Denne saken ble opprinnelig publisert i papirutgaven av Forsvarets forum (nr. 5 i 2014). Nå publiseres den for første gang på nett, i anledning Forsvarets forums Julekalender 2019.
1814: Øl og krig
Norske soldater gikk i kamp for Grunnloven
– ofte på tom mage og med øl og sprit som drikke.
Året er 1814, det er i slutten av juli, og gårdsarbeider Lars Thorbjørn Larsen fra Id får «innkallelse» fra Hæren. Han må møte til tjeneste på Fredriksten. Larsen pakker sekken sin, tar frem uniformen fra kista på stabburet, spenner på seg sabelen og tar seg til fots inn til Fredrikshald (nå Halden). Han bemanner én av de 122 kanonene og mørserne. Svenskene er på vei. Det er bare et tidsspørsmål før det smeller.
Hardt skyts. Mellom vaktrunder, befestningsarbeid og trening med kanonene drikker soldatene raskt opp den daglige drammen med brennevin (svært viktig, av medisinske årsaker!), de spiser brød fra festningens eget bakeri og forsøker å koke suppe på dårlig saltkjøtt og gryn, som i alle fall er bedre enn tørrfisken de som regel får i stedet for kjøttet.
– Drammen er viktig. Befalet forsøker å få oss til å spare den til vi skal jobbe hardt eller gå nattevakt. Men de fleste av oss drikker alt med en gang den blir utlevert. Da blir det fort lystig på festningen, forteller Larsen. Kostlisten viser at Larsen skulle fått både mel, gryn, erter, tørrfisk, sild, flesk og brennevin. I praksis er han glad om han får brennevin, litt brød og noen sild.
Det er solide murer som beskytter ham og de rundt 900 andre soldatene i Fredriksten festning i Fredrikshald.
– Det trenger vi, for svenskene har kraftig skyts og en krigstrent hær, sier Larsen.
Soldatene vet at festningen har stått imot kanonader før, og mens kanonangrepene fortsetter, tar Larsen seg en klunk øl mellom ladningene. Det skytes kraftig tilbake.
Forurenset vann. På festningen forsøker Larsen å få seg søvn, midt i kanontordenen.
– Jeg skifter ikke, for den lange skjorten fungerer både som uniformskjorte, nattskjorte og undertøy. Den er veldig lang, til nedpå knærne, sier Larsen.
Soldatene klynger seg sammen, minst to mann i én seng, med overtrekk og puter fylt av halm i overfylte bomberom og kaserner. Noen må sove rett på halmen, men har store feller i ull fra feltutstyret som var lagret på festningen.
– Det er ganske kummerlig, om man da ikke er offiser. De får en seng innendørs, sier Larsen. I brødposen har han sin tilmålte mengde daglige brød, nå er det slutt på kjøtt og sild, og bare tørrfisk igjen på proviantlageret. Drammen er borte, og han slukker tørsten med vann fra festningens egne vannkilder. Festningen har latriner, men mangelfull forståelse for hygiene og smittevern gjør at syk- dom raskt brer seg. Feilplasserte latriner fører dessuten til at vannkildene blir forurenset, og Larsen er heldig om han ikke pådrar seg en av sykdommene som plager mange av kameratene hans.
Hjemsendt. Kampene varer fra 26. juli til 16. august. Det kommer aldri noen storming av Fredriksten festning.
– De har flere tap enn vi har. Vi skjøt mot dem i ti dager og traff godt, mener Larsen.
Et titall nordmenn døde som følge av kamp- handlingene, 20–30 ble såret. I tillegg var godt over 100 syke og 30 soldater hadde desertert.
Våpenhvilen inngås, og 16. august overgis festningen etter ordre fra høyeste hold, nå skal det forhandles med svenskene.
– Da ble jeg dimittert og sendt hjem til gårdsarbeidet igjen. Med noen få daler utbetalt av svenskene, mange erfaringer rikere og med artillerist-hørsel, melder Larsen.
For ordens skyld: Historien er fortalt i 2014 av pensjonist Lars Thorbjørn Larsen (63), historieinteressert og tidligere major i Hæren.
Verneplikt til salgs
Før i tiden kunne du kjøpe deg fri, også etter at Grunnloven fastslo at enhver borger måtte verne fedrelandet.
