Denne artikkelen er over syv år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Med pensel og palett kan man reise til himmel og helvete, sa Munch. Det er mye sant i det – og det er alt for få malere som har tatt for seg 2. verdenskrig.
Annonse
– Hvorfor skal vi ikke male når det til stadig er dokumentarer og filmer som tar for seg krigen? Spør Vebjørn Sand.
Han forteller om kunstprosjektet som har tatt tre år, ført ham på feltreise til Spania og gitt ham innsikt om et vendepunkt i krigshistorien. Det handler om terrorbombingen av den baskiske byen Guernica i Nord-Spania. Maleren mener kunsten får fram sider ved menneskesinnet – om ondskap og godhet – på sin helt spesielle måte.
Med pensel og palett kan man reise til himmel og helvete
Som da tyske bombe- og jagerfly gikk løs på baskerne i Guernica med datidens mest høyteknologiske våpen.
«På en høyde over Guernica, som om han var dirigent for en stor operaforestilling eller ledet et kjølig kalkulert droneangrep, så Richthofen sine fly komme i bølger inn over byen og forvandle den til inferno». Teksten henger ved siden av maleriet «Inferno» og beskriver deler av det som utspilte seg for 80 år siden, 26. april.
– Det var et veiskille i historien som viste at det var mulig å jevne en by med jorden. Det var den første byen som ble utslettet fra lufta, forklarer Vebjørn Sand.
Gaven. Som bursdagsgave til Adolf Hitler i 1937 ville Herman Göring vise fram hva Luftwaffe var i stand til å skape av ødeleggelse fra lufta. Oppdraget ble gitt til en av datidens fremste generaler med luftkamp som spesialfelt, Wolfram Freiherr Von Richthofen. Fra en høyde så han hvordan et titalls tyske bombefly og Messerschmitt jevnet den basiske byen med jorden. Én prosent av bygningene sto igjen da det var over. Historikere er uenige om hvor mange som ble drept, men opp til 1654 kan ha mistet livet i angrepet.
Der krig spiller seg ut dukker engler og demoner opp.
– Det spilte egentlig ingen rolle hvilken by det var. Under bombingen ble det sluppet tonnevis med høyeksplosiver og brannbomber på en forsvarsløs sivilbefolkning, sier Vebjørn Sand og forteller at aksjonen førte til større en satsing på Luftwaffe.
Verdier. Mens han viser fram maleriene, forteller Sand om veiskiller i historien; om ideologiske slagmarker – mellom facisme, nasjonalsosialisme og kommunisme – som utviklet seg til verdensomspennende og ødeleggende kriger. Et titalls malerier formidler et av forspillene til 2. verdenskrig – Den spanske borgerkrigen.
«Den dagen Guernica ble utslettet, ble verden for alltid et annet sted å bo. Den dagen kom en ny krig og et nytt traume inn i menneskeheten. Traumet har siden hengt over oss som en universell frykt for den totale utslettelsen fra luften» (Bildetekst til «Inferno»).
– Der krig spiller seg ut dukker engler og demoner opp. Jeg maler en tid da liberale frihetsverdier sto opp mot de totalitære ismene som hevdet å stå over menneskene, sier Sand.
– Det er fortsatt aktuelt den dag i dag.
Ondskapen. – Jeg har malt «nullpunktet» i europeisk historie.
Vebjørn Sand forteller om et av sine tidligere verk– Wannsee-konferansen der tanken om utslettelsen av jødene ble født.
– Bak fasaden skjuler demonene seg. Jeg maler ondskapen bak idyllen.
Kontrastene er viktige – idyll kan skjule ondskap. Det som tilsynelatende kan virke tilforlatelig, kan skjule mørkere sider ved menneskesinnet, forklarer kunstneren.
Bak fasaden skjuler demonene seg. Jeg maler ondskapen bak idyllen.
For ham har det vært viktig å se på enkeltmenneskets handlinger og tanker som ledet til krigsforbrytelser.
– Det er mer ubehagelig å møte ondskapen slik.
– Jo mer research jeg gjør desto mer åpent blir landskapet. Det er ikke sikkert det skjedde akkurat på den måten, sier Sand og peker mot «Søster Anna», maleriet av en av nonnene som står ansikt mot snute til et tysk Messerschmitt.
– Men det kunne ha vært slik. Nonnene ved karmelittklosteret var de første til å se angrepet, sier han.
Ikke ferdig. Vebjørn Sand lar seg fotografere ved siden av en kvinne som nettopp har kjøpt et av maleriene på galleriet.
– «Kjære Eva Louise. Alt godt», sier Sand og signerer kunstverket. Utstillingen «Guernica – et vendepunkt» har nådd sin tilmålte tid på Tjuvholmen i mai. Den vil gjenoppstå, blant annet i Larvik, og turnere deler av landet gjennom året. Siste strøk er lagt på Guernica, men maleren er ikke ferdig med krigen. – Norge og 2. verdenskrig blir neste utstilling (cirka 2020).
– Jeg er allerede i gang med «researchen» og jeg skal snart opp på Tirpitz-museet. Tvangsevakueringen av Finnmark – det blir helt sentralt.
Under ser du enkelte av maleriene i Vebjørn Sands utstilling «Guernica – et vendepunkt»