Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

Tøff turTøff turhttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Oppslag.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=100Det norske Hercules-flyet i Mali har fløyet fra granatangrep, krasjet med kjempeflaggermus og blitt truffet av lynnedslag.

​– Skroget er så tynt at et skudd vil gå rett gjennom. Derfor fester vi skuddsikre plater på innsiden av flydøra. Det er en ekstra beskyttelse når vi sitter og observerer ut av vinduet ved lavtflyging. Vi ser etter kjøretøy og aktivitet på bakken som kan utgjøre en trussel, forteller lastemester Martin.

Ute på flystripa i Bamako står et norsk C130J-fly merket med FN-emblemet i hvitt og blått. I skyggen av den enorme vingen sitter en vaktsoldat. Selv om det er tidlig på morgenen viser termometeret allerede over 30 grader. Martin går rundt med en lommelykt og sjekker det tekniske utstyret. Han har vært med på 40 flyvninger fra Bamako.

– Det som gjorde sterkest inntrykk var å evakuere to FN-soldater som hadde vært utsatt for en veibombe. De måtte flys til hovedstaden for behandling. Den ene ble lastet inn på båre, mens den andre var i sjokk. På alle oppdrag har vi med en vaktstyrke som skal beskytte flyet og mannskapet. Det er en ekstra trygghet som gjør av vi kan konsentrere oss om å utføre våre egne arbeidsoppgaver, sier han.

​​Camp Bifrost i Mali. Camp Bifrost. På den andre siden av flystripa vaier et solbleket norsk flagg ved siden av det blå fra FN. Her har det norske Forsvaret etablert Camp Bifrost. I norrøn mytologi var «Bifrost» navnet på broen som bandt sammen gudenes og menneskenes verden. Med utgangspunkt i leiren med samme navn fungerer det norske Hercules-flyet som bindeleddet mellom Bamako og det urolige Nord-Mali.

– Siden januar har vi fraktet over 14 000 passasjerer og 576 tonn med last fordelt på 179 flydager, forteller Ørjan Funderud som er sjef for «Norwegian Tactical Airlift Detachment» (NORTAD).

– Hvor viktig er denne kapasiteten for FN-styrkene i Mali?

– FN disponerer mange fly, men ingen er i nærheten av å være like fleksible og anvendelige som Hercules-maskinen. Vi kan løse hele spekteret av lufttransport operasjoner både dag og natt og foretar blant annet fallskjermdropp av forsyninger, forteller Funderud.

 Dødelig. MINUSMA regnes som en av de blodigste av FNs operasjoner. Stadig blir soldater skadet og drept. Men det meste skjer langt unna Bamako hvor de norske styrkene oppholder seg. Med et areal som er dobbelt som så stort som Frankrikes blir det store avstander for det norske Hercules-mannskapet.

– Den nordligste byen vi flyr til er Tessalit. 

Skal man kjøre en kolonne dit må man regne med å bruke to til fire uker på dårlige veier med trusler om angrep og veibomber. Vi tilbakelegger turen på to og en halv time med Hercules.

 

 

20161109OST_988420161109OST_9884http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/20161109OST_9884.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=103RØYKGRANAT: soldatene fra High Readiness Force står for sikkerheten ombord i Hercules-flyet og i Camp Bifrost. Her trener de kontaktdrill fra kjøretøy.


​​Rotasjon. I slutten av november avsluttet Forsvaret sitt oppdrag i Mali. Det betyr ikke at FN mister den viktige lastefly-kapasiteten. Norge har tatt initiativ til en rotasjonsordning hvor Portugal, Danmark, Sverige og Belgia sender transportfly til MINUSMA etter tur. Akkurat nå er det portugiserne som har oppdraget.

– Denne ordningen er vi som nordmenn litt stolte av, sier Funderud.

– Med tanke på at Forsvaret har fire Hercules-fly, legger dette oppdraget beslag på en stor del av ressursene. Vi klarer ti måneder om gangen, men ikke så mye mer. Og det er mange land som er i samme situasjon. Rotasjonsordningen betyr at Forsvaret kan stille opp uten «å knekke ryggen», mens FN er garantert lastefly ut 2018.

– Tror du Norge kan komme tilbake som del av denne rotasjonsordningen?

– Det er en politisk beslutning, men jeg ser det som en reell mulighet, sier Funderud.

 Terrorangrep. Vi tar en tur bort fra den norske leiren. Utenfor de skuddsikre vinduene på FN-bilene går dagliglivet sin vante gang i Bamako. Det er et yrende folkeliv og et trafikkaos som kunne gitt en norsk pendler magesår. Scootere passerer oss på alle kanter. Nesten ingen bruker hjelm.

– Å bli involvert i trafikkulykker er en av de største farene i Mali, forteller sjåføren idet de hvite SUVene svinger inn porten på en leir som tilhører politiet.

Her låner de norske soldatene en skytebane. De må nemlig være forberedt på langt farligere situasjoner enn det trafikken kan by på. Tidligere i år angrep terrorister et hotell i byen som har vært brukt av norsk forsvarspersonell. 20 mennesker ble drept.

– Vi står for vaktholdet i leir og tar også eskorteoppdrag rundt i Bamako. Blant annet transporterte vi medlemmene av Utenriks- og forsvarskomiteen da de besøkte Mali,  forteller major Bjørn Holmvik.