Grunnloven var likevel dokumentert da prinsippet om allmenn verneplikt første gang ble fastsatt, og tjenesten for landet for alvor begynte å vinne oppslutning.
– Fra gammelt av var det tvang og til en viss grad pisk og gulrot. Det var med den moderne stat og folkesuverenitetsprinsippet (makt av folket, journ. anm.) at verne- plikten utviklet seg, sier Karsten Friis.
Han er leder for Norsk Utenrikspolitisk Institutts (NUPI) forskergruppe for forsvar og sikkerhet. Han har tidligere forsket på utviklingen av verneplikt og nasjonsbygging i Norge, og skrev hovedoppgave om det. Friis forteller at det tok flere hundre år før det å bli tvunget til militærtjeneste ble akseptert. Tidligere i historien var det av og til svært hard lut som måtte til for å få folk til å ta opp våpen.
Brutal straff. Halshugging og pisking var to av de mest skremmende virkemidlene myndig- hetspersoner tok i bruk for å tvinge folket i tjeneste. Et tilfelle illustrerer godt hvor hardt militærnektere ble straffet: I 1567 utkommanderte Erik Rosenkrantz på Bergenhus en bondehær «for å redde riket Norge» fra svenske styrker som hadde beleiret Akershus festning. Bøndene nektet å være med på redningsstyrken, noe som førte til at fem bondeledere ble et hode kortere. Da falt oppviglertrangen til ro, og resten av styrkene kunne begi seg til Østlandet.
Karsten Friis ved NUPI forteller at verneplikten har en flere hundre år lang tradisjon i Norge, men det var først ved slutten av 1700- tallet det virkelig begynte å ta form.
– Ideen om Norge som nasjon var tidligere ikke særlig framtredende. Men etter hvert som folket følte en tilhørighet til landet, var det ikke lenger nødvendig med stor grad av tvang. I takt med at det å tjenestegjøre for staten virket mer meningsfullt, ble voldsmakten mindre vilkårlig, sier Friis.
Statsdannelse. Da de 112 representantene fra landet rundt (unntatt Nord-Norge), reiste til Eidsvoll for å utarbeide Grunnloven var paragrafen om verneplikt noe av det som ble diskutert, forteller Friis.
– Det var brytninger mellom Eidsvollsmennene i 1814, de som ønsket å innlemme en paragraf om verneplikt og de som motsatte seg det. Argumentet var at verneplikt krenket menneskets «naturlige frihet», men de som holdt fram dette tilhørte mindretallet, sier Friis.
Selv om forkjemperne for verneplikt vant fram, innebar imidlertid ikke det at alle måtte tjenestegjøre.
– Man kunne fortsatt kjøpe seg fri gjennom en stedfortreder, det vil si at en annen gjennomførte tjenesten. I tillegg var byfolk og akademikere unntatt verneplikten, det samme var nordlendinger – til et godt stykke ut på 1800-tallet, sier Friis.
For ikke å glemme kvinner, de var heller ikke omfattet av verneplikten.
Slagplanen
Entusiaster viser hvordan Norge forsvarte seg mot svenskene i 1814.
På historisk grunn, både ved Lier gård utenfor Kongsvinger og på Fredriksten festning i Halden, skal kampene mot svenskene i 1814 gjenskapes.
Det skal bli så realistisk som mulig. Uniformer anno 1814, kopier av musketter og sabler hentes frem. Ved Lier gård skal publikum få se kampene mot svenskene, de skal få se hvordan livet i leir
for Kongsvinger og på Fredriksten festning i Halden, skal kampene mot svenskene i 1814 gjenskapes.
Det skal bli så realistisk som mulig. Uniformer anno 1814, kopier av musketter og sabler hentes frem. Ved Lier gård skal publikum få se kampene mot svenskene, de skal få se hvordan livet i leir
kunne være for 200 år siden og få kikke nærmere på entusiastenes utrustning.
– Det blir et show, mener arrangørene.
Flere land bidrar. Forsvaret bidrar med både ekspertise, mannskap og ikke minst historie- interesserte ansatte. Esten Grafsrønningen fra Elverum er én av dem, han leder staben som skal koordinere det historiske slaget. Og han er med i Norsk Napoleonsk Allianse (NNA):
– I området her skal vi sette i stand et skikkelig slag, forteller Grafsrønningen.
