Stemmesanking og vaffelsteking i New York

​I FN-hovedkvarteret i New York steker den norske delegasjonen vafler. Køen er lang. Norge inn i Sikkerhetsrådet, står det på den rosa plakaten og de blå vannflaskene som deles ut. Og vaflene er rosa. Rosa, blått og gult er kampanjefargene. Rosa symboliserer nordlys og midnattssol. Blått står for havet, gult for likestilling. 

Dette er saken: Tre land kjemper om å få plass i Sikkerhetsrådet i 2021-2022: Canada, Irland og Norge. To kommer inn.

– Vi begynte allerede i 2007. Da bestemte Norge seg for å være kandidat i 2021-2022, forteller FN-ambassadør Tore Hattrem. 
– Selve valget er sommeren 2020. Men nå er valgkampen for fullt i gang. 

Utsikten fra 38. etasje – et par kvartal unna FN-hovedkvarteret – er formidabel. Manhattan ligger bak store glassflater på kontoret til den norske FN-ambassadøren. Tore Hattrem – militærpolitibefalet som ble ambassadør i Afghanistan – skal fra nyttår bli utenriksråd i Utenriksdepartementet. 7. januar blir Mona Juul ny FN-ambassadør. Men enn så lenge er det Hattrem som leder den norske kampen for å bli valgt inn i Sikkerhetsrådet.
– Canada er store i FN-sammenheng. De er en tøff konkurrent, sier Hattrem.
– Det er også Irland. 

I sommer lanserte Norge for fullt sin kampanje for en plass i Sikkerhetsrådet. Det ble markert med fest på FN-hovedkvarteret. Der var kronprins Haakon og utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Da Irland skulle lansere sin kampanje var trekkplasteret Bono.

– Det er lenge siden det har vært et tilsvarende «race» i kampen for å bli med i Sikkerhetsrådet. Det er i alle fall det vi blir fortalt.
– Konkurransen er beintøff. 

Det er lenge siden det har vært et tilsvarende «race» i kampen for å bli med i Sikkerhetsrådet

Sikkerhetsrådet har 15 medlemmer. Fem er faste: Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA. De øvrige ti velges av FNs generalforsamling for to år om gangen. De nordiske landene søker på tur. I 2007 bestemte Norge seg for å søke om å bli medlem i 2021 og 2022. Siden den gang har Norge blant annet jobbet med stemmebytteavtaler. Norge støtter andre nasjoner i enkelte saker, de stemmer på Norge i sikkerhetsrådvalget.
– Målet er å overbevise flest mulig land om å velge oss. Vi er et lite land som vil ha en uavhengig stemme i Sikkerhetsrådet, sier han. 
– At vi begynte så tidlig, var helt nødvendig. Du må det hvis du skal få nok stemmebytteavtaler.

– Nå går vi rundt til delegatene fra de 192 andre medlemslandene og argumenterer med hvorfor de skal stemme på Norge. Det gjør vi også gjennom ambassadenettverkene i de samme landene. Og statsminister, statsråder og statssekretærer jobber på sine nivåer. 

Da FN ble opprettet etter 2. verdenskrig, gjorde man krig ulovlig, forklarer Hattrem. To typer krig er lovlig i dag: Forsvarskrig og krig som er hjemlet i Sikkerhetsrådet.
– Akkurat som vi ivaretar Norges økonomiske og sosiale interesser, så har vi også sikkerhetspolitiske interesser i å sitte i Sikkerhetsrådet.
For å bli valgt, må Norge ha to-tredeler av stemmene.
– Avstemmingen er hemmelig. Hvordan kan man være sikker på at land stemmer etter avtaler?
– Vi kan ikke utelukke at det finnes unntak. Men hvis det blir avslørt, kan det få store konsekvenser for den staten fordi man da ikke er til å stole på.
– Og hva skjer hvis Norge skulle tape?
– Da må Regjeringen bestemme seg for om Norge skal søke igjen. Det er ingen automatikk i at det skjer med en gang. Vi har avtale med de andre nordiske landene om hvem sin tur det er til å søke.