 

Major Bjørn Holmvik i MaliBombekaster. Han er sjef for Luftforsvarets High Readiness Force som holder til på Ørland. Nå er han med for å se på at soldatene øver. Foran oss kjører en hvit SUV. Et øredøvende smell etterfulgt av en hvit røyksky gjør at FN-bilen bråstopper. Dørene åpner seg. Ut kommer fire soldater som åpner ild med automatvåpen. En byge fra et lett maskingevær graver seg inn i den røde sanden. Soldatene kaster røykgranater og trekker seg raskt tilbake mens skuddene gjaller.

– Dette er bare en del av oppdraget vårt. Vi har også såkalte «Fly Away Security Team» (FAST) som sørger for sikkerheten for flymaskin og mannskap, forteller Holmvik.

Soldatene i FAST er blant annet trent på nærkamp inne i flykabinen.

– Som siste utvei kan vi løse skudd. Det er ikke uproblematisk inne i et fly. Man skal helst treffe, eller vite hva som befinner seg bak personene i tilfelle man bommer, forklarer Holmvik.

– Har det vært noen farlige situasjoner ute på oppdrag?

– Tidligere i år ble vi oppmerksomme på at to personer observerte oss med kikkert mens flyet sto på bakken. De forsvant når de skjønte de var oppdaget. Vi bestemte oss for å ta av raskere enn planlagt. Noen minutter senere ble området angrepet med bombekaster, forteller Holmvik.

 

Sjef NORTAD, Ørjan FunderudLynnedslag. Til tross for at det norske transportflyet har operert i et konfliktområde har de største utfordringene kommet fra vær og dyreliv. To ganger har Hercules-fly blitt sendt hjem til Norge for reparasjon. Den ene gangen etter å ha kollidert med fire kjempeflaggermus. Den andre gangen slo lynet til.

– På flyene har man en værradar som gjør at man kan oppdage tordenbyger på lang avstand og forsøke å unngå dem. Men lynet følger ikke alltid spillereglene. Det kan slå ut av byga og treffe deg langt unna. Det var det som skjedde i august, forteller Ørjan Funderud.

Pilotene så et lysglimt. Men alle systemene fungerte og flyet returnerte til Bamako.

– Vanligvis får man et stort inngangs- og utgangshull ved lynnedslag. I dette tilfellet var det som om noen hadde skutt med hagle. Det var masse små hull i skroget som gjorde at man kunne se dagslys innenfra. Men hendelsen i seg selv var udramatisk, forklarer Funderud.

 

 

 

20161109OST_989420161109OST_9894http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/20161109OST_9894.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=106ØVELSE: De norske soldatene låner skytebane av det lokale politiet i Bamako.

​​

Pokemon. De norske styrkene har trukket seg ut fra Bamako. Men lasteflyoppdraget fortsetter. Det samme gjør den norske driften av Camp Bifrost. Ti nordmenn blir igjen for å vedlikeholde og holde leiren i gang.

– Forsvaret har bygd opp en flott leir som det hadde vært dårlig ressursutnyttelse å bare rive ned, sier Funderud.

– Hva har luftforsvaret fått ut av FN-oppdraget i Mali?

– Det er noen år siden vi var ute med en større avdeling i en FN-operasjon. Så det har vært lærerikt for en generasjon som har mest erfaring med NATO. Personell fra Andøya, Bodø, Rygge, Ørland og Gardermoen har deltatt. Dermed er erfaringen med å delta i en FN-operasjon i Afrika spredd utover hele luftforsvaret. Det er positivt.

– Hva har gjort sterkest inntrykk?

– Å få bekreftet at det vi trener på hver dag i Norge også fungerer ute på operasjon. For meg personlig har det gjort inntrykk å se fattigdommen i Mali. Her leker barna ved å løpe etter et gammelt sykkelhjul og slå på det med pinne. Det er stor kontrast til hjemme hvor ungene har dyre Iphoner og jakter Pokemon. Det gjør at man reflekterer litt over situasjonen, sier Funderud.

 Hercules-flyet tar av fra flyplassen i Bamako. Avskjed. I et vakttårn i utkanten av leiren står påtroppende sjef for NORTAD. På andre siden av rullebanen har Hercules-flyet fått i gang den ene motoren. På grunn av et problem med hjulene skal flyet en tur til Norge for reparasjon.

– Dette er bare andre gangen at flyet har stått på bakken grunnet tekniske problemer.

Når flyet brukes mye, er det generelt lite trøbbel. Teknikerne har gjort en imponerende jobb, sier Hans Martin Steiro.

 Tilbake. For ham ble det bare noen uker i Mali før oppdraget ble avsluttet. Det er noe han har vært med på tidligere. I 2012 var Steiro detasjementsjef i Afghanistan og med på å trekke de norske styrkene ut av Meymaneh.

– Alle må sørge for å ha operativt fokus, samtidig som man skal klargjøre for avreise. Det er en balansegang, forteller han.

Foran oss blander lyden av flymotorer seg med lukten av brent søppel. Hercules-maskinen akselerer nedover rullebanen og stiger sakte mot himmelen. Steiro tror ikke det blir siste gangen et norsk transportfly flyr oppdrag i Afrika.

– Vi har hatt fått god erfaring med å operere i Mali og stilte også et fly under Ebola-utbruddet i Sierra Leone for noen år siden. Det er nok mulig at jeg kommer tilbake som detasjementsjef om noen år, avslutter Steiro.

 

​ 

Publisert 8. desember 2016 15:49.. Sist oppdatert 17. juli 2017 10:56.