Flere tusen tilskuere ventes til det i dag idylliske området.
– Vi ser for oss en folkefest. Det kommer 100 «soldater» fra Sverige, Danmark og Finland
som hjelper til å iscenesette slaget, forteller Kåre Lødding, pensjonert oberstløytnant i For- svarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT). Slaget finner sted 2. august, på dagen 200 år etter at det skjedde.
Kanonkuler. Ved Lier gård sitter historien i veggene. Grunneier Christian Delphin for- teller:
– Da det ble skiftet panel på sørveggen til hovedbygningen i 1968, fant man både kanon- og geværkuler. Den var helt pepret, prosjektilene fløy i alle retninger her under slaget.
– Så da fjernet dere funnene?
– Nei, de er det jo bare gøy å ha der, sier han. Gården har både korn, poteter og skogdrift.
– Har dere funnet noe annet av historisk verdi?
– Jeg fant en knapp med metalldetektor.
Farfaren min fant både kanonkuler, flintsteiner og bajonetter, forteller grunneieren.
At ikke hovedbygningen brant ned, karakteriseres som et under.
Mange aktører. Det var den svenske generalmajoren Gahn som ledet angrepet mot Norge i 1814, og slik vil det også fremstå i august. Skuespillere, statister og medlemmer av NNA representerer de norske styrkene. Dunder og smell skal det også bli, for det er planlagt godt med løskrutt. En speaker skal kommentere slaget.
I tillegg blir det stands, boder og bidrag fra blant annet HV-o2, som skal ha to konserter.
Oppdrag Nemo
Så snart snøen forsvinner, er Henriette Hummel og Nemo på plass langs grensa mot Russland.
– Jeg kaster slett ikke bort tida, sier hundefører Henriette Hummel.
– Typen min er av dem som synes jeg kaster bort ett år av livet mitt. Men jeg høster mye god erfaring jeg kommer til å få nytte av senere i livet – jeg lærer samarbeid med andre og utvider horisonten og får gode rutiner.
Militær-bobla. 20 år gamle Henriette Hummel fra Jevnaker møtte i juli ved Garnisonen i Sør- Varanger (GSV). Etter et halvt år i leiren kom hun ut på grensen som hundefører. Og hun er blant dem som har skrevet kontrakt på seks måneder ekstra tjenestetid.
– På sesjonen visste jeg ikke om mulighet for 18 måneders tjeneste, men jeg fant det fristende. Det er flere fordeler enn minuser. Etter videregående jobbet jeg ett år som lærervikar – da møtte jeg mange forskjellige mennesker og lærte mye. Det samme kan jeg si om militærtjenesten. Vi lever i en egen boble her oppe, og jeg har ikke mye hjemlengsel. Men mamma synes jo jeg er langt unna!
Hund hjemme. Hun tjenestegjør på Storskog hvor et par hundre tusen reisende årlig passerer grensa mellom Norge og Russland. Her er den lille hundetroppen på GSV lokalisert, men de har hele grensa som arbeidsområde. Nemo er en skikkelig kosegutt, men også dyktig sporhund. Nå går de inn i en hektisk årstid – for det er på barmark hundenesen skal vise sitt fortrinn ved å følge spor.
– Vi har en gordonsetter hjemme, men jeg har lært mye om hund her. Jeg var på fem ukers hundekurs på Sessvollmoen og tre uker sporkurs, og i vinter har vi trent masse på mennesker og gjenstander og forberedt oss på sommersesongen som innebærer to daglige patruljer. Jeg er blitt glad i Nemo, og kanskje søker jeg om å få overta ham når jeg dimitteres, for han er på overtid som tjenestehund, sier Hummel.
Passer ikke alle. Foruten hunden og HK 416 er Hummel utrustet med sambandsradio, munn- kurv til hunden og en Jervenduk fastspent til stridssekken. Patruljen kan bruke snøscooter eller sekshjuling og skal klare seg en tid på egen hånd. Hummel synes det er positivt at verneplikten nå omfatter begge kjønn – det er ikke bare gutter som skal bli menn, også jenter skal bli voksne og få et annet perspektiv på livet. Men møtet med Forsvaret kan være et sjokk:
– Det er mye stress og masing, særlig i starten. Det er også på rekrutten de fleste faller fra, bare seks av 30 jenter i vår avdeling fullførte utdanningen. For egen del syntes jeg storsekken var den tøffeste prøvelsen. Forsvaret passer ikke nødvendigvis for alle, og jeg kjenner mange som har «faket» på sesjon og sluppet militæret, sier hun.
Bedre betalt. De soldatene som velger 18 måneders tjeneste får ekstra betalt det siste halvåret. Og Henriette Hummel er ikke veldig opptatt av dagpengene, som nå er på rundt 210 kroner med grensetillegget. Hun er nesten aldri i Kirkenes, så da blir det lite å bruke penger på. Bortsett fra Bamsemums-patruljen fredager, populært forkortet BMP. Og litt kosttilskudd.
– Jeg tror mange velger vekk Forsvaret fordi de ser på det som å kaste bort tid, flere ville nok søkt seg inn om betalingen hadde vært bedre. Dimmegodtgjørelsen min på 50 000 håper jeg å kunne sette på konto. De kan det raskt bli bruk for hvis jeg skal studere. Det kan bli fengselsskolen – eller kanskje jeg ønsker å fortsette i Forsvaret?
Plikt for alle
– Riktige holdninger er avgjørende for om vi lykkes med allmenn verneplikt, tror orlogskaptein Per-Thomas Bøe.
Mens mange land går bort fra allmenn verneplikt, skal Norge fra 2015 utvide plikten til også å omfatte kvinner.
– Jeg tror Forsvaret er modent for dette, uttaler Per-Thomas Bøe i Forsvarsstaben.
Orlogskapteinen har siden 2013 ledet arbeidet med å innføre verneplikt for begge kjønn.
– Forsvaret har lenge ønsket å øke kvinneandelen, og derfor er det ekstra gledelig med denne lovendringen. Jeg tror oppmerksomheten rundt Forsvaret vil bli økt i tiden fremover og forhåpentligvis være samtaleemne rundt middagsbordene i de tusen hjem.
Bygg og klær. I mars fikk Forsvarsstaben mandat fra Forsvarsdepartementet til å lage en innføringsmodell for allmenn verneplikt.
– Vi har jobbet mye med dette dokumentet, som nå er ute på høring, sier Bøe.
– Hver stein skal snus for å få til en vellykket innfasing av allmenn verneplikt.
Med flere kvinnelige soldater blir en av utfordringene for Forsvaret å tilpasse eiendom, bygg og anlegg (EBA) samt personlig utrustning (PBU) slik at alt i enda større grad er tilrettelagt begge kjønn. Eksempelvis er mange av kasernene bygget i en tid det var ytterst få kvinner. Han mener kvinner også må få klær som både er funksjonelle i tjenesten og ser bra ut. Det har nemlig vært et problem i Forsvaret at ikke alle kvinner får uniformer og annen utrustning som passer.
– Dette setter vi nå inn mye på å løse. EBA og PBU er tross alt svært konkrete, målbare utfordringer. Vanskeligere er det å nå målgruppen, nemlig de kvinnene som vi ønsker å få kontakt med, som kan tenke seg Forsvaret.
I noen stillinger er det behov for en «Bill Gates»-mann eller kvinne, mens i andre sammenhenger er det en «James Bond» som er best skikket til å gjøre jobben, sier han.
– Likevel er fortsatt «poteten» viktigst, det vil si personer med egenskaper som passer til et bredt utvalg av oppgaver.
Nulltoleranse. For tiden gjennomføres et omfattende holdningsarbeid. Målet er å bedre kulturen i Forsvaret slik at kvinner skal føle seg inkludert i et mannsdominert miljø.
– Riktige holdninger er avgjørende for om vi lykkes med allmenn verneplikt. Vi skal ha nulltoleranse for diskriminering, uansett kjønn, etnisitet og religion. Det er ikke alltid diskrimineringen foregår så tydelig, noen ganger skjer det på subtile måter gjennom eksempelvis blikk og utfrysning. Til sjuende og sist er holdninger en utfordring på alle ledelsesnivåer.
Første kvinne som skal gjennomføre førstegangstjeneste etter ny vernepliktsmodell, vil være på plass sommeren 2016. Men selv om verneplikten skal utvides til å omfatte begge kjønn, ønsker Forsvaret først og fremst soldater som har lyst.
– Motivasjon skal være styrende. Men med loven i hånden kan vi også bruke plikt og tvang.
– En guttegreie
18 timer skiller Linn Camilla Haugeng Svendby fra å slippe obligatorisk verneplikt.
Det var bare 18 timer og sju minutter inn i det nye året 1997 at jenta fra Romedal ble født. 18 år senere blir hun en av de første jentene som omfattes av allmenn verneplikt for kvinner.
– Nei, Forsvaret vil jeg nok ikke inn i. Det er ikke noe for meg, sier 17-åringen.
Kvinneplikten. Sesjon del 1 ble pliktig for alle jenter født etter 1992, og ble innført i 2010. Forsvarsdepartementet har bestemt at den nye vernepliktsloven om allmenn verneplikt vil gjelde alle som er født fra og med 1. januar 1997. Linn Camilla er sånn sett en av de første om rammes av den nye vernepliktsloven. Med lovendringen håper man å kunne øke kvinneandelen i Forsvaret enda noen prosent. I mars i år ble en magisk grense brutt. 10 prosent av alle soldater er nå kvinner.
Vanskelig. 17 jenter er født 1. januar 1997 i Norge. Linn Camilla Haugeng Svendby har vokst opp i et forsvarsfylke, med Rena som et militært sentrum, men 17-åringen ser ingen fremtid verken for seg selv eller for jenter generelt i Forsvaret.
– Det er en guttegreie. De passer bedre inn i Forsvaret enn jenter, mener 17-åringen, og begrunner det slik:
– Det er nok for fysisk vanskelig for jenter, tror jeg. Jeg vet ikke så mye om Forsvaret, men nok til at jeg ikke vil eller er interessert i å gjennomføre noen førstegangstjeneste, sier hun.
– Så teltliv og marsjer i Forsvaret appellerer ikke til deg?
– Nei, huff. Det kunne jeg ikke tenke meg. Jeg tror ikke jeg ville klart å gjennomføre en slik tjeneste, slår hun fast.
Landstillitsvalgt Grunde Almeland i Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) sier allmenn verneplikt er viktig – ikke for å tvinge jentene inn – men for å anerkjenne at kvinner er like verdifulle som menn for Forsvaret.
– Illusjonen om at Forsvaret er en «guttegreie» er noe vi aller helst ønsker å kvitte oss med, sier Almeland.
Sverige har avskaffet verneplikten. I Danmark trekkes det lodd om hvem som skal inn. I Finland derimot, må de aller fleste menn gjennomføre førstegangstjeneste.
Slutt i en fei
Er du svensk soldat, kan du slutte på dagen.
Frafallet av frivillige soldater under utdanning til den svenske forsvaret er høyt.
I 192. panserskytterkompani i Boden holder det svenske Forsvaret (Försvarsmakten) noen få i fulltidsstillinger:
■ 220 var innkalt til soldatutdanning.
■ 194 møtte opp første dagen.
■ 50 valgte å slutte i kompaniet eller bytte til annen jobb i den svenske hæren.
■ 100 valgte å avslutte delvis – de blir vanlige sivile og har repetisjonsøvelser i seks år.
■ 40 ble dimittert som følge av liten interesse eller skader i løpet av utdanningen.
Carl Gustav kanon.
– Jeg vurderte aldri å slutte. Ni måneders soldatutdanning er nyttig. Og så ligger det i familien, pappa jobbet i Forsvaret, forteller Martina Wassberger (23).
Men når du leser dette, er 23-åringen tilbake i en sivil stilling i farens firma etter å ha vært artillerist i CV-90 stormpanservogn det siste halve året. Der har hun hatt AK5 som personlig våpen og skutt mye med Carl Gustav rekylfri kanon.
– Det har vært «jättekul», sier 23-åringen.
Puss og sjekk. Det er oppbruddstemning i Boden, nord i Sverige. Panserskyttertroppen pusser våpen, gjør CV-90-vognene rene og pakker klær på rommene sine. Ni måneder tjeneste i Norrbottens regiment er over. Nå står mange foran et valg: Enten fortsette som heltids vervet soldat eller gå tilbake til det sivile arbeidsmarkedet og bli «tidvis soldat». Mange gjør det siste.
– Det blir deilig å slippe å dele rom med sju andre, innrømmer Johan Dahl (22).
Han vervet seg også i juni fjor og har tjenestegjort som ildgruppesjef på CV-90.
– Jeg visste ikke helt hva jeg ville. Samtidig så jeg Forsvaret som en del av mitt karriereløp.
Alle svensker burde gjennomføre ni måneder i Forsvaret, mener han.
I sommer skal han være reiseleder på̊ språkkurs i England, for ungdom mellom 14 og 17 år.
– Det er vel ikke så stor forskjell på̊ å lede dem og soldater i felt, sier Dahl.
Kort vei ut. Vil du ikke bli soldat i Sverige, er det bare å la være å melde seg. Men det kanskje mest spesielle ved den svenske soldatmodellen er muligheten til å si opp – nærmest på flekken. Under grunnutdanningen de tre første månedene har de vervede soldatene ingen oppsigelsestid. Går de lei og vil ut, ja da er det litt papirarbeid før man kan spasere ut porten og aldri mer komme tilbake. Har soldaten gjennomført tre måneders tjeneste og signert kontrakt for spesialutdanning i seks måneder, er oppsigelsestiden én måned. Flertallet i kompaniet vi besøkte i Boden, sluttet helt eller delvis før utdanningen var over.
– Å få satt opp en full bataljon med deltidssoldater kommer til å ta tid, men vi arbeider mot at det skal bli klart. Enn så lenge blir krigsorganisasjonen bemannet med utdannede soldater fra den gang vi hadde verneplikt i 2010, forteller kaptein Mathias Vainionpää i 192. panserskytterkompani.
Show-soldatene
De danske soldatene i Livgarden føler at de er til pynt. I alle fall i sommermånedene.
– Hjelper du meg?
Det hvite kryssbeltet til Atle Giöbel har vrengt seg, Rasmus Askman bretter det riktig vei. Fra naborommet rapper Eminem. Om få minutter er det oppstilling utenfor brakka på Rosenborg i København. Hvis skoene er blanke nok, og utstyret sitter som det skal, marsjerer de til Amalienborg for å vokte dronningen.
– Jeg har bare fått «godt puss» én gang, sier Simon Thor Danielsen.
– Rasmus har tolv! Og for hver femte «godt puss», får du en frivakt!
Rasmus Askman smiler.
– Jeg kommer fra Jylland, jeg drar ikke hjem så ofte. Da jeg begynte her, satt jeg i stedet og pusset utstyret, sier han.
Atle Giöbel har bare bjørneluen igjen. Han grer kjapt over hårene med en kam.
– Begynner det å regne, står hårene til alle sider!
– Om vi føler oss som turistattraksjoner? spør Danielsen og svarer selv:
– Ja!
Trekning. Den danske verneplikten er liten og basert på to ting: frivillighet og loddtrekning. Det fungerer slik: Alle menn møter opp på Forsvarets dag. Så trekker de et tall. Drøyt 4000 soldater skal hvert år inn til militær opptrening. Men hvis det ikke er nok frivillige, hentes soldater fra loddtrekningen.
– Trekker du én, må du som regel inn. Det kan hende du slipper hvis du trekker 500, sier Andreas Juell-Tangen i det danske Vernepliktsrådet.
– Men i Livgarden har vi nesten bare frivillige.
Drøyt 1000 soldater kommer til Livgarden. Først er det fire måneders opptrening, så fire måneders vakt. Det tjenestegjør også vernepliktige på Kongeskibet og i en hesteeskadron. Resten fullfører bare den fire måneder lange opptreningen.
En smakebit. Soldatene marsjerer gjennom Københavns gater. Livgardemusikken spiller, de er alltid med når dronningen er hjemme. Og på̊ Amalienborg venter 24 timers vakt.
– Er soldatene turistattraksjoner?
– De føler seg nok som det. I alle fall i sommermånedene og på dagtid, sier Andreas Juell-Tangen.
Han var i Livgarden før han ble landstillitsvalgt.
– Besteforeldrene mine kom og tok bilder av meg. Men å gå i militær uniform tilhører en annen tid, vennene mine er stort sett likegyldige. At du gidder, sier de.
– Det positive med førstegangstjenesten er at du lærer mye om disiplin. Du får gode verdier og lærer å lytte og møte i tide.
– I Norge er førstegangstjenesten minimum tolv måneder. Kunne den vært lenger i Danmark?
– Da måtte lønnen vært høyere. Og vaktbelastningen mindre, sier Juell Tangen.
– Fire måneder er ikke nok til å gjøre ungdommer til gode soldater. Målet er å gi soldatene en smakebit på̊ hva Forsvaret kan være. Og i dag søker omtrent halvparten seg videre.
Millionby. På Amalienborg Slott tar vaktkullet til Rasmus Askman over. Drøyt hundre ser på, en lærer og hans klasse marsjerer frem og tilbake på den åpne plassen.
– Noen ganger kan det være flere tusen mennesker her, sier Juell-Tangen.
– Merker dere at dere opererer i en millionby?
– Ja. Vi møter mange fulle dansker, i helgene. Det kommer noen fulle nordmenn også!
Alle må inn
I Finland står verneplikten fortsatt sterkt. Og klokka ni er soldatene i seng.
I Kyläjärvi skyte- og øvingsfelt i Nord-Finland tørrtrener befalsaspirant Juha Parkkila på å lede laget i angrep. Det er siste uke før påske, men snøen ligger fortsatt dyp, og soldatene løper til fots i furuskogen. De bruker også ferdigbygde skyttergraver. Bom-bom, roper instruktørene med oransje vester når de symboliserer granater som kastes i løpegrava.
Reservehæren. Parkkila er åtte måneder ut i sin førstegangstjeneste. Han svetter etter runden i stridsløypa, men senere skal soldatene skyte med skarpt i den samme løypa. Finland holder på sin egenproduserte rifle i 7,62 kaliber, den passer godt i de dype skoger hvor ei gren lett kan forstyrre kulebanen. Blå ballonger symboliserer fienden i løypa og må nedkjempes før de kan løpe videre.
– Jeg skal bli offiser når jeg er ferdig med 347 dagers verneplikt, men bare i reservehæren. Offisersutdanninga gir meg studiepoeng, og til høsten ønsker jeg å starte mine ingeniørstudier. Jeg tror heller ikke jeg passer som yrkesmilitær 24 timer i døgnet, sier 20-åringen fra Oulu-distriktet.
Få slipper. Han kan sammenliknes med en norsk UB-korporal, som tar befalsutdanning i førstegangstjenesten. Men til forskjell fra Norge har Finland en stor mobiliseringshær som fortsatt skal fylles opp og øves. Du dimitteres ikke for godt før du nærmer deg 60 år – i teorien i alle fall. Og særlig den eldre garde er stolt av de unge som velger å ta militær utdanning:
– Mange av de unge er mindre opptatt av forsvaret vårt. Men de litt eldre – som husker krigen og historien – har et annet syn. De blir veldig lykkelige hvis noen går inn i hæren. Og fortsatt er det bare en mindre andel av guttene, sier Juha Parkkila.
Alternativet er ett år i siviltjeneste. Eller fengsel.
Få kvinner. Fra 90-tallet kunne finske jenter velge frivillig militærtjeneste, men i Sodankylä er bare 15 av nesten 1100 soldater i Jegerbrigaden jenter. En av dem er Maria Tyni. 19- åringen begynte sitt militære liv i januar og tilhører en bombekastertropp. Hennes jobb er å observere granatnedslagene.
– Jeg har alltid ønsket meg militærtjeneste, og jeg synes ikke det er vanskelig å være jente i uniform. Vi har egne jenterom og venner og familie støtter meg. Og jeg er hjemme omtrent hver helg, røper Tyni.
Tidlig seng. I Finland er daglønna lav, bare 5,5 euro (cirka 45 kroner) for dem med kortest tjeneste (145 dager). Satsen dobles ved lengre tjenestetid. Til gjengjeld er offentlig kommunikasjon som buss og tog gratis for soldatene.
– Det er nesten ingenting å bruke penger på, alt er tilrettelagt for oss – vi går heller ikke på byen. Vi må gå i uniform i leiren og reiser på perm i uniform. Vi har bare tre timer fritid om kvelden, mellom klokka seks og ni. Da er vi ofte opptatt med trening eller lesing eller besøker soldathjemmet. Der er det wifi, sier Juha Parkkila.
Det er nemlig ikke internett på brakka, og alt klokka ni skal alle være i køya. Det er fortsatt disiplin i de finske rekker.
Supersoldaten
I 2214 er verneplikten for lengst avskaffet, tror fremtidsforsker Eirik Newth. I stedet vil man ha en egen krigerklasse med supersoldater.
Soldatene vil bli genetisk modifisert for å være sterkere, fryktløse og utstyrt med overlegen syn og hørsel. I tillegg er disse supermenneskene innkapslet i en uniform som går i ett med omgivelsene, stopper kuler og leger skader. Det spår i hvert fall fremtidsforsker Eirik Newth.
– Nanoteknologi vil være den største revolusjonen innen militærteknikk. Det vil gripe inn i alt som omgir oss som uniform, kjøretøy, våpen, medisiner og kommunikasjon. Dessuten vil det gi oss mulighet til å forandre soldaten til en kyborg som er halvt menneske/halvt maskin, sier han.
Nanouniform. Eirik Newth er astrofysikeren som har gjort det til et levebrød å synse om fremtiden. Til F forklarer han hvordan en norsk soldat vil se ut om 200 år.
– Jeg tror vi etter hvert kan få ulike kategorier av mennesker utfra hvilke valg foreldrene gjør før barna blir født. Det er derfor ikke utenkelig at det utvikler seg en egen krigerkaste. En slik tanke virker fremmed i dag, men historisk har man flere tilfeller av dette for eksempel fra Sparta eller India, sier han.
Det nye blir at man har mulighet til å skreddersy DNA-et til soldatene ved å bruke gener fra idrettsutøvere. Det gjør soldatene mer muskuløse og med forsterket immunforsvar. I tillegg vil utviklingen innen nanoteknologi gi mulighet for å koble datamaskiner direkte til hjernen.
– Små nanotråder i hodet på̊ soldaten vil gjøre det mulig å kommunisere direkte med uniformen. Denne består av bittesmå maskiner som gjennomsyrer stoffet og samler informasjon om miljøet rundt og forandrer farge akkurat som en kameleon. Nanouniformen vil kunne oppdage prosjektiler og absorbere energien fra disse. Den vil derfor være skuddsikker uten at man trenger bære tunge kevlarplater, forklarer Newth.
Prosjektiler. Selve materialet i uniformen ser Newth for seg som et tjukt stoff som ligner en blanding av lær og metall. På hodet vil dagens «pottehjelm» erstattes av en mer smidig nanohette som kan trekkes over hodet og beskytte mot giftgass eller bakterier.
– Man har allerede begynt å forske på kontaktlinser som gir informasjon rett inn på øyet. Sammen med digitale tatoveringer som er sensorer i huden gir dette informasjon soldaten trenger om sin egen tilstand og omgivelsene, sier Newth.
Mye av det som beskrives, fremstår som tatt rett ut av en science fiction-film. Men våpenet som soldaten bærer vil dagens vernepliktige kjenne igjen.
– Jeg tror fortsatt man vil bruke våpen som skyter prosjektiler. Men dette vil være smarte prosjektiler med ulike typer ammunisjon som kan overvelde en nanouniform. Våpenet blir biometrisk og gjenkjenner personen som holder det. På̊ den måten kan ikke fienden plukke det opp igjen, sier Newth.
Robothær. Teknologien soldaten er utstyrt med, vil kreve en batteripakke som bæres som en ryggsekk. Men alt annet utstyr vil transporteres av roboter. Soldaten vil nemlig operere sammen med en sverm av førerløse maskiner: Alt fra roboter på fire bein som transporterer utstyr, til små insektlignende droner som fungerer som speidere.
– Man må lage robuste systemer slik at dersom en del blir hacket, vil det ikke spre seg og slå ut hele nettverket. Datasikkerhet er viktig i dag. Tenk da hvor viktig det blir når datamaskinen er koblet direkte til hjernen.
– Hvordan ville dagens vernepliktige klart seg mot denne fremtidssoldaten?
– Stakkars dem, ler han.
– De ville ligget på bakken før de visste hva som traff dem. Det blir det samme som å sette dagens soldater opp mot dem som kjempet ved Waterloo med musketter og fargerike uniformer. Rått parti, med andre ord.
