsdyrkjøtt er en klar favoritt. Ellers elsker jeg alt av sjømat.

– I politikken tar alt lang tid. Mens i matlaging ser du resultatene med det samme. Det er veldig målbart. Kanskje det er derfor det ble en hobby? sier han.

Forsvarsrapporter. I løpet av sin tid som riksrevisor har Per-Kristian Foss jobbet med flere rapporter om Forsvaret. En rapport var knyttet til Heimevernet og mangel på trening, utstyr og bemanning. En annen rapport handlet om vedlikeholdsetterslepet på eiendommer hos Forsvarsbygg.

I år kom også rapporten som pekte på fregattenes manglende operative evne, blant annet på grunn av mangler på reservedeler og bemanning.

– Har arbeidet med disse rapportene endret ditt syn på Forsvaret?

– Nei, ikke grunnleggende. Jeg er positiv til utviklingen i Forsvaret. Etter at Forsvaret fikk på plass en egen internrevisjon, har det også blitt bedre på regnskapssiden, sier han.

Foss mener det er riktig med et sterkt nasjonalt forsvar og at den spisse enden må forsterkes. Satsning på cyberforsvar og etterretningstjeneste synes han er fornuftig.

– Men Forsvaret må også finne seg i å bli sett i kortene på vanlig økonomiforvaltning.

Fritatt. På grunn av studier var Foss 25 år da han tjenestegjorde som vernepliktig i 1975–1976.

– Jeg var tillitsmann på rekruttskolen. Men etter tre måneder med rekruttskole på Gardermoen fant de ut at jeg passet bedre til andre ting enn å være i felt, sier Foss med et smil.

Han ble sendt til Luftforsvarets stab og etter hvert til Forsvarsdepartementets pressekontor. Etter førstegangstjenesten ble han overført til Heimevernet. Men så ble han innvalgt på Stortinget i 1981.

– Da ble jeg fritatt, så jeg har vel noen HV-øvelser til gode.