Hvis Norge blir del av Sikkerhetsrådet, vil man være med å diskutere og ta beslutninger om de farligste og mest alvorlige konfliktene. Alle 15 medlemsland er kollektivt ansvarlige. Alle blir hørt. Og alle forventes å ha synspunkter, forklarer Hattrem.
– To-tredeler av sakene som kommer opp i Sikkerhetsrådet handler om Afrika. Tar du med Midtøsten og Afghanistan tror jeg du er oppe i 90 prosent, sier han.
– Dette er også viktige områder for Norge og Europa. Nord-Afrika er rett utenfor Europa. Det som skjer der, påvirker oss. Derfor er det i vår nasjonale interesse å bli del av Sikkerhetsrådet.
– La det ikke være noen tvil: USA er vår viktigste allierte, og Nato er vår sikkerhetsgaranti. Men i et bredere perspektiv – innenfor internasjonal fred og sikkerhet – så har Sikkerhetsrådet en veldig viktig rolle. Det er for eksempel Sikkerhetsrådet som gir mandater til operasjoner.
– I store deler av verden oppleves USA som mindre forutsigbart. Hva betyr det for FN?
– USA er fortsatt den klart største bidragsyteren til FN. Det må vi ikke glemme. Ja, på noen områder har det vært en endring i USAs FN-politikk. USA har for eksempel en annen vekting i Midtøsten-politikken sin enn de hadde under den forrige regjeringen. Vi samarbeider mindre om helsespørsmål og menneskerettigheter. Og USA trakk seg fra Iran-avtalen. Men på mange områder samarbeider FN godt med USA. Det har vært endringer, men jeg opplever ikke at de er fundamentale. 

Stolene på kontoret er trukket i den samme stofftapeten som dekker veggene i Sikkerhetsrådet. Den var en gave fra Norge. På nyåret overlater Hattrem stolene til Mona Juul. Omtrent samtidig trer den lenge etterspurte FN-reformen i kraft. Den ble vedtatt i sommer. Ifølge Hattrem har Norge hatt stor innflytelse på hvordan den skulle se ut. Norge var nemlig del av ei gruppe som la frem en rekke anbefalinger. Det som er vedtatt, ligner på anbefalingene.
– FN ble etablert i en tid hvor evnen til å kontrollere en stor organisasjon var mye mer begrenset. Derfor er FN veldig byråkratisk. I dag har vi større arbeidsområde og flere medlemsland. Og vi har et enormt etterslep for å gjøre organisasjonen mer effektiv.
– Er det en erkjennelse i FN-systemet at organisasjonen ikke drives effektivt i dag?
– Kritikerne, og Norge har vært blant dem, sier at FN ikke må bruke mer ressurser enn nødvendig. Kritikken har to dimensjoner. Den ene er unødvendig bruk av ressurser. Den andre: Å forvalte de enorme bistandsmidlene best mulig.

– Noen land bidrar mer enn andre. Snakkes det mye om byrdedeling i FN-systemet?
– Jeg mener at man må se FN-engasjement i sammenheng. Når det gjelder militær deltakelse, er det enkelte land som er større og gjør mer enn oss. Men det totale norske bidraget er veldig godt.
– Opplever du at det er trykk for at Norge skal gjøre mer?
– Jeg gjør ikke det.

Norges store styrke i kampen for å bli valgt, er den rollen vi har spilt i fredsprosesser, forklarer Hattrem. Han forteller at Norges bidrag til FN-operasjoner – som for eksempel transportbidraget i Mali – også blir verdsatt. Norge står sterkt på utdanning, maritim satsing og menneskerettigheter, sier FN-ambassadøren. I tillegg er Norge det landet som gir mest bistand til FN per innbygger.
– Vi er FNs niende største giverland. To land skiller seg ut med tanke på størrelse og befolkning: Norge og Sverige, sier Hattrem.
– Men vi er på topp. 

– Sist Norge var medlem, bidro vi til å sette Somalia på dagsorden og engasjerte oss spesielt i grensekonflikten mellom Etiopia og Eritrea, skriver utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Les kronikken